Eid sjal - slik ble det til

Noen ganger tar det svært lang tid fra en idé unnfanges og til en strikkeoppskrift kan publiseres. Dette sjalet begynte jeg på allerede sommeren 2015.

Eid sjal

Eid sjal

Det begynte med et besøk hos Telespinn i Flatdal. De hadde så mye lekkert garn jeg tenkte egnet seg til sjal, og flere bunter ble selvfølgelig med hjem. Jeg gjorde noen spede forsøk, strikket noen prøvelapper, men det ble ikke slik jeg hadde tenkt. Det deilige mohairgarnet ble i steden brukt i et par votter. (De heter Kjærlighetsvotter, og du finner gratis mønster i min gruppe Hjertebank på Facebook.)

Vel hjemme etter en lengre reise, begynte jeg å lete etter et hullmønster som tiltalte meg. Pinterest er en viktig inspirasjonskilde når man er på jakt etter noe særpreget. Også bøker ble saumfart. Jeg lette og lette, men fant egentlig ikke noe som jeg hadde lyst til å jobbe videre med. Jeg hadde nemlig et ønske om at sjalet skulle bli like fint på begge sider. Og så ville jeg at det skulle være gjennombrutt.

Helt plutselig og tilfeldig kom jeg over et bilde med et mønster som bølget ut og inn. Noe sånt ville jeg lage, tenkte jeg, og begynte å eksperimentere. Garnet "stjal" jeg fra en ufo jeg hadde liggende; en herlig blanding av silke og alpakka. Det ble noen prøvelapper før jeg ble fornøyd, og etter noen små justeringer var jeg i gang. Det var i begynnelsen av september.

IMG_4599.jpg

Når man har kommet inn i rytmen, og skjønner hvordan mønsteret er bygget opp, går det egentlig ganske greit å strikke det. Det er tilnærmet likt, enten man strikker på retten eller vrangen. Men det tar litt tid med et så stort arbeid.

Jeg strikker hver eneste dag på toget, til og fra jobb, og sjalet var fast følge. Heldigvis tok det ikke så stor plass i vesken. Medio september var jeg en tur i Milano. Strikketøyet var selvfølgelig med. Og da hele familien møttes i Stavanger i begynnelsen av oktober, var det også med. Jeg puttet det like godt i sekken da vi dro på tur til Preikestolen.

Preikestolen, Lysefjorden - med strikketøy. At jeg klarte å tråkke over og skade foten, sees ikke.

Preikestolen, Lysefjorden - med strikketøy. At jeg klarte å tråkke over og skade foten, sees ikke.

Når sjalet ble helt ferdig, husker jeg ikke. Jeg husker bare at jeg ville at det skulle være ekstra langt. Og jeg tror jeg brukte det første gang på et julebord i slutten av november.

Oppskriften ble fullført nå i august 2017. Har lenge tenkt jeg burde gjøre det. Det er imidlertid alltid så mange andre ting som venter på å bli gjort...

Men så en dag stod naboens åker gyllengul og nydelig. Den ville jeg bruke som bakgrunn, tenkte jeg plutselig. En tidlig morgen, på vei til jobb, fikk min mann jobben som fotograf. Bildene ble knipset med mobilen i løpet av fem minutter. Jeg skulle jo rekke toget. Og når jeg først hadde tatt bilder - ja da kunne jeg jo like godt gjøre ferdig oppskriften også.

Oppskriften finner du på Ravelry >>  Den koster 50 kr + mva, altså 62,50 kr.

Vil du se hva slags strikkeprosjekter jeg holder på med nå, kan du følge meg på instagram: @ninagranlundsather

FullSizeRender-10 lav.jpg

Påskesokkmysteriet

Denne påsken inviterte jeg til Påskesokkmysteriet - en strikkeoppskrift i syv deler. Det skal innrømmes at det er litt jobb å invitere til en samstrikk. Alle er ikke like drevne på data, så mange plundret med å finne filene jeg la ut; den første palmesøndag, den siste påskeaften. Men du verden så morsomt det ble. Etter hvert som mønsterelementene ble lagt ut, begynte deltagerne å legge ut flotte bilder av det de strikket.

