Håndplagg fra Setesdal

Denne sommeren har jeg besøkt Setesdal to ganger. Og jeg har lagt igjen rikelig med penger hos Setesdal Husflid i Valle. Blant tingene jeg kjøpte med meg var et par nydelige strikkede mufler, eller halvvanter om du vil, med vakre broderier på.

setesdal1

Muflene brukes tradisjonelt til bunaden, men jeg har ingen bunad fra distriktet, og i dag hadde temperaturen krøpet ned til 1 grad og da var det fristende å ta de på. Jeg synes broderiene er utrolig vakre. De sterke fargene og det nydelige hjertemotivet gjorde meg glad hele veien til togstasjonen.

Setesdalsmuseet har en rekke vakre håndplagg i sine samlinger. I forbindelse med den nye strikkeboken jeg arbeider med (og som kommer ut på Cappelen Damm første uken i januar), fikk jeg lov til å dukke ned i museets magasin. Man kan bli stum av mindre.

setesdal2

Vanter og mufler er dekorert med de vakreste broderier i sterke farger.

Det er rart å tenke på at mange av disse plaggene er laget i en tid da man hadde mer enn nok med å livberge seg selv og familien. Hardt arbeid fylte det meste av dagen. Og på kveldstid var det lite lampelys. Likevel var det overskudd til å leke med garn og tråd.

setesdal3


setesdal4
setesdal5

Har du lyst til å lage noe lignende, kan du bruke babygarn til broderiene. Det ligner på løyegarnet som ble brukt før i tiden. Setesdal Husflid har noe garn som er spesialfarget - blant annet den sterke rosafargen som går igjen i mange av broderiene. Og hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan jeg anbefale Heidi Fossnes' bok Vakre håndplagg til bunader og folkedrakter. Der finner du en rekke oppskrifter.

Vil du vite mer om strikkeboken min og andre ting jeg holder på med, kan du følge meg på Facebook. Gruppen heter Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Håndarbeid i Grini fangeleir

I kveld var jeg med Asker historielag til Grinimuseet i Bærum. Nesten 20 000 kvinner og menn satt fanget på Grini i kortere eller lengre tid under 2. verdenskrig. Museet har en rekke arbeider som ble laget av fangene i hemmelighet. Særlig tegningene, som viser livet i brakkene og den tyske terroren gjør inntrykk, men en rekke små håndarbeider fanget også min interesse.

grini1

Det var ca. 6 000 kvinner som satt fanget på Grini under krigen. De ble holdt strengt adskilt fra mannlige fanger. Flere satt lang tid i enecelle etter tortur og mishandling på Møllergata 19 eller Victoria Terrasse. Fangevokterne gjorde sitt ytterste for å plage dem. I mulm og mørke har de likevel klart både å brodere og strikke.

Grini2

Flere av broderiene viser hvordan det var i leiren; brakkene, piggtråden, gitteret foran vinduet.

De første kvinnene kom til Grini i 1941. De oppdaget raskt at dette ikke var noen feriekoloni.  I motsetning til de mannlige fangene fikk de ikke gå ut. Og de måtte jobbe hardt. Uniformer skulle vaskes, lappes og stives. De yngste og sprekeste ble sendt i vaskekjelleren. De eldre og skrøpelige måtte arbeide i systuen, skriver All verdens historie.

grini3

Tilgangen på materialer var særdeles liten. Gudrun Fuglestad, fange nummer 9326, var en av dem som klarte å stjele diverse tøybiter som hun kunne dekorere. Belter ble laget av sekkestoff fra madrassen hun lå på, men hun klarte også å få tak i en duk - kanskje fra vaskeriet. Tråd ble hentet ut fra jakker og jumpere. Mange av arbeidene er dekorert med det norske flagg i rødt, hvitt og blått.  Et av arbeidene er et Norgeskart. Med hvite sting på blå bunn har hun brodert "Kjemp for alt hva du har kjært".

