Husflid er bra, men er det viktig?

Er husflid viktig?

I forbindelse med Norges Husflidslags landsmøte på Hamar denne helgen, er jeg blitt utfordret av Norges Husflidslag: Husflid er bra, men er det viktig?

Bunader - slik Adolph Tidemand så dem

I mer enn 30 år reiste Adolph Tidemand rundt i Norge. Med knivskarpt blikk observerte han menneskene han møtte og klærne de brukte. Og med kjærlighet skildret han dem.

  Pige fra Bolkesjö, Gransherred i Øvre Tellemarken, 26. juni 1844. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Pige fra Bolkesjö, Gransherred i Øvre Tellemarken, 26. juni 1844. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Den første reisen la han ut på i 1843. Da var han 29 år gammel. Den siste gjorde han altså mer enn 30 år senere, i 1874, to år før han døde.

Tidemand så det som en kulturhistorisk oppgave å formidle "dette kraftige Naturfolks Karakter, Sæder og Skikke, som Ingen før havde bearbeidet dette saa rige Felt; og allerede var mangen ærværdig Skik gaaet af Brug, mangen skjøn Nationaldragt ombyttet med latterlig uskjønne nye Moder."

  Kirsti Olsdotter, Heddal - kanskje datter av Ole Bjørnson og Kirsti Hansdotter fra husmannsplassen Rauland under gården Stivi i Heddal. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC.

Kirsti Olsdotter, Heddal - kanskje datter av Ole Bjørnson og Kirsti Hansdotter fra husmannsplassen Rauland under gården Stivi i Heddal. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC.

Selv synes jeg akvarellene hans er utrolig vakre. Noen av dem er så detaljrike at man nærmest kan kopiere broderiene.

Sommer etter sommer reiste Adolph Tidemand rundt i store deler av Sør-Norge. Skissebøkene hans, som disse bildene er hentet fra, er i dag samlet i Nasjonalmuseet. Tegningene, akvarellene og de små oljebildene ble utgangspunkt for bildene han senere malte i sitt atelier, og som ble voldsomt populære hos et bredt publikum. De fleste kjenner Brudeferden i Hardanger, som han malte sammen med Hans Gude.

  Brudekone Dønaat Anfinnsdatter Opheim og Ranveig Andersdatter Kvåle. Voss 26. juni og 1. juli 1855. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC.

Brudekone Dønaat Anfinnsdatter Opheim og Ranveig Andersdatter Kvåle. Voss 26. juni og 1. juli 1855. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC.

Bildene som Tidemand laget er i dag viktig studiemateriale for alle som jobber med bunader og folkedrakter. Men de kan også være en rik inspirasjonskilde for alle som er interessert i bunadenes opprinnelse. Her kan man studere snitt, stoffer og farger - slik de ble brukt opprinnelig.

  Niri Knutson Vangestad, Flesberg 24. juni 1844. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Niri Knutson Vangestad, Flesberg 24. juni 1844. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Tidemand gjengir noen av menneskene han møter i helfigur forfra. Andre ganger ser vi dem fra siden - eller også bakfra.  Ingen detaljer unngår hans øyne. Noen ganger gjengir han bare en enkel liten draktdetalj, som for eksempel broderiet på en vadmelsstrømpe. Ofte beskriver han også hva han ser.

  Hitterdalsk Strømpe for NB Fruentimmer. Kvinnestrømpe av mørkeblått tøy med rosesøm. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Hitterdalsk Strømpe for NB Fruentimmer. Kvinnestrømpe av mørkeblått tøy med rosesøm. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Tidemand besøkte Hardanger mange ganger. Det finnes derfor mange bilder fra Kvam. Et av dem er Kyrkjekledd kone med kvammaskaut fra 1843. 