Har du lyst til å se alle de flotte utgavene? Noen har brukt to farger, andre har fulgt oppskriften med hele syv. Flere fikk brukt opp en del restegarn. Alle bildene ligger i min gruppe på Facebook: Hjertebank Nina Granlund Sæther. Der finner du også alle mønsterdelene hvis du har lyst til å strikke disse sokkene selv. De ligger samlet under festet innlegg øverst, eller hver for seg under filer, nummerert fra 1 til 7. (Har du mobil eller nettbrett, må du gå inn på Info først. Det er også lurt å åpne via nettleser - ikke appen. Se info under festet innlegg.)

Slik ble de ferdige sokkene.

Slik ble de ferdige sokkene.

Strikketips: Unngå irriterende fargefeil

Har du noen gang fått irriterende feil i strikkeplagget ditt selv om du har strikket riktig? Selv om du følger mønsteret til punkt og prikke, ser du at noe har blitt galt - uten at du helt kan sette fingeren på hva som skjer og hvorfor.

Se nøye på puten nedenfor. Den strikket jeg for noen år siden (mønsteret finner du i boken Putefest). Over bokstavene Oslo ser du tydelig at det blir en rar stripe, at noe ikke stemmer.

Ser du fargefeilen over bokstavene?

Ser du fargefeilen over bokstavene?

Det som skjer, er at mønsteret forandrer seg hvis man er uheldig og krysser trådene på baksiden av arbeidet.

Når man strikker mønster med to farger, vil den ene tråden være dominant. Jeg pleier å holde begge trådene over venstre pekefinger. Her har jeg hatt den lilla tråden til venstre og den grå tråden til høyre på fingeren. Men så plutselig har trådene byttet plass uten at jeg har oppdaget det. Da puten var ferdig, ble det veldig synlig.

Feilen skyldes at den lilla og den grå tråden har byttet plass på fingeren.

Feilen skyldes at den lilla og den grå tråden har byttet plass på fingeren.

Som du ser av bildet er det altså ikke strikket feil. Annenhver maske er strikket med lilla og med grått, men nederst er den lilla tråden dominant. Og når de bytter plass på fingeren, er det plutselig den grå som blir dominant.

Så mitt strikketips er å passe nøye på så mønstertrådene på baksiden ikke bytter plass. Her ser du baksiden av en kofte jeg jobber med nå. Unngår du at trådene krysser seg, unngår du også irriterende fargefeil. Det er altså noe i det gamle ordet om at arbeidet skal være like pent på vrangen som på retten.

Unngå at trådene på baksiden av arbeidet bytter plass.

Unngå at trådene på baksiden av arbeidet bytter plass.

Vil du ha flere strikketips? Følg med på min Facebookside Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Poncho i spælsaugarn

Spælsaugarnet er litt mer stikkete enn ull fra vanlige norske sauer og importert merinoull, men garnet har en fantastisk spenst og glans. Derfor passer det utmerket til et ytterplagg som denne ponchoen jeg har kalt "Sem".

semponcho

Sist sommer kjøpte jeg med meg alt spælsaugarnet i grå nyanser som Annemor Sundbø hadde i butikken sin på Ose i Setesdal. Hun fortalte at det var fra sauene som går og beiter på Bragdøya ved Kristiansand, og at det var spunnet hos Hoelfeldt-Lund. Du får kjøpt tilsvarende garn, Hoelfeldt-Lunds totrådete strikkegarn, i mange husflidsutsalg.

spælsau

Det særskilte med spælsauen er at den har både lange, blanke, sterke dekkhår og myk, myk bunnull.