grini4

Blant Gudrun Fuglestads arbeider er også en rød nisselue i miniatyr, en knøttliten strikket bamse og et par bitte-bitte små sokker. Alt er strikket med hårnåler. Det var de eneste "strikkepinnene" de kunne få tak i. Den røde nisseluen var selvfølgelig et pek. Under krigen var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske styre ved å bære rød nisselue.

grini5

Så dårlig likte tyskerne de røde nisseluene at det i 1942 ble innført forbud mot å bære dem:

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

grini6

En annen som strikket med hårnåler var Dagny Qvist. På bildet under kan man se både vottene hun laget og hårnålene som ble brukt.

grini7

Det finnes en rekke andre små håndarbeider som er vel verdt å ta en titt på. Museet er åpent på søndager, og er du heldig kan du få omvisning av en av dem som satt der. Neste år er forhåpentligvis museet utvidet.

Styreleder i Stiftelsen Grinimuseet, Bjørn Krogsrud, jobber for at fangene som satt på Grini skal få den oppmerksomhet de fortjener.

– De deler skjebne med krigsseilerne. Jeg undrer meg over at de ikke har fått den hedersbevisning de skulle hatt. Her satt de tause heltene, de var beskjedne og ville ikke profilere seg. Jeg tror alle kommuner i Norge har hatt Grini-fanger hos seg, sier han til Budstikka.

Nå mangler museet kun noen få millioner for å gjenreise en av brakkene som stod på Grini. Håpet er at pengene bevilges over statsbudsjettet denne høsten.

grini8

Søljehull i bunadskjorta

17. mai nærmer seg med stormskritt. Jeg holder på med de siste forberedelsene. Min sønns bunadskjorte skal strykes om litt. Akkurat nå syr jeg maljer på min datters bunadliv. Beltestakken var ferdig til en konfirmasjon i høst, og nå skal den 17.mai-innvies.

For å unngå mange stygge hull i skjorta etter nålene fra søljene, har jeg sydd små runde knapphull. Da vet hun hvor søljene skal inn, og skjorta holder seg forhåpenligvis pen.

sølje

Først fant jeg ut hvor søljene skulle sitte. Så brukte jeg en litt kraftig nål og stakk gjennom stofflagene. Deretter gikk jeg over til en tynn strikkepinne. Og så stakk jeg gjennom med en tykkere strikkepinne. På den måten fikk jeg et fint lite hull uten å slite trådene og ødelegge stoffet.

Deretter sydde jeg noen få knapphullssting rundt hullet med hvit lintråd.

Til slutt stakk jeg strikkepinnen opp og ned i hullet noen ganger til. Og sim sala bim: Bunadsøljene har fått søljehull i skjorta.

Jeg antar at hullene vil trekke seg sammen igjen ved vask, men da er det bare å hente frem strikkepinnen på nytt.

Å tegne med nål og tråd

De fleste som broderer syr etter mønster; et rutemønster på en plansje eller linjer tegnet direkte på stoffet. Det er mye fint å få kjøpt, og noen lager også egne design.

Selv foretrekker jeg å sy på frihånd - uten ferdig mønster. Det gjør arbeidet både morsomt og spennende. Det betyr IKKE at jeg arbeider uten en plan og uten hjelpemidler, men jeg slipper den omstendelige prosessen det kan være å overføre et mønster fra papir til stoff.

Her har jeg laget meg en rombeformet mal. I dette arbeidet, som skal bli pulsvarmere, blir det akkurat plass til tre romber ved siden av hverandre. Papirmalen fester jeg til stoffet med knappenåler, og så syr jeg rundt. Når jeg har sydd de tre grunnformene, er det bare å kaste seg ut på dypt vann. Det er litt skummelt - og veldig morsomt.

Jeg bruker aldri veldig vanskelige eller tidkrevende sting. Her har jeg sydd kontursting og kjedesting på innsiden av atterstingene jeg sydde rundt malen, og franske knuter på utsiden. Og så har jeg fylt rombene med gittersøm.

Mange vil synes broderiene mine blir skjeve og unøyaktige. Ja, det gjør de. Det er en følge av at jeg syr på frihånd. Men i en tid hvor det meste kan lages perfekt ved hjelp av maskiner, synes jeg det er viktig å vise at ting er laget for hånd, at de er håndarbeidet. Det skjeve og litt rare er mitt personlige uttrykk.