  Kyrkekledd kone med kvammaskaut, datert 23. august 1843 fra Vigöer (Vikøy) i Hardanger. Foto: Nasjonalmuseet / Anne Jarre. CC-BY-NC

Kyrkekledd kone med kvammaskaut, datert 23. august 1843 fra Vigöer (Vikøy) i Hardanger. Foto: Nasjonalmuseet / Anne Jarre. CC-BY-NC

Tidemand synes å ha vært veldig opptatt av hodeplaggene. På et av bildene sees en kone som sitter og feller et kvammaskaut. Teknikken er så å si glemt i dag. Derfor har Norges Husflidslag satt felling av skaut på sin rødliste. Nå har husfidslag, bygdekvinnelag og Hardanger folkemuseum gått sammen om å redde det gamle håndverket. Ingebjørg Byrkjeland (84) i Kvam er den siste erfarne skautefeller her i landet, og heldigvis vil hun dele kunnskapen sin i håp om at håndverket kan overleve. 

  Bondekone fra Vikøy, 1873. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Bondekone fra Vikøy, 1873. Foto: Nasjonalmuseet CC-BY-NC

Det nærmer seg 17. mai og forestående styking av bunadskjorte. Mine tips får du her >>

Ellers må du gjerne følge meg på Facebook: Hjertebank Nina Granlund Sæther. Der prøver jeg å formidle litt av det jeg holder på med, enten det er strikking, broderi eller annet håndarbeid.

  Aagot Knutsdatter Mykin og Astrid Knutsdatter Hell, Hallingdal 1849. Aagot har jentedrakt, slik Tidemand har notert på arket. Ellers kan man se av pannelinet at hun er ugift. Astrid har hette, som er den særpregete konehodebunaden i distriktet. Foto: Nasjonalmuseet / Anne Jarre CC-BY-NC

Aagot Knutsdatter Mykin og Astrid Knutsdatter Hell, Hallingdal 1849. Aagot har jentedrakt, slik Tidemand har notert på arket. Ellers kan man se av pannelinet at hun er ugift. Astrid har hette, som er den særpregete konehodebunaden i distriktet. Foto: Nasjonalmuseet / Anne Jarre CC-BY-NC

Håndplagg fra Setesdal

Denne sommeren har jeg besøkt Setesdal to ganger. Og jeg har lagt igjen rikelig med penger hos Setesdal Husflid i Valle. Blant tingene jeg kjøpte med meg var et par nydelige strikkede mufler, eller halvvanter om du vil, med vakre broderier på.

setesdal1

Muflene brukes tradisjonelt til bunaden, men jeg har ingen bunad fra distriktet, og i dag hadde temperaturen krøpet ned til 1 grad og da var det fristende å ta de på. Jeg synes broderiene er utrolig vakre. De sterke fargene og det nydelige hjertemotivet gjorde meg glad hele veien til togstasjonen.

Setesdalsmuseet har en rekke vakre håndplagg i sine samlinger. I forbindelse med den nye strikkeboken jeg arbeider med (og som kommer ut på Cappelen Damm første uken i januar), fikk jeg lov til å dukke ned i museets magasin. Man kan bli stum av mindre.

setesdal2

Vanter og mufler er dekorert med de vakreste broderier i sterke farger.

Det er rart å tenke på at mange av disse plaggene er laget i en tid da man hadde mer enn nok med å livberge seg selv og familien. Hardt arbeid fylte det meste av dagen. Og på kveldstid var det lite lampelys. Likevel var det overskudd til å leke med garn og tråd.

setesdal3


setesdal4
setesdal5

Har du lyst til å lage noe lignende, kan du bruke babygarn til broderiene. Det ligner på løyegarnet som ble brukt før i tiden. Setesdal Husflid har noe garn som er spesialfarget - blant annet den sterke rosafargen som går igjen i mange av broderiene. Og hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan jeg anbefale Heidi Fossnes' bok Vakre håndplagg til bunader og folkedrakter. Der finner du en rekke oppskrifter.