Foto: Regine Sæther

Foto: Regine Sæther

Det gikk litt tid før jeg visste hva jeg skulle bruke det flotte garnet til. Man kan jo alltids strikke sokker eller votter, fordi det er slitesterkt. Men så kom jeg på at det ville være flott til en poncho. I løpet av kort tid har dette blitt et favorittplagg.

Denne pochoen er svært enkel å strikke. Den er satt sammen av to like store rektangler. Oppskrift ligger på Ravelry hvis du har lyst til å strikke maken. Alternativt garn er for eksempel Norsk pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. (Norsk pelssau er en blanding av spælsau og gotlandsfår.) Men det går helt fint å strikke ponchoen i helt andre ullkvaliteter også.

semponcho2

Strikking i Peru

Strikketeknikken kom til Peru med spanjolene som erobret landet på begynnelsen av 1500-tallet. Profesjonelle håndverkere i Spania var den gangen i verdenstoppen i strikking, og leverte blant annet strømper til adelen over store deler av Europa. I Norge har vi ingen sikre spor etter strikking før i 1634.

Denne mannen på øya Taquile i Titicacasjøen har akkurat begynt på en ny lue.

Denne mannen på øya Taquile i Titicacasjøen har akkurat begynt på en ny lue.

Før jeg reiste til Peru hadde jeg både hørt og lest at på øya Taquile i Titicacasjøen er det mennene som strikker. Jeg gledet meg derfor spesielt til dette besøket. Og jeg hadde ikke vært lenge på øya før jeg møtte en gammel krok som satt med et strikketøy i hendene i håp om å få noen mynter. Litt lenger inn på øya, i et forsamlingshus på torget, traff jeg en yngre mann, og han kunne noen få ord engelsk. Her fikk jeg en liten demonstrasjon, og på den lille filmsnutten under kan du se hvordan han jobber.

Trådene ligger stramt rundt halsen, ikke over fingeren slik vi er vant til. Og så strikker han primært med vrangen mot seg. Med en elegant og svært rask bevegelse med tommelen lages en ny maske. Selv om pinnene ikke er ekstremt tynne, blir arbeidet svært fast.

Jeg fikk selv prøve meg på metoden, men endte selvfølgelig opp med å legge tråden over fingeren. Gammel vane er vond å vende. Men vi humret og lo godt.

Fortsatt bruker mennen her på øya strikkede luer med mønster fulle av symbolikk. Luene som er røde i bunnen er for gifte menn. De lange luene som har et hvitt felt øverst forteller at karene er ledige på markedet. Den noe kortere lua i regnebuefarger og med øreklaffer brukes av en slags høvding eller leder.

Fra venstre en høvdinglue, en lue for gifte menn og en lue for ugifte menn. De to luene til høyre er barneluer.

Fra venstre en høvdinglue, en lue for gifte menn og en lue for ugifte menn. De to luene til høyre er barneluer.

Jeg var litt uheldig da jeg skulle legge luene ovenfor utover gresset for å ta bilde av dem. Plutselig drysset jeg en hel masse kokablader utover. Jeg kunne ikke ane at de var gjemt øverst i lua. Indianerne i Andesfjellene tygger kokablader mer eller mindre hele tiden. Det hjelper dem blant annet til å tåle den ekstreme høyden. Titicacasjøen ligger 3800 moh, og på toppen av øya er man ca. 4000 moh. Kokablader er helt legalt, og må ikke forveksles med kokain.

Det er stor forskjell på luene som brukes på øya, og de som selges til turistene. Sistnevnte er strikket med langt tykkere garn på mye grovere pinner, og er tilpasset vestlig smak. Jeg klarte å få kjøpt med meg hjem tre flotte luer. Den fineste av dem har 60 masker på 10 cm og var slett ikke ment for salg! Garnet er ekstremt tynt. Kondoren, som er en av verdens største fugler, går igjen som motiv på luene.