I denne blomsten brukte jeg en sirkelformet mal som utgangspunkt.  Sirkelen er altså det eneste hjelpemiddelet, og så dikter jeg videre. Ingen har bestemt hvilke farger jeg skal bruke eller hvilke sting. Det er bare å bygge lag på lag.

Selvfølgelig hender det at jeg syr feil, eller at ting ikke blir slik jeg hadde tenkt. Da er det bare å ta opp igjen. Heller det enn å følge opptrukne linjer.

Broderi med ny vri

Sist helg la jeg siste hånd på boken jeg har jobbet med siden juni. Det er en broderibok forlaget Cappelen Damm spurte om jeg kunne lage.

Jeg ble litt overrasket da jeg fikk forespørselen, fordi jeg - som sikkert alle andre - tenkte at broderi var veldig smalt. Akkurat nå er strikking in, hvorfor lage broderibok da? Jeg ble imidlertid overbevist om at broderi kommer, og i tillegg er det stort internasjonalt.

Riktignok hadde jeg laget noen broderier i min forrige bok "Putefest", men en hel broderibok... ville jeg klare å fylle den med noe interessant?

Jeg kan jo bare innrømme det, først som sist, at tross min sunne skepsis ble dette veldig morsomt. Og ideene har egentlig bare strømmet på.

 Små raske sting nederst på en kjole.

Små raske sting nederst på en kjole.

Jeg har vært veldig opptatt av at gjenstandene jeg har laget skulle kunne brukes. Selv om det også har blitt noen få bilder til å henge på veggen, har jeg først og fremst prioritert bruksting. Jeg har sydd på T-skjorter til både små og store, jeg har dekorert kjoler, bluser og en jakke. Jeg har også laget flere vesker. En løper, en duk og kuvertbrikker er også pyntet med fargerikt moulinégarn, for å nevne noen eksempler.

Jeg syr raskt og røfft. Jeg er ikke så opptatt av at det skal være prydelig. Med andre ord har det ikke blitt prydsøm. Det håper jeg kan inspirere andre til å finne frem nål og tråd også.

 

 Biller - slik jeg ser dem.

Biller - slik jeg ser dem.

Jeg har vært så heldig å ha Guri Pfeiffer som fotograf og stylist på dette prosjektet, og hun har gjort en strålende jobb. De første bildene tok vi i bakgården hjemme hos Guri i månedsskiftet august / september. Det var fordi jeg ønsket meg sommerbilder.

Det var ingen liten jobb. Maritta, Joachim og Sandra stilte som modeller sammen med tre søte småbarn. Guri har klart å få frem både broderienes karakter og modellenes beste sider. Resten av bildene er tatt nå. Her er det både sobre interiørbilder, rørende babybilder og vakker ungdom; miljøbilder og fine detaljer. Blir ikke dette bra, så vet ikke jeg.

Nå gleder jeg meg til neste fase, og er veldig spent på hvordan designeren velger å angripe stoffet. Boken blir forhåpentligvis ferdig før sommeren.

 Korssting på stramei.

Korssting på stramei.

Orange varme

Fjorårets kombinerte skjerf og sjal var ribbestrikket i turkis. Denne gang ble det orange. Kanskje blir det også litt rødt i den ene enden... Det får tiden vise. Jeg holder meg fortsatt til ribbestrikk; da blir skjerfet likt på begge sider.

Transient

Oppskriften er enkel:

Garn: Tynn Alpakka orange nr. 134

Pinne nr. 4,5

Legg opp 105 masker. Strikk *5 rett, 5 vrang* pinnen ut. Avslutt med 5 rett. Strikk omvendt tilbake (*5 vrang, 5 rett* pinnen ut, avslutt med 5 vrang). Fortsett til ønsket lengde.