Vil du vite mer om strikkeboken min og andre ting jeg holder på med, kan du følge meg på Facebook. Gruppen heter Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Søljehull i bunadskjorta

17. mai nærmer seg med stormskritt. Jeg holder på med de siste forberedelsene. Min sønns bunadskjorte skal strykes om litt. Akkurat nå syr jeg maljer på min datters bunadliv. Beltestakken var ferdig til en konfirmasjon i høst, og nå skal den 17.mai-innvies.

For å unngå mange stygge hull i skjorta etter nålene fra søljene, har jeg sydd små runde knapphull. Da vet hun hvor søljene skal inn, og skjorta holder seg forhåpenligvis pen.

sølje

Først fant jeg ut hvor søljene skulle sitte. Så brukte jeg en litt kraftig nål og stakk gjennom stofflagene. Deretter gikk jeg over til en tynn strikkepinne. Og så stakk jeg gjennom med en tykkere strikkepinne. På den måten fikk jeg et fint lite hull uten å slite trådene og ødelegge stoffet.

Deretter sydde jeg noen få knapphullssting rundt hullet med hvit lintråd.

Til slutt stakk jeg strikkepinnen opp og ned i hullet noen ganger til. Og sim sala bim: Bunadsøljene har fått søljehull i skjorta.

Jeg antar at hullene vil trekke seg sammen igjen ved vask, men da er det bare å hente frem strikkepinnen på nytt.

Tips om metallknapper i kofter

Enten man velger sølvknapper, tinnknapper eller knapper av gamle mynter, kan de bli litt tunge. Vekten på knappene gjør det vanskelig å sy dem pent fast i kofta. Det kan derfor være lurt å bruke et bånd.

FanaHerreHvit

Det var da jeg hadde strikket hvit fanatrøye til min sønn jeg begynte å plundre. Jakken har hele 10 sølvknapper i fronten, og de ble ikke sittende pent. Men så leste jeg i boken Fanatrøyer fra Fana husflidslag at man kunne bruke et bånd.

Teknikken er ganske enkel. Man trykker knappen igjennom tekstilen der man vil ha den, og så trær man et bånd gjennom hullet på baksiden. Når man har fått på plass alle knappene, syr man fast båndet med små sting.

knapper

Teknikken har mange fordeler. Vekten fra knappene blir fordelt over et mye større område. Knappene blir derfor sittende penere. Og sjansen for å miste dem er langt, langt mindre. Det er jo en fordel når knappene er dyre.

FanaHerreHvit

I Bergens-området var hvit strikkejakke i rillestrikk søndagsplagg og stasplagg for menn fra midten av 1800-tallet og nesten frem til vår egen tid. Med broderte bukseseler til er den et fint alternativ til vanlig bunad. Oppskriften finner du på Ravelry >>

Knappene jeg har brukt her kalles Holbergknapper. Det er kopier av mynter fra 1700-tallet som er slått til knapper. De kan kjøpes på Husfliden i Bergen.

Stor var gleden før jul da jeg oppdaget at det var mulig å få knapper laget av mynter fra min egen barndom. Den lille bedriften Fat og fe utenfor Sandefjord lager og selger myntknapper. Toøringer, femøringer, femtiøringer og kronestykker er forvandlet til morsomme bruksgjenstander.

knapper

Knapper av gamle femtiøringer ble derfor det naturlige valget da jeg strikket Regine-kofta til min datter i jula. Dette mønsteret kan også kjøpes på Ravelry.

Reginekofte

Først sydde jeg knappene i på vanlig måte, men ble ikke særlig fornøyd. Så husket jeg hvordan jeg hadde gjort det på Fanatrøya til min sønn. Da var det bare å sprette opp igjen alle sammen og begynne på nytt.

knapperReginekofte

Knappene ble trykket på plass, og så var det bare å træ båndet igjennom hullene. Fordi det var juleferie og stengte butikker, brukte jeg et bånd jeg hadde liggende. Det var noen mm for bredt, men gjorde allikevel nytten. Når alle knappene er på plass, fester man båndet med knappenåler. Og så syr man det fast med små sting.

