Fra gamle strømper til nye sokker

Om få dager kommer min nye bok "Sokker fra hele Norge" i handelen. Den har mye til felles med min forrige bok.

Igjen er vi på reise gjennom Norges land, men denne gang skal vi bli varme på bena. Her finner du spennende historier om opphavet til de forskjellige sokkene, arkivbilder fra museer rundt omkring i landet, og 41 oppskrifter på sokker til hele familien.

  Hallingdalsokker. Foto: Guri Pfeiffer.

Hallingdalsokker. Foto: Guri Pfeiffer.

Jeg er mer enn alminnelig opptatt av gamle tekstiler. De kan være gulnet av elde, hullete og slitt, kanskje også litt møllspist – likevel blir jeg fascinert. Bak hvert eneste plagg ligger timevis med arbeid. Før man kunne begynne å strikke måtte ulla kardes og spinnes til tråd. Kanskje skulle den også farges. En øvet spinnerske bruker ca. en time på å spinne 100 gram garn. Rensing og vasking av ulla tar enda lengre tid.

  Lange blondestrømper.

Lange blondestrømper.

Vinterstid var det lite lys inne. Kanskje hadde de bare lyset fra peisen å se i, eventuelt et lite talglys å hjelpe seg med. Hanna Winsnes anbefaler i 1868 tjenestepikene å strikke hvis de ikke har lys til arbeidet: ”Når du sitter oppe og venter dit Herskab, da vil jeg raade dig til at arbeide for dig selv heller end at sitte ørkesløs, eller ogsaa at læse i en god Bog. … Formodentlig negtes du ikke Lys ved saadanne Anledninger, allerhelst naar du bede derom, og skulde du end negtes Lys, saa kan du dog Strikke.”

  Rosestrømper fra Asker. Foto: Guri Pfeiffer.

Rosestrømper fra Asker. Foto: Guri Pfeiffer.

Likevel ble det skapt utrolig vakre tekstiler – både sårt trengte hverdagsklær og vakkert dekorerte klær til fint. Plaggene man laget til konfirmasjon og bryllup ble siden brukt ved høytidelige anledninger, kanskje også når man skulle i kirken på søndager. Ble fintøyet slitt, gikk det over til å bli hverdagstøy. Og når det ikke lenger gikk an å stoppe og lappe, ble fillerestene levert til ullvarefabrikkene som dukket opp på slutten av 1800-tallet. Kanskje fikk man noen øre, eventuelt nytt garn av sjoddy i retur. Derfor er det få gamle tekstiler som er bevart.

  Oslosokker.

Oslosokker.

I denne boken har jeg prøvd å lete frem noen av de strømpene fra fordums tid som fortsatt finnes – både i museenes samlinger og i privat eie. Og jeg har funnet en rekke godt gjemte skatter. Ved å lage denne boken håper jeg å kunne formidle noe av den tekstilkunnskapen våre formødre og enkelte forfedre satt inne med. Dette er kulturhistorie og kvinnehistorie fra vårt eget land – kunnskap jeg mener er viktig i en globalisert tid.

  Trøndersokker. Foto: Guri Pfeiffer.

Trøndersokker. Foto: Guri Pfeiffer.

Enkelte distrikter har hatt sterke, særegne tradisjoner. I arbeidet med denne boken har jeg blant annet blitt bevisst hvor dyktig de var særlig i Telemark og Agder til å strikke strømper i fletteteknikk. Garnet er så tynt, og teknikkene så avansert, at det er vanskelig å gjøre det etter i dag. Andre steder har man laget strømper med de fineste stripekomposisjoner eller åttebladsroser. I Numedal har såkalt byggkornbinding vært mye brukt – en morsom teknikk som nesten er glemt. Jeg har bevisst jobbet meg gjennom alle landets fylker. Noen steder har det vært så mye spennende at det har vært vanskelig å velge. Andre steder har tilfanget vært mindre.

  Flettestrømper fra Tinn. Foto: Guri Pfeiffer.

Flettestrømper fra Tinn. Foto: Guri Pfeiffer.

Du finner flest damesokker, men også par til barn og herrer i denne boken. Noen av strømpene er raske å strikke, andre krever tid og tålmodighet. Mitt mål har ikke vært å kopiere tekstilene 100 prosent, selv om de fleste strømpene er inspirert av gammelt materiale. For meg er det viktigere å ta vare på mønstringer og detaljer, og gjøre fortidens strømper til anvendelige plagg også i dag.