(Ett nøste a 50 gram holder til ca. 33 cm)

Transient

Norske stemninger

Designerne bak Moods of Norway har suksess med sin elleville design og relativt akseptable priser. Den rosa traktoren er blitt merkevare. At merket er blitt populært både blant ungdom og den voksne garde her hjemme henger kanskje sammen med at vi er stolte av at et norsk klesmerke endelig blir lagt merke til utenlands. Vi har sannsynligvis også et nostalgisk forhold til gamle traktorer. Det kreves en god del mot for å bære noen av antrekkene, men det er rart hva vi i løpet av kort tid venner oss til.

Transient

Med tillatelse fra Moods of Norway. Foto: Ole Musken

I løpet av høsten har jeg vært innom butikkene både i Trondheim og Bergen. Er du på jakt etter en litt sær kulturopplevelse kan et besøk absolutt anbefales. Innerst i lokalene finner du nemlig en nærmest museal utstilling av norske hjem slik de så ut på 60- og 70-tallet.

Moods of Norway prøver å gi kundene en opplevelse eller en stemning av Norge slik det var før. I Trondheim fikk jeg umiddelbart følelsen av å spasere inn i stuen til en bestemor. Det var ikke akkurat sånn det så ut verken hjemme hos min mormor eller hos min farmor, men jeg innbiller meg at det ligner ganske mye på hvordan konene i nabolaget hadde det. Gamle møbler og bruksgjenstander har kommet til heder og verdighet. Her kan man sette seg ned og hvile noen minutter før man trekker frem kredittkortet og igjen blir innhentet av nåtiden.

Transient

I Bergen er prøverommene innredet som en rekke med klassiske utedoer. Dørene har selvfølgelig hjertepryd. Utenfor finner man blant annet en utslagsvask – maken til den min mormor hadde helt frem til 1970, og en stol man kan hvile i.

Transient

Jeg har et ambivalent forhold til gamle, slitte møbler og bruksgjenstander. På den ene siden synes jeg det er kult. På den annen side synes jeg det er relativt aparte og langt fra min funksjonalistiske drøm. Men jeg lar meg fascinere av de gamle håndarbeidene som er hentet frem i lyset. På veggene både i Trondheim og Bergen henger strameibroderier og klokkestrenger i klostersøm. Stolene er prydet med korsstingsputer og diamantsøm. For noen få tiår siden var det knapt et hjem uten disse fargerike og populære håndarbeidene. I dag er de sjeldne, selv om de dukker opp i en og annen interiørreportasje.

Du skal få min gamle BH ...

Den gamle barnesangen "Du skal få min gamle koffert når jeg dør" har mange vers. Jeg kom ihu ett av dem da jeg gikk gjennom en av Bergens trivelige gater i helgen. I anledning årets Rosa sløyfe-aksjon var gaten pyntet med rosa vimpler og BH'er i alle størrelser og fasonger.

Transient

Inspirert av Facebook-meldingen "Falske (+)(+), perfekte (o)(o), struttende (*)(*), kalde (^)(^), bestemors  \o/\o/, store  ( • )( • ) eller små  (.)(.). Støtt Rosa Sløyfe-aksjonen!" hadde jeg selv laget dette broderiet på togreisen over fjellet:

Transient

Støtt kampen mot kreft du også!

På lufta igjen

Etter en veeeeldig laaaang pause er jeg endelig tilbake på nett. I dag er jeg også på lufta med en ny engelskspråklig blogg jeg har kalt Dirty Embroideries - Naughty Knitting. Målet er å promotere humoristisk håndarbeid. Jeg har også laget en Facebook-side med samme navn. Har DU et morsomt håndarbeid du har lyst til å dele med oss andre, er du hjertelig velkommen. Du kan eventuelt sende meg en melding.

Det har blitt mye strikking og hekling det siste halvåret, men nå er også broderilysten tilbake. Heldigvis! Jeg har derfor begynt å samle artige ord og uttrykk igjen, og er stadig på jakt etter inspirasjon. Jeg må jo innrømme at jeg har stor sans for grovkornet humor, kanskje litt mer enn de fleste. Jeg er også glad i snodige formuleringer og doble betydninger.