 

Stryking av bunadskjorte

Det skal visstnok være vanskelig å lære gamle høner å verpe. Enda vanskeligere er det å lære noen å sykle eller svømme ved hjelp av bokstaver. Enkelte ting læres kun gjennom praktisk øvelse. På godt norsk: "Learning by doing", eller handlingsbåren kunnskap som det også heter. Og først når man har gjort det samme omigjen og omigjen en rekke ganger, blir man god. Det har jeg skrevet om tidligere, fordi jeg synes dagens skole legger alt for liten vekt på praktisk opplæring. Jeg har ikke noe ønske om at dagens oppvoksende slekt skal ha stryking som skolefag, men stryking er en sånn greie man ikke blir god til hvis man ikke praktiserer. Og hvis man ikke er så opptatt av glatte snipper og stive brettekanter ellers i året, forstår jeg at mange gruer seg til 16. mai. Stryking av bunadskjorter og tilbehør er nemlig den ultimative testen på en husmors eller husfars dyktighet. Rynker, bretter og legg gjør at de fleste av oss kvier for oppgaven. Det er imidlertid noen små knep som gjør strykingen lettere, og jeg skal forsøke å formidle dem:

Transient

Pass på at skjorten er ren. Har den ligget lenge, kan det være lurt å skylle den opp før du går i gang. Skjorter som er blitt gule kan blekes i solen. Heng den rett og slett til tørk på klessnor ute. Er det snø på bakken, blir stoffet raskt kritthvitt. Har snøen smeltet tar det litt lenger tid.

Dynk skjorten med rent vann, og la plagget ligge i en plastposte noen timer (gjerne natten over) til det slår seg. Noen mener en natt i fryseren også gjør oppgaven lettere, men jeg er ikke helt overbevist om det.

Træ skjorten inn på strykebrettet slik at du bare stryker ett lag med stoff om gangen. Ta for deg et passe stort område, og glatt ut så godt du kan med hendene før du setter jernet nedpå. Stryk alltid MOT rynker og legg, og før spissen på strykejernet så langt det er mulig uten å krølle stoffet.

Har du et eget lite brett for ermene, en ermbukk, er du heldig. Da slipper du å legge ermene dobbelt. Men de fleste av oss får sjelden trædd de trange stoffrørene av noen ermer innpå noe som helst. Da er det bare å legge stoffet flatt, og glatte ut med hendene så godt man kan før man begynner å stryke. Hvis du klarer å unngå at det nederste stoffet bulker seg eller ligger dobbet går det greit. Også her er det viktig å stryke MOT rynker og legg, både oppe og nede.

La skjorta henge og tørke minst en natt før du bruker den. Hvis stoffet får hvile litt før du tar skjorta i bruk, holder det seg glatt lenger.

Vask bunadskjorta med en gang

Etter utallige is, kakestykker, pølser med sennep og ketshup, sekkeløp og lek er det fare for at bunaden eller bunadskjorta har fått noen flekker. Jo raskere du forsøker å fjerne flekkene, jo lettere går det. 18. mai er derfor dagen du bør gå stakken etter i sømmene, og putte skjorta i vaskemaskinen.

Transient

Hvite bunadskjorter i lin eller bomull, og hvite broderier er det vanligste. Men konebunaden på Voss har eksempelvis svartsøm på skjortene, og de fleste telemarksskjortene har fargerike broderier. Også i Hallingdal finner man prydsøm i farger både på mansjetter og kraver. De siste årene har det også blitt mer vanlig med kulørte skjorter, for eksempel av silke. Hvordan skjorta bør vaskes avhenger av hva slags stoff den er laget av, og har man kulørte broderier på den må man også ta hensyn til hva slags temperatur brodergarnet tåler. Heldigvis tåler moulinégarnet du får kjøpt i dag høy temperatur.

Bomull bør helst vaskes med sterke vaskemidler ved temperaturer mellom 60 og 90 grader for å bli ren. Men perborater og klorblekemidler bryter ned fibrene, og er derfor ikke særlig gunstig for bunadsskjorter vi ønsker at skal vare lenge. Det finnes heldigvis alkaliske vaskemidler som ikke inneholder verken perborater eller optiske hvitemidler.