Lue for gifte menn.

Lue for gifte menn.

Lue for ugifte menn.

Lue for ugifte menn.

Men det strikkes også andre steder i Peru. På min 17 dager lange reise møtte jeg både kvinner og menn som satt med strikketøy. Noen hadde trådene rundt halsen som mennene på Taquile, og noen strikket på tradisjonelt vis. På torget i den gamle inkabyen Ollantaytambo var det blant annet en eldre kvinne som strikket på et skjerf. Hun har, som du ser på bildet, tråden over venstre pekefinger - slik som det er vanlig her i Norge. Det strikkes rette masker, vrange masker, hullmønster, perlestrikk og fletter, og flere steder så jeg også konstrikking.

Kvinne som strikker på tradisjonelt vis. Her er mønsteret perlestrikk og fletter.

Kvinne som strikker på tradisjonelt vis. Her er mønsteret perlestrikk og fletter.

En annen jeg traff var den vakkert pyntete indianerkvinnen som satt i hagen ved hotellet i Yucay. Hun satt på gresset i tradisjonell folkedrakt med en vev, men hadde også et strikketøy med seg. Vi fant tonen med en gang, selv om det ikke var så mye engelsk hun kunne. Hun prøvde blant annet å fortelle meg om alle symbolene i luen, som er en typisk Chinchero-chullos: Kondoren, pumaen, slangen og kolibrien som alle var hellige dyr for inkaene.

Veven festes i bakken med en liten metallpinne, og så kan man lage de vakreste bånd. Til høyre ligger en påbegynt Chinchero-lue, en såkalt Chullos.

Veven festes i bakken med en liten metallpinne, og så kan man lage de vakreste bånd. Til høyre ligger en påbegynt Chinchero-lue, en såkalt Chullos.

Kondoren, pumaen, slangen og kolibrien var inkaenes hellige dyr. De lever videre i dagens tekstiler.

Kondoren, pumaen, slangen og kolibrien var inkaenes hellige dyr. De lever videre i dagens tekstiler.

Det endte med at jeg kjøpte hele strikketøyet hennes - med både garn og pinner. 200 soles betalte jeg. Det tilsvarer ca. 450 kroner. Hun visste at det var et veldig fint håndarbeid hun solgte. Men jeg fikk mye latter og moro på kjøpet. Hun syntes nok jeg var rar.

Garnet er entrådet og svært tynt. Mye tyder på at det er både håndspunnet og plantefarget. Det er i hvertfall svært mye tvinn på det. Luen er meget fast strikket. Og nederst har den en svært vakker tagget kant som jeg ennå ikke har funnet ut hvordan er laget.

Det endte med at jeg kjøpte hele strikketøyet hennes - med både garn og pinner.

Det endte med at jeg kjøpte hele strikketøyet hennes - med både garn og pinner.

I byen Cusco har Nilda Callanuapa Alvarez bygget opp et lite museum som viser tekstiler fra området. Det ligger vegg i vegg med en forretning som selger håndarbeider av høy kvalitet; Center for Traditional Textiles of Cusco. Samlingen er ikke så stor, men tekstilene er flotte, og utstillingen er veldig pedagogisk. Den kan anbefales på det varmeste. Her kan du lære om bomull og alpakka, spinning og veving av tradisjonelle tekstiler. En stor del av utstillingen er også viet strikking. De ulike områdene har sine egne varianter av luene, som lokalt heter chullos. Mønstrene varierer, men også i høyeste grad fasongen.

Forskjellige chullos utstilt på tekstilmuseet i Cusco.

Forskjellige chullos utstilt på tekstilmuseet i Cusco.

Vakker strikket lue med øreklaffer. Mønsteret er meget raffinert.

Vakker strikket lue med øreklaffer. Mønsteret er meget raffinert.