Transient

Jeg har også en forkjærlighet for frodige former. Det har resultert i flere korpulente damer og potente korssting-menn. Det begynte med noen enkle figurer jeg fant i et broderi fra 1700-tallet. De ble litt for anorektiske og lite virkelige. Det hjalp veldig da jeg begynte å gjøre dem litt fyldigere.

Jeg tegner ikke mønster på forhånd; jeg syr på frihånd. Det betyr at jeg av og til må ta opp noen sting. Men jeg er fornøyd med det enkle og litt naive uttrykket. Selv med noen få korssting er det mulig å få frem morsomme små detaljer.

Vask bunadskjorta med en gang

Etter utallige is, kakestykker, pølser med sennep og ketshup, sekkeløp og lek er det fare for at bunaden eller bunadskjorta har fått noen flekker. Jo raskere du forsøker å fjerne flekkene, jo lettere går det. 18. mai er derfor dagen du bør gå stakken etter i sømmene, og putte skjorta i vaskemaskinen.

Transient

Hvite bunadskjorter i lin eller bomull, og hvite broderier er det vanligste. Men konebunaden på Voss har eksempelvis svartsøm på skjortene, og de fleste telemarksskjortene har fargerike broderier. Også i Hallingdal finner man prydsøm i farger både på mansjetter og kraver. De siste årene har det også blitt mer vanlig med kulørte skjorter, for eksempel av silke. Hvordan skjorta bør vaskes avhenger av hva slags stoff den er laget av, og har man kulørte broderier på den må man også ta hensyn til hva slags temperatur brodergarnet tåler. Heldigvis tåler moulinégarnet du får kjøpt i dag høy temperatur.

Bomull bør helst vaskes med sterke vaskemidler ved temperaturer mellom 60 og 90 grader for å bli ren. Men perborater og klorblekemidler bryter ned fibrene, og er derfor ikke særlig gunstig for bunadsskjorter vi ønsker at skal vare lenge. Det finnes heldigvis alkaliske vaskemidler som ikke inneholder verken perborater eller optiske hvitemidler.

Selv om bomullsfibrene tåler kraftig mekanisk behandling, er det en fordel å behandle broderiene så skånsomt som mulig. Velg derfor et finvaskprogram med høy vannstand hvis du vasker skjorta i maskin. Velger du å vaske for hånd, er det viktig å skylle godt.

Lin tåler ikke vask like godt som bomull, og bør derfor ikke vaskes ved høyere temperatur enn 60 grader. Sterke alkaliske vaskemidler kombinert med høy vasketemperatur bryter ned limstoffet i linfibrene. De blir lodne, og glansen forsvinner. Bio-Tex kan godt brukes. Det er et svakt alkalisk vaskemiddel som ikke inneholder blekemidler eller optiske hvitemidler.

Linskjorter må ikke trommeltørkes!

Har du en skjorte av bomull med krage og mansjetter av lin, bør du vaske den som om hele skjorta var av lin.

Skjorter av silke bør vaskes skånsomt. Håndvask anbefales, men du kan også bruke maskinens ullvaskprogram som er relativt skånsomt. Temperaturen bør ikke være over 40 grader. Både ull og silke, som er animalske fibre, bør vaskes med Milo som er et nøytralt vaskemiddel. Etter at plagget er skylt godt, rulles det inn i et frottehåndkle som man presser og klemmer på til skjorta er nesten tørr. Strykes den umiddelbart på svak varme blir den glatt og fin som ny.

Av og til er man riktig uheldig og får noen flekker som ikke er mulig å få av i vanlig vask. Husk da at Zalo er et meget effektivt og skånsomt flekkfjerningsmiddel. Det er også nøytralt. Noen dråper som gnis inn i stoffet før vask kan gjøre underverker. Er flekkene virkelig gjenstridige, er det en fordel å vite hva man skal sloss mot. Det finnes flere flekkfjerningsguider og -bøker som gir deg oppskriften. Klor må være aller siste utvei. Det bør imidlertid ikke brukes på annet enn helt hvite plagg, og du må bare la plagget ligge i bløt noen få sekunder av gangen. Klor er uansett et risikoprosjekt.