Selv om bomullsfibrene tåler kraftig mekanisk behandling, er det en fordel å behandle broderiene så skånsomt som mulig. Velg derfor et finvaskprogram med høy vannstand hvis du vasker skjorta i maskin. Velger du å vaske for hånd, er det viktig å skylle godt.

Lin tåler ikke vask like godt som bomull, og bør derfor ikke vaskes ved høyere temperatur enn 60 grader. Sterke alkaliske vaskemidler kombinert med høy vasketemperatur bryter ned limstoffet i linfibrene. De blir lodne, og glansen forsvinner. Bio-Tex kan godt brukes. Det er et svakt alkalisk vaskemiddel som ikke inneholder blekemidler eller optiske hvitemidler.

Linskjorter må ikke trommeltørkes!

Har du en skjorte av bomull med krage og mansjetter av lin, bør du vaske den som om hele skjorta var av lin.

Skjorter av silke bør vaskes skånsomt. Håndvask anbefales, men du kan også bruke maskinens ullvaskprogram som er relativt skånsomt. Temperaturen bør ikke være over 40 grader. Både ull og silke, som er animalske fibre, bør vaskes med Milo som er et nøytralt vaskemiddel. Etter at plagget er skylt godt, rulles det inn i et frottehåndkle som man presser og klemmer på til skjorta er nesten tørr. Strykes den umiddelbart på svak varme blir den glatt og fin som ny.

Av og til er man riktig uheldig og får noen flekker som ikke er mulig å få av i vanlig vask. Husk da at Zalo er et meget effektivt og skånsomt flekkfjerningsmiddel. Det er også nøytralt. Noen dråper som gnis inn i stoffet før vask kan gjøre underverker. Er flekkene virkelig gjenstridige, er det en fordel å vite hva man skal sloss mot. Det finnes flere flekkfjerningsguider og -bøker som gir deg oppskriften. Klor må være aller siste utvei. Det bør imidlertid ikke brukes på annet enn helt hvite plagg, og du må bare la plagget ligge i bløt noen få sekunder av gangen. Klor er uansett et risikoprosjekt.

Jeg vet ikke hva Vanish inneholder, men har nå opplevd gjentatte ganger at flekkfjerningsmiddelet fjerner det meste uten å ødelegge plagget. En kostbar genser jeg hadde gitt opp å få pen ble som ny etter at jeg sprayed den med Vanish og ga den enda en gang i vaskemaskinen. Jeg vil derfor tro at sprayen kan brukes på gjenstridige ketshupflekker eller annen faenskap på bunadskjorter også. Ifølge produsenten er middelet skånsomt, og det har en "dybderensende effekten av aktivt oksygen", og det fjerner en hel rekke vanskelige flekker, som for eksempel flekker fra mat og sauser, jord og gress, kaffe og te, juice og rødvin.

Bunadskjorta oppbevares best nyvasket og ustrøket (stryker du den, er det større fare for at stoffet gulner). La den ligge tørt og mørkt - gjerne i en stoffpose - til nestegang du skal bruke den.

Hvis du vil irritere bunadpolitiet

1) Gjør som HM Dronning Sonja, og bruk solbriller. Skinner solen er det naturlig å ha brillene på nesen. Er det overskyet kan de alternativt brukes som hårpynt. Fancy og litt store briller fra Prada , Dolce & Gabbana eller et annet eksklusivt motehus gjør seg godt.

2) Dronningen bruker også en rekke tunge armbånd. Et halssmykke som synes innenfor skjortestasen eller godt synlige øredobber kan også fange oppmerksomheten til bunadpolitiet.

Transient

3) Noen fargede striper i håret gir garantert suksess. Sats på det litt utradisjonelle. Punkesveis vil også bli lagt merke til, men det er litt ut.

4) Kraftig sminke hører med. Svart er en utmerket farge både på leppene og neglene.