Også på museet finnes en lue som ennå ikke er helt ferdig, og hvor strikkepinnene sitter i. De er relativt bulkete. Her kan man se hvordan det strikkes med mange små garnnøster i ulike farger.

Også på museet finnes en lue som ennå ikke er helt ferdig, og hvor strikkepinnene sitter i. De er relativt bulkete. Her kan man se hvordan det strikkes med mange små garnnøster i ulike farger.

På tekstilsenteret var det flere damer som demonstrerte veving, og Tomas Sutta fra Chahuaytire viste hvordan han strikket. Selv en erfaren strikker som meg må bare beundre teknikken og hastigheten. Og ikke minst det ferdige arbeidet. Her er han nesten ferdig med en lue.

tomas

Tomas Sutta fra Chahuaytire fullfører en tradisjonell lue.

Selvfølgelig måtte jeg kjøpe med meg en lue fra Center for Traditional Textiles of Cusco også. Her er jeg garantert at det er brukt plantefarget alpakkaull, og at alt er gjort tradisjonelt riktig. Luen jeg valgte var tung av perler. Noe av poenget med senteret er nettopp å ta vare på Andesfjellenes fantastiske tekstile tradisjoner. I tillegg fikk jeg med meg et par av Nilda Callanaupa Alvarex' bøker. De kan også kjøpes via Amazone.

Denne perlestrikkede luen ble også min. Den veier mye på grunn av alle glassperlene, og er sikkert veldig tung å gå med.

Denne perlestrikkede luen ble også min. Den veier mye på grunn av alle glassperlene, og er sikkert veldig tung å gå med.

Du finner mange flotte bilder og svært interessant informasjon om tekstilene i Andesfjellene i disse bøkene av Nilda Callanaupa Alvarez. Også om strikking.

Du finner mange flotte bilder og svært interessant informasjon om tekstilene i Andesfjellene i disse bøkene av Nilda Callanaupa Alvarez. Også om strikking.

Hjem fra Peru har jeg altså fått med meg ikke mindre enn fem flotte strikkeluer. De skal få en fin plass her hjemme. Jeg har også en halvferdig heklet lue i ren akryl - den skrev jeg om i forrige blogginnlegg. Er ikke like sikker på at den blir hengt opp.

Følg med videre. Jeg skal også fortelle om noen av de vakre vevnadene jeg så i Peru.

I mellomtiden kan du eventuelt følge meg på Facebook: Hjertebank Nina Granlund Sæther

VOTTER. Strikkemønstre fra hele Norge

Våren 2014 kom jeg over noen bilder av særdeles vakre, gamle votter. Jeg fikk lyst til å kopiere dem, og ga meg i kast med tynt garn og tynne pinner. Det ble mye strev før jeg fant frem til en akseptabel strikkefasthet. Og det var mye strev å få mønsteret til å gå opp like elegant som på bildene. Men jeg ga meg ikke! Vottene tok jeg med meg til CappelenDamm sammen med noen helt nye jeg hadde designet. Nå, halvannet år senere nærmer utgivelsen av boken Votter. Strikkemønstre fra hele Norge seg for hver dag som går. Og jeg gleder meg enormt til å vise dere alle skattene jeg har funnet og boken jeg har laget.

votter

Utgangspunktet var altså et par gamle votter jeg hadde rekonstruert, samt noen av mine egne design. Inspirert av den varme mottagelsen jeg hadde fått i forlaget, søkte jeg Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om et prosjektstipend for å kunne reise rundt i Norge på jakt etter flere votter.

Stipend fikk jeg, og i løpet av våren og sommeren besøkte jeg systematisk museer i Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Jeg har også vært i Østfold, Oslo, Akershus og Rogaland på jakt etter votter. Andre museer og arkiver har jeg besøkt digitalt. Og så mye spennende jeg fant! Jeg var på jakt etter strikkeplagg generelt og votter spesielt.