Jeg vet ikke hva Vanish inneholder, men har nå opplevd gjentatte ganger at flekkfjerningsmiddelet fjerner det meste uten å ødelegge plagget. En kostbar genser jeg hadde gitt opp å få pen ble som ny etter at jeg sprayed den med Vanish og ga den enda en gang i vaskemaskinen. Jeg vil derfor tro at sprayen kan brukes på gjenstridige ketshupflekker eller annen faenskap på bunadskjorter også. Ifølge produsenten er middelet skånsomt, og det har en "dybderensende effekten av aktivt oksygen", og det fjerner en hel rekke vanskelige flekker, som for eksempel flekker fra mat og sauser, jord og gress, kaffe og te, juice og rødvin.

Bunadskjorta oppbevares best nyvasket og ustrøket (stryker du den, er det større fare for at stoffet gulner). La den ligge tørt og mørkt - gjerne i en stoffpose - til nestegang du skal bruke den.

Hvilken bunad kan man velge?

Svært mange kvinner på vestkanten synes å ha røtter i Telemark. Telemarksbunader blir da også gjerne kalt Oslo 3-bunader. Jeg skjønner hvorfor: Bunadene er fargesterke og vakre med mye dekor og utsøkte broderier på skjortene. Derfor blir de også kostbare. I Telemark har det også tradisjonelt blitt brukt mye penger på sølvtøyet til klesdrakten. Et komplett antrekk koster derfor flerfoldige tusenlapper. Noen ser på det som investering, andre gleder seg over å kunne iføre seg det de mener er landets aller fineste stas - og noen slår to fluer i ett smekk.

Transient

Selv har jeg fått meg hytte i Kragerø. Det bør vel kvalifisere for å velge beltestakk? Min svigermors familie var dessuten fra Langesund. Mine barn må i hvertfall kunne velge bunad fra Øst-Telemark hvis de skulle ønske det?

Transient

Jeg er født på Asker fødehjem, og oppvokst i Heggedal - mindre enn tre minutter fra barndomshjemmet til a-ha-stjernen Morten Harket (han er et år eldre enn meg, men vi gikk  på søndagsskole sammen) og en kort kilometer fra Anders Lange.

Transient

Etter gymnaset flyttet jeg til Stavanger og bodde der i to år. Så ble det et år på Sørumsand før jeg ble bæring. I 1989 flyttet jeg tilbake til Asker. Jeg holder til på Øvre Båstad, som ligger i akkurat passe gangavstand fra sentrum. Askerbunad,som også kronprinsparet har fått seg, kan jeg selvfølgelig velge! For 30 år siden synes jeg Asker-bunaden var utrolig kjedelig, men i dag synes jeg den har mange flotte kvaliteter. Jeg liker spesielt godt stakkestoffet med den røde kanten nederst. Rogalandsbunad eller bunad fra Romerike kunne jeg kanskje også forsvare å bruke? Jeg har jo tross alt bodd der. Eller kan jeg ikke det?

Transient

Det er slett ikke uvanlig å velge bunad fra mors eller fars hjemsted. Begynner jeg å analysere min geografiske bakgrunn, blir alternativene mange. Min mor er fra Røyken i Buskerud. Det var også min mormor. Buskerudbunaden er et klart alternativ?  Det er kanskje også bunaden fra Sunnfjord, siden min morfar  kom fra Løkkebø i Flora kommune? (Min fetter Lars har kartlagt slekten tilbake til 1775.) Min far var fra Vestre Toten. (Jeg har aldri helt konkludert; er jeg vill halvtotning eller halv villtotning?) Totenbunaden har aldri vært blant mine favoritter, men den er vel et klart alternativ? Farmorslekta kom fra Nordre Land. Altså bør jeg også kunne velge Landings-bunad? Jeg har også familie på den andre siden av Mjøsa, men vet ikke hvor farfar-slekten egentlig kom fra. Min mormors mor var imidlertid fra Helgøya i Ringsaker. Hedmarkinger har også mange drakter å velge mellom, og en av dem kunne kanskje være noe for meg?