5) En tatovering som synes over skjortekraven blir lagt merke til.

6) En piercing eller tre hører absolutt med. Jo større, jo bedre. Ringer, sikkerhetsnåler eller annet metall gjennom nesen, kinnet eller tungen gjør inntrykk på både  tanter og onkler.

7) Hudfargede nylonstrømper er en klassiker.

8) Det er også pene sko med høye hæler - særlig hvis du velger en annen farge enn svart.

9) Håndveske gir garantert oppmerksomhet, enten den er av skai eller eksklusivt skinn. Jo mer fargerik, desto bedre. Alternativet er selvfølgelig en bærepose fra butikken på hjørnet, gjerne fylt med klirrende ølflasker.

10) Paraply med påtrykt mønster som etterligner mønsteret på bunaden du har på deg vil definitivt få forståsegpåerne til å rynke på nesen.

Hvilken bunad kan man velge?

Svært mange kvinner på vestkanten synes å ha røtter i Telemark. Telemarksbunader blir da også gjerne kalt Oslo 3-bunader. Jeg skjønner hvorfor: Bunadene er fargesterke og vakre med mye dekor og utsøkte broderier på skjortene. Derfor blir de også kostbare. I Telemark har det også tradisjonelt blitt brukt mye penger på sølvtøyet til klesdrakten. Et komplett antrekk koster derfor flerfoldige tusenlapper. Noen ser på det som investering, andre gleder seg over å kunne iføre seg det de mener er landets aller fineste stas - og noen slår to fluer i ett smekk.

Transient

Selv har jeg fått meg hytte i Kragerø. Det bør vel kvalifisere for å velge beltestakk? Min svigermors familie var dessuten fra Langesund. Mine barn må i hvertfall kunne velge bunad fra Øst-Telemark hvis de skulle ønske det?

Transient

Jeg er født på Asker fødehjem, og oppvokst i Heggedal - mindre enn tre minutter fra barndomshjemmet til a-ha-stjernen Morten Harket (han er et år eldre enn meg, men vi gikk  på søndagsskole sammen) og en kort kilometer fra Anders Lange.

Transient

Etter gymnaset flyttet jeg til Stavanger og bodde der i to år. Så ble det et år på Sørumsand før jeg ble bæring. I 1989 flyttet jeg tilbake til Asker. Jeg holder til på Øvre Båstad, som ligger i akkurat passe gangavstand fra sentrum. Askerbunad,som også kronprinsparet har fått seg, kan jeg selvfølgelig velge! For 30 år siden synes jeg Asker-bunaden var utrolig kjedelig, men i dag synes jeg den har mange flotte kvaliteter. Jeg liker spesielt godt stakkestoffet med den røde kanten nederst. Rogalandsbunad eller bunad fra Romerike kunne jeg kanskje også forsvare å bruke? Jeg har jo tross alt bodd der. Eller kan jeg ikke det?

Transient

Det er slett ikke uvanlig å velge bunad fra mors eller fars hjemsted. Begynner jeg å analysere min geografiske bakgrunn, blir alternativene mange. Min mor er fra Røyken i Buskerud. Det var også min mormor. Buskerudbunaden er et klart alternativ?  Det er kanskje også bunaden fra Sunnfjord, siden min morfar  kom fra Løkkebø i Flora kommune? (Min fetter Lars har kartlagt slekten tilbake til 1775.) Min far var fra Vestre Toten. (Jeg har aldri helt konkludert; er jeg vill halvtotning eller halv villtotning?) Totenbunaden har aldri vært blant mine favoritter, men den er vel et klart alternativ? Farmorslekta kom fra Nordre Land. Altså bør jeg også kunne velge Landings-bunad? Jeg har også familie på den andre siden av Mjøsa, men vet ikke hvor farfar-slekten egentlig kom fra. Min mormors mor var imidlertid fra Helgøya i Ringsaker. Hedmarkinger har også mange drakter å velge mellom, og en av dem kunne kanskje være noe for meg?