Det går fort til jul! I en kort periode fremover vil det være mulig å bestille min nye bok SOKKER FRA HELE NORGE med en personlig hilsen fra meg. Send din bestilling til liv.gronback@cappelendamm.no – og husk å angi hvilket navn jeg skal skrive en hilsen til. Boken koster kr 379 i butikken, men du får den for kr 331 som er maksimal rabatt, og den sendes gratis hjem til deg uansett hvor i landet du bor. Skal vi rekke å sende deg boken før jul, må du sende din bestilling senest 10. desember.

Og har du lyst til å ta en titt, kan du se noen sider her: http://bit.ly/2iYLZ5Y

Forside lav.jpg

Slik strikker du sikksakkmasker

Noe av det som er så spennende ved å lete frem gamle strikkeplagg, er at jeg stadig oppdager nye mønstringer eller nye teknikker. Særlig teknikkene synes jeg det er fascinerende å studere.

  Votter fra Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane.

Votter fra Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane.

Et av votteparene jeg fant da jeg samlet inn materiale til boken "Votter. Strikkemønstre fra hele Norge", var dette morsomme, rare paret her. Det tilhører samlingen på Sunnfjord museum i Førde. Disse vottene og et par til - samt en uferdig vott - kommer sannsynligvis fra Jølster.

Vottene er svært annerledes enn de som vanligvis strikkes i Norge, og jeg brukte litt tid på å finne ut hvordan de var laget. Det er en kombinasjon av rette masker, vrange masker og noe jeg har kalt sikksakkmasker. Maskene bytter plass, de krysser hverandre ikke slik som i vanlige fletter. Vottene er strikket frem og tilbake, men sikksakkmaskene kan også strikkes rundt.

Oppskrift på vottene finner du i boken min, og der har jeg valgt å bruke grønt garn. De ser litt store ut på den lille jenta, men det er fordi det er en damevott. Siden den blir veldig elastisk, sitter den godt på hånden.

  Fra boken "Votter. Strikkemønstre fra hele Norge" av Nina Granlund Sæther.   Foto: Guri Pfeiffer.

Fra boken "Votter. Strikkemønstre fra hele Norge" av Nina Granlund Sæther. Foto: Guri Pfeiffer.

Rett før jul fikk jeg besøk av jentene bak To pinner, Thea Leivestad og Mette Hjerpseth. To pinner er en YouTube-kanal med egenprodusert innhold om strikking og strikkerelaterte ting. Hver tirsdag kommer en ny film - og i filmen fra 3. januar viser jeg hvordan du strikker disse maskene og forteller en del om vottene jeg har rekonstruert og designet.

FullSizeRender-2-kopi.jpg

Her har jeg strikket sikksakkmasker og vrange masker. Du må altså legge opp et antall masker som er delelig med tre. De to første strikkes i sikk og sakk, og den tredje strikkes vrangt. Teknikken kan for eksempel brukes som erstatning for vanlig vrangbord. Nedenfor finner du hele videoen hvor du altså kan se hvordan dette gjøres.

Strikketips: Unngå irriterende fargefeil

Har du noen gang fått irriterende feil i strikkeplagget ditt selv om du har strikket riktig? Selv om du følger mønsteret til punkt og prikke, ser du at noe har blitt galt - uten at du helt kan sette fingeren på hva som skjer og hvorfor.

Se nøye på puten nedenfor. Den strikket jeg for noen år siden (mønsteret finner du i boken Putefest). Over bokstavene Oslo ser du tydelig at det blir en rar stripe, at noe ikke stemmer.

  Ser du fargefeilen over bokstavene?

Ser du fargefeilen over bokstavene?

Det som skjer, er at mønsteret forandrer seg hvis man er uheldig og krysser trådene på baksiden av arbeidet.

Når man strikker mønster med to farger, vil den ene tråden være dominant. Jeg pleier å holde begge trådene over venstre pekefinger. Her har jeg hatt den lilla tråden til venstre og den grå tråden til høyre på fingeren. Men så plutselig har trådene byttet plass uten at jeg har oppdaget det. Da puten var ferdig, ble det veldig synlig.

  Feilen skyldes at den lilla og den grå tråden har byttet plass på fingeren.

Feilen skyldes at den lilla og den grå tråden har byttet plass på fingeren.

Som du ser av bildet er det altså ikke strikket feil. Annenhver maske er strikket med lilla og med grått, men nederst er den lilla tråden dominant. Og når de bytter plass på fingeren, er det plutselig den grå som blir dominant.