Interessen for tekstiler og tekstile tradisjoner er stor. Det påvirker også. Folkedraktene, som har sitt utgangspunkt i gamle drakttradisjoner, fascinerer mer enn rekonstruerte eller komponerte bunader. Det betyr ikke at noen bunader er finere eller bedre enn andre. Romeriksbunadens broderier er vakre, men hovedelementene er hentet fra ei løslomme, et hestedekken og et par sko. Bunaden er inspirert av elementer ved draktskikken på Romerike, men viser ikke hvordan noen har gått kledd i ei bestemt tid.

Tilfeldigheter gjorde at jeg fikk bunad fra Voss i 1976. Det har jeg skrevet om i innlegget Bunad - eller ikke - 17. mai. Det var min mors kusine som sydde den. Min morfar, som var rallar i sin ungdom, bodde på Voss en kort periode i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Men det er vanskelig å svare når folk spør: Hvorfor har du bunad fra Voss, du da? Riktignok har jeg vestlandsblod i årene, men det er tynt. Vossablodet er syltynt.

Transient

For ti - tolv år siden sydde jeg meg rutaliv og rondastakk. Jeg har ingen aner i Gudbrandsdalen. Det er ikke like mange som spør hvorfor jeg har valgt denne drakten, den er på mange måter blitt en nasjonaldrakt, men jeg forsvarer meg med at den er fra Oppland, og i Oppland har jeg jo røtter! Men det burde være unødvendig å skulle forsvare valget.

Transient

Mange har som meg en en sammensatt og spredt familiebakgrunn, og vi flytter stadig på oss. Bunad er i tillegg en stor investering. Jeg synes det er viktigere at man velger en bunad man liker enn den som er "riktig". For hva er egentlig riktig?

Geriljavirksomhet

På flere Metro-stasjoner i Paris har reisende de siste dagene kunnet slenge seg ned i en sofa fra Ikea. Det geriljalignende markedsstuntet er ifølge Klikk.no laget i samarbeid med det franske kommunikasjonsbyrået Agence 14 septembre. Møbelgiganten har flere ganger forsøkt å klistre seg til folks bevissthet med tilstedeværelse der man minst venter det. Liknende geriljastunts har skjedd i storbyer verden over, skriver Klikk.no, og nevner blant annet New York og Oslo. Ikea i Norge har imidlertid ingen planer om tilsvarende stunts akkurat nå. Det skyldes blant annet at sofaene umiddelbart ville havne i skinnegangene med mindre de boltes fast.

Strikkegerilja og geriljastrikk

Geriljavirksomhet handler stort sett om å overraske. Ordet gerilja er opprinnelig spansk, og betyr liten krig. Ifølge Wikipedia blir det brukt om "væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. Dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla «celler», uten noka fastsett frontlinje."  Geriljakrig er dessuten en av de eldste formene for assymetrisk krigføring, ofte omtalt som terrorisme.

Transient

Særlig krigersk er jeg ikke, men jeg har stor sans for ulike former for håndarbeidsgerilja. Guerrilla knitting begynte for flere år siden. En fontene i Paris, et trafikkskilt i Stockholm, et tre i Los Angeles, et gjerde i New York og en buss i San Salvador ble plutselig utstyrt med strikkede detaljer. Statuen av Lenin i Fremont fikk eksempelvis røde akrylvotter. Selv husker jeg godt mitt første møte med geriljastrikk. Det var et rekkverk på Arlanda. Det hadde fått et trekk i ullgarn, utformet som en samisk strikkevott.

Kanskje hadde strikkerne fått lov til å installere strikkekunsten på Arlanda, men geriljastrikking handler svært ofte om å dekorere det offentlige miljøet i nattens mulm og mørke. (Eksempelbilder finnes blant annet på bloggen Deputydog og på Flickr.)

Selv har jeg liggende noen morsomme prøvelapper som jeg gjerne skulle prydet det offentlige rom med, men foreløbig har jeg ikke hatt mot nok. Jeg ser for meg at trærne utenfor kulturhuset i Asker sentrum godt kunne få litt ekstra pynt i vinterhalvåret. Men så langt har jeg altså ikke kommet. Hvis jeg imidlertid skulle skeie ut, lover jeg å legge ut noen bilder av kunstverket.