Interessen for tekstiler og tekstile tradisjoner er stor. Det påvirker også. Folkedraktene, som har sitt utgangspunkt i gamle drakttradisjoner, fascinerer mer enn rekonstruerte eller komponerte bunader. Det betyr ikke at noen bunader er finere eller bedre enn andre. Romeriksbunadens broderier er vakre, men hovedelementene er hentet fra ei løslomme, et hestedekken og et par sko. Bunaden er inspirert av elementer ved draktskikken på Romerike, men viser ikke hvordan noen har gått kledd i ei bestemt tid.

Tilfeldigheter gjorde at jeg fikk bunad fra Voss i 1976. Det har jeg skrevet om i innlegget Bunad - eller ikke - 17. mai. Det var min mors kusine som sydde den. Min morfar, som var rallar i sin ungdom, bodde på Voss en kort periode i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Men det er vanskelig å svare når folk spør: Hvorfor har du bunad fra Voss, du da? Riktignok har jeg vestlandsblod i årene, men det er tynt. Vossablodet er syltynt.

Transient

For ti - tolv år siden sydde jeg meg rutaliv og rondastakk. Jeg har ingen aner i Gudbrandsdalen. Det er ikke like mange som spør hvorfor jeg har valgt denne drakten, den er på mange måter blitt en nasjonaldrakt, men jeg forsvarer meg med at den er fra Oppland, og i Oppland har jeg jo røtter! Men det burde være unødvendig å skulle forsvare valget.

Transient

Mange har som meg en en sammensatt og spredt familiebakgrunn, og vi flytter stadig på oss. Bunad er i tillegg en stor investering. Jeg synes det er viktigere at man velger en bunad man liker enn den som er "riktig". For hva er egentlig riktig?

Bunad - eller ikke - den 17. mai

Da jeg skulle konfirmeres ville jeg ikke ha bunad. Men året etter angret jeg. Heldigvis ville min mors dyktig bunadsyende kusine Ragnhild Brekke på Voss gjerne sy til meg. Jeg husker det var stor stas da hun kom med tog over fjellet for å montere bunaden våren 1976. Vi lo godt av begrep som "dossa", et helt ukjent ord for en askermø den gang. Dossa er den lokale betegnelsen på foldeskjørtet i ull. Året etter var det min mors tur. Hun fikk staselig konebunad med svartsøm og sølvbelte. Dette gamle uskarpe bildet må være tatt i 1978 eller 1979.

Transient

I dag er det min datter som bruker pikebunaden fra Voss.

Da mine barn var små, sydde jeg bunader til dem. Og på slutten av 1990-tallet sydde jeg også rutaliv og rondastakk til meg selv. Jeg antar at bunadpolitiet ikke er så begeistret for at jeg tillater meg å bruke silkeskjerf i halsen på denne bunaden. Søljene er heller ikke oppskriftsmessige. Men jeg synes det ville være rart at silkeskjerf, som er brukt alle andre steder i landet, ikke skal ha vært i bruk i Gudbrandsdalen. Så jeg tillater meg denne lille fargeklatten selv om jeg sikkert irriterer mange.

Transient
Transient

Mine to bunader har vært brukt ved mange anledninger. Det har vært barndåp og konfirmasjoner, bryllup og jubileer. Og selvfølgelig har jeg vært stolt bunadbruker 17. mai. Likevel har jeg et ambivalent forhold til plagget. Jeg både liker og ikke liker å ha bunad på meg. Derfor har jeg også pyntet meg i annen stas nasjonaldagen.

Jeg er stolt av de nasjonale tekstile tradisjonene, og synes det er viktig å holde kunnskapen om dem ved like. Men jeg føler meg alltid veldig konete og uformelig i bunad. Nå er det noen år siden sist jeg brukte stakken, og tenker at i år skal jeg kanskje bruke den igjen. Jeg har derfor hentet den frem fra skapet. Selvfølgelig har den krøpet! Bunader har en lei tendens til å krype.