Så mitt strikketips er å passe nøye på så mønstertrådene på baksiden ikke bytter plass. Her ser du baksiden av en kofte jeg jobber med nå. Unngår du at trådene krysser seg, unngår du også irriterende fargefeil. Det er altså noe i det gamle ordet om at arbeidet skal være like pent på vrangen som på retten.

  Unngå at trådene på baksiden av arbeidet bytter plass.

Unngå at trådene på baksiden av arbeidet bytter plass.

Vil du ha flere strikketips? Følg med på min Facebookside Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Slik strikker du sammen skuldrene på et plagg

Å få skuldersømmen på en kofte eller genser pen, er ikke alltid like lett. Masker man sammen etter å ha felt først, kan sømmen lett bli litt klumpete. Og syr man uten å felle, kan det være vrient å holde orden på maskene. En langt enklere metode - som gir et pent resultat - er å strikke sammen plagget.

strikkesammen1

Når bolen er ferdigstrikket, setter du halsmaskene på en tråd. Finn så sidene i plagget. La rundpinnen sitte i. Vreng arbeidet og legg strikkepinnene parallellt. Du trenger nå en hjelpepinne. Strikk gjennom en maske fra hver pinne, først en gang og så en gang til. Fell så på vanlig måte ved å løfte første maske over den andre. Fortsett videre med å strikke en maske fra hver pinne sammen, løft første maske over den andre og så videre - slik du gjør når du feller.

strikkesammen2

Det kan være lurt å sjekke at mønsteret stemmer. Fortsett videre til halsmaskene, og avslutt. Strikk den andre skulderen sammen på samme måte.

strikkesammen3

Vreng så arbeidet - og se hvor fint det har blitt. Sømmen blir helt jevn, og den synes nesten ikke.

strikkesammen4

Samme teknikk kan også brukes under ermene. Hvis du strikker rundfelling eller raglanfelling skal du som regel sette av 10 m i siden til ermer, og tilsvarende midt under ermet. I steden for å sy sammen med maskesting når du monterer, kan du altså legge arbeidet rette mot rette og strikke maskene sammen.

Slik kan du lage pen hals

Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser. Mønsteret er tilgjengelig på Ravelry >>

SetesdalLove

Først fant jeg frem en sommerkjole jeg liker utringningen på særdeles godt. Den er akkurat passe stor og passer min fasong. Så brettet jeg et  A3-ark dobbelt og la det inn i plagget - og tegnet av. Først foran, og så bak.

Hals1

Når man lager mønster på denne måten, er det viktig å kontrollere at det er blitt symmetrisk om midtaksen. Brett arket dobbelt, og klipp bort eventuelle ujevnheter. Marker "midt foran" og "midt bak", samt skuldersømmen. (Husk at mønstermalen kan brukes flere ganger.)

Hals2

Når du har presset genseren lett, må du finne midt foran på plagget og markere dette med en hjelpetråd.

Hals3

Legg så mønstermalen på strikkeplagget, og fest med knappenåler. Midt foran på malen må stemme over ens med midtmasken på genseren.

Hals 4

Sy forsting langs mønstermalen med en kontrastfarge.

Hals5

Når du er ferdig på forsiden, gjør du tilsvarende bak.

Hals6
Hals 6

Fjern papirmalen, og sy med symaskin oppå tråden, eventuelt helt inntil den. Jeg foretrekker flerstingssik-sak, og syr to sømmer oppå hverandre for å være helt sikker på at maskene ikke glir ut. Bruk eventuelt vliselin på baksiden.

Hals8

Hvis plagget har isatte ermer, slik som denne, syr du nå rundt ermehullene. Og så syr eller masker du sammen plagget på skuldrene.

Hals 9

Klipp så ut halsen etter den røde tråden.

Hals10

Neste oppgave er å plukke opp masker til vrangborden. Gjør det ca. 0,5 cm på utsiden av markeringstråden. Bruk en heklenål, og træ maskene inn på strikkepinnen etter hvert. Midt foran er det lett å se hvor man skal finne maskene, på sidene er det litt mer vrient. Det er vanlig å plukke opp tre masker pr. 4 rader i høyden. Bruk skjønn.

Hals11

Når du har plukket opp masker rundt det hele, må du kontrollere at det ser riktig ut. Strikk så halskant slik oppskriften sier.

Hals12

Kanten på denne genseren er dobbel. Da får man skjult sømmen og den frynsete klippekanten. Når kanten er ferdig strikket, syes den fast med løse sting slik at de ikke strammer når du trekker genseren over hodet.

Hals 13

Voila: Da gjenstår det bare å presse arbeidet lett en gang til.

Hals14