Geriljabroderi

Foreløbig har jeg nøyd med med å geriljabrodere. Det er en snillere form for geriljavirksomhet. Å skrive stygge ord på veggene i det offentlige rom kunne ikke falle meg inn, men jeg har dekorert både hus og hytte med oppsiktsvekkende broderier. Det har vært utrolig morsomt å kombinere vågale og mindre pene uttrykk med sirlige korssting.

Transient

På hytta  henger dette bildet. Kragerø kommune innførte den usosiale eiendomsskatten for et par år siden. De har allerede klart å heve promillesatsen én gang. Tviler på om de gir seg før de når maksimal skattesats. Flere geriljabroderier finner du forøvrig i boken Geriljabroderier - Guerrilla Embroideries.

For de veloppdragne fulle av f...

Redaktør Bente Einan Eriksen i Bokklubben Fakta har blogget om Geriljabroderier. "Hvis du er full av f … og føler for å tagge ned nærmeste husvegg for å få utløp for det som måtte presse seg på, men egentlig er en veloppdragen og pyntelig liten kvinne (eller mann) som vanligvis ikke bedriver hærverk eller henger ut av vinduet og brøler til verden  … er løsningen geriljabrodering! Særlig hvis du har et snev av humor. ... Gode ideer til motiv og passelige tekster finner du i den utmerkede boka Geriljabroderier av Nina Granlund Sæther", skriver hun.

Transient

Happy Valentine

Det finnes to legender om martyren Valentin; en om presten Valentin av Roma og en om biskopen Valentin av Terni. Mest sannsynlig er det to versjoner av en og samme helgenlegende. Valentin kan ha vært prest i Roma, og så ha blitt biskop i Terni, som ligger omtrent ti mil lenger nord. I den ene legenden fortelles det at keiseren mente gifte menn var dårlige krigere, og derfor nedla han forbud mot ekteskap. Valentin trosset forbudet og viet de elskende parene likevel, men ble avslørt og dømt til døden. I den andre legenden fortelles det om Valentin som med Guds hjelp helbredet en blind pike. Men samtidig kalte han de gamle romerske gudene for djevler, og det kunne ikke keiser Claudius II (213/214 – 270) tåle. Han ble derfor dømt til døden. Den gode Valentin døde rundt år 270, men det fortelles både at han ble steinet til døde og at han ble halshugget.

Transient

En åpenbart konstruert legende forteller at da biskopen ble arrestert og kastet i fengsel, forelsket han seg i fangevokterens datter. Da han skulle henrettes, etterlot han seg et brev adressert til henne. Det var undertegnet ”Din Valentin.”

I Martyologium Romanum, som er kirkens universelle kalender, var den 14. februar minnedag for Valentin helt frem til 1969. Da ble dagen strøket fordi skikkelsen Valentin var så uklar. Minst 50 martyrer hadde samme navn.

Utgangspunktet for det perlebroderte arbeidet er et hjerte sydd av en hjemmestrikket rød genser. Her har jeg dekket strikkehjertet med røde glassperler i ulike nyanser. 

Rød kjærlighet

For noen år siden eksperimenterte jeg med metalltråd. Utgangspunktet var noen røde hjerter av ull, sydd av en gammel hjemmestrikket genser. Hjertene ble fylt med ullrester fra den samme genseren, og tovet lett.

Transient

Så begynte jeg å sy med gullfarget metalltråd. Jeg prøvde å fylle flatene med attersting. Metalltråden var såpass tynn at det måtte mange sting til for å få en effekt. Selv om jeg prøvde å stramme tråden som i et broderi, ble stingene liggende relativt langt ut i rommet og ikke inntil det røde ullstoffet. Selv synes jeg uttrykket og overflaten ble fascinerende. Utgangspunktet var to flater som var sydd sammen. Metalltråden gjorde at jeg også kunne gi hjertene en tydeligere tredimensjonal form.

Hjertene krympet relativt mye i størrelse ettersom jeg sydde.