Stoffavhengig

Jeg må bare innrømme det: Jeg er hekta på stoff. Derfor ba jeg min bror kjøpe med ekte vare da han var i Thailand for noen år siden. Det ble et par kilo - med nydelig blå thaisilke. Siden har jeg fått andre til å smugle stoff med i bagen også, og da jeg var i Kina for et par år siden gikk jeg nesten amok. Jeg sprengte både kofferten og stoffbudsjettet. I fjor kom jeg over en meget velassortert forretning med de utroligste silkestoffer i Stockholm. Selvsagt måtte jeg handle. Da ble det knallrød indisk silke i metervis. Ideene om hva jeg skal bruke stoffene til er mange, men tiden er knapp. Planen var å sy kjole og jakke, men har ennå ikke kommet så langt. Synes også det er litt skummelt å klippe i stoffene. Derfor har jeg bunker med kostbar silke liggende. Og jeg har en mistanke om at de blir liggende litt til.

Men det er ikke bare silke jeg tenner på. Herlige bomullsstoffer gjør meg også forelsket. I fjor kjøpte jeg en kostbar skjorte til min sønn - med klar beskjed om at jeg ville arve den når den er utslitt eller ikke lenger passer. Da skal den få nytt liv! Det er en blå- og hvitstripet klassisk herreskjorte med noen litt mindre klassiske blå blomsterdekorasjoner trykket på. Husket skjorta da jeg tittet inn i klesskapet hans i går, og synes fortsatt stoffet er magnifique't.

Akkurat nå leter jeg  etter stoffer med rosa og røde roser. Det er mye å velge mellom, men jeg synes likevel det er langt mellom perlene. Men så kan jeg plutselig komme over noe helt spesielt som får meg til å åpne lommeboka på vidt gap. Kommer jeg over noe som er stripete, rutete, blomstrete eller prikkete så kan det nok være jeg tilegner meg det også. Hva jeg skal med det? Nei, si det. Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Et eller annet surrer bak i bakhodet. En dag får jeg ånden over meg - og da er det godt å ha noe å ta av.

Gardinsøm uten søm

Ferdigsydde gardiner fra Ikea måtte legges opp. I pakken fulgte det med limbånd. Alt man trengte var et strykejern. I utgangspunktet var jeg skeptisk; jeg er tross alt et et petimeter når det gjelder teknisk utførelse. På den annen side virket det fristende å prøve. I brosjyren stod det nemlig at hvis båndet løsner under vask, er det bare å stryke det fast igjen.

Transient

Enten man skal legge opp gardiner, bukser eller skjørt i tynne stoffer, kan det være vanskelig å få det pent. Selv ørsmå sting og håndsøm har det med å synes på retten. Jeg ble derfor positivt overrasket; limbåndet gjorde fallen helt usynlig. Jeg fulgte bruksanvisningen som fulgte med sånn nogenlunde, og strøk først opp gardinen til riktig lengde. Klippet så av overflødig stoff. La limbåndet inn under bretten, og strøk det fast. NB: Unngå for all del å stryke direkte på båndet. Det blir bare kliss.

Transient
Transient
Transient

Som man reder...

Kan man forvente at 20 år gamle sønner klarer å sy gardiner selv? Tja.

Håndarbeidsglad som jeg er, har jeg i alle år prøvd å påvirke mine barn til å lage ting selv. Vi har blant annet tovet, strikket, heklet og sydd. Vi har også holdt på med langt mer maskuline aktiviteter som blant annet å spikke, lage taustiger vi kunne klatre i og bygge hytter.  Eldstemann var ikke gamle knerten før han fikk egen kniv, og han lærte seg raskt å bruke den. Det ble laget både spretterter og seljefløyter, og han var ikke snauere enn at han satte i gang med storproduksjon av sistnevnte rett før 17. mai et år han gikk på barneskolen. De ble solgt til venner og kjente for 30 kroner stykket, og innbragte en god slump penger.

Tross iherdige forsøk på å lære bort strikkingens edle kunst, var det nok de mer maskuline aktivitetene som falt best i smak hos eldstemann. Han klarte til slutt å strikke seg et par pulsvarmere, husker jeg. De var røde.

Transient

For ikke mange uker siden dukket det som skulle bli et skjerf opp. Det ble nok i snaueste laget. Kanskje ikke så mye å ta vare på, det er jo grenser for hva man skal gjemme. Men jeg klarte å forevige arbeidet før det forsvant ut av huset. Fordelen med bilder er at de tar utrolig liten plass.

Symaskinen ble også testet ut en periode, og jeg mener det finnes en pute eller to her i huset som poden laget helt på egenhånd. Mener også å huske at han behersket maskinen ganske bra. Men så var det de gardinene da. Nå som han har flyttet for seg selv, har han funnet ut at han trenger gardiner. Både for å dempe støy og for å gjøre det litt hjemmekoselig. Vi har derfor vært på Ikea og handlet.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at han kunne ordne opp i dette selv. Men ferdigsydd er ikke alltid ferdigsydd. Stoffet må falles opp. Og til det ene vinduet kjøpte vi bare stoff. Her må jarene syes inn og gardinbånd festes om resultatet skal bli tilfredsstillende etter mors standard. Er ikke helt sikker på at han fikser alt på egenhånd.  Har derfor mistanke om at dette blir min oppgave. Som man reder, ligger man!

Praktisk kunnskap må belønnes

Teoretisk kunnskap er langt mer verdsatt enn praktiske ferdigheter. Det bærer norsk skole i dag sørgelig preg av. Før i tiden kunne de terorisvake være konger i gymsalen eller på sløyden. I dag er det vanskelig å hevde seg i kunst og håndverk, som faget nå heter, selv selv om man er både kreativ og fingernem hvis man ikke har oversikt over viktige kunstnere og formgivere. Og i gym må man svare godt på de teoretiske prøvene om kroppens fysikk og biologi for å oppnå femmere og seksere. Sliter man med å lese kan det bli vanskelig, og karakterene blir så som så. Teori er vel og bra, men jeg synes det teoretiske vektlegges for mye i dagens skole. Ingen lærer å svømme av å lese i en bok. Skal man lære å sykle må man også praktisere. Det finnes faktisk en god del kunnskap som ikke kan overføres teoretisk. Vi har for eksempel en fantastisk båtbyggertradisjon her i landet. I mer enn 1 000 år har vi bygget sjøgående fartøy i verdensklasse. Håndverkeren vet hva som gjør det ene emnet mye bedre enn det andre selv om det er vanskelig å forklare. Det kan være måten treet har vokst på, fibrenes retning, vedens tyngde eller kanskje en kombinasjon av flere ting. Dette er såkalt handlingsbåren kunnskap, og kan ikke formidles gjennom bokstaver. Den erverves gjennom erfaring.

Mange vil synes jeg er bakstreversk som synes broderi og strikking er verdifulle skolefag. Men kreativitet er en forutsetning for forandring og fremskritt. Også finmotorikk læres når man strever med nål og tråd eller svette strikkepinner. Finmotorikk er essensielt hvis vi vil ha dyktige tannleger og kirurger i fremtiden. I tråd med våre ønsker om et perfekt utseende er det enda viktigere enn før at legene behersker både skreddersøm, prydsøm og kunststopping.