Stipendet var uten tvil en døråpner. Noen steder visste jeg hva jeg var på jakt etter, andre steder rådet tilfeldighetene. Å få lete etter bortgjemte skatter i museenes magasiner var ekstra stas. Og jeg er svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått på de forskjellige museene og institusjonene under veis.

Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr. Ivar AAsen samlet på dialekter. Jeg kan nå si at jeg har samlet på gamle strikkemønstre. På min vei har jeg funnet de lekreste votter med staselige broderier så vel som slitte og hullete arbeidsvotter.

Arbeidsvott fra Hallingdal museum. Den er ikke med i boken.

Arbeidsvott fra Hallingdal museum. Den er ikke med i boken.

I boken har jeg måttet velge bort veldig mye, men jeg har prøvd å løfte frem særpregede votter fra hvert eneste fylke. Noen er ensfarget, men de fleste er i to farger. Broderier måtte jeg utelate.

I forlagets omtale står det følgende: Strikk deg gjennom alle Norges 19 fylker med denne fantastiske boken fra Nina Granlund Sæther. Her finner du oppskrifter på 43 votter som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie. De kjente og kjære selbuvottene er selvsagt med, men forfatteren har også løftet frem tradisjoner fra andre steder i landet som ikke er like godt kjent.

Vottene er vakkert fotografert av Guri Pfeifer, og de fleste har diagrammer som gjør det enkelt å følge mønsteret. Her er det oppskrifter til både dame, herre og barn, og spennende fortellinger fra den rundt 400 år gamle strikkehistorien i Norge.

Det er formidabelt forskningsarbeid som ligger bak denne boken, og resultet er en skattkiste av en bok som enhver strikker burde unne seg å ha i bokhylla.

Boken er ventet fra trykkeriet 11. januar. Den kan forhåndsbestilles her >>

Ønsker du å gi bort boken i julepresang, kan du bestille et gavekort her >>

Vil du følge meg på Facebook og høre nytt om vottemønstrene, finner du gruppen min på Hjertebank Nina Granlund Sæther. Her finner du gratismønster på kjærlighetsvotter.

 

Pulsvantene Electricity

Denne uken kommanderte legen meg til å sitte i ro. Jeg var så uheldig å ødelegge benet på vei til Preikestolen sist helg. Heldigvis var det mulig å strikke. Det har resultert i to par nye pulsvanter til mine gode hjelpere på turen. Uten dem hadde jeg neppe kommet hjem igjen før langt på natt.

electricity1

Ideen til pulsvantene fikk jeg på flyet til Stavanger. De siste ukene har jeg strikket på et tynt, tynt sjal i en deilig ull og silke-blanding. Dette mønsteret kan da også gjøres om til pulsvanter, tenkte jeg.

electricity2

Pulsvantene er strikket i garnet Sterk fra Du store alpakka. Det er et bløtt og deilig garn jeg har brukt i mange av mine design. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. I motsetning til mye annet alpakkagarn loer det minimalt.

electricity3

Det ene paret er i lys grå, det andre i lys rosa.

electricity4

Men hva i all verden kaller man et par pulsvanter? Denne gangen valgte jeg et engelsk navn rett og slett fordi planen er å utgi oppskriften både på norsk og engelsk. Enn så lenge er den bare på norsk. Du finner den her på Ravelry >>

preikestolen1

Tross det ødelagte benet, bet jeg tennene sammen og fullførte turen til Preikestolen. Det er en tur som anbefales på det varmeste. Fra toppen og ned til Lysefjorden er det et fritt fall på 604 meter. Det er ikke fritt for at det kiler i magen når man nærmer seg kanten.

Helt ut på kanten turte jeg ikke gå. Men som dere ser av bildet: Strikketøyet var med. Aldri ett skritt uten.

Sett navn og årstall i koftene

Før i tiden var det ganske vanlig å strikke navn eller årstall inn i et plagg. Det kunne være initialene til han eller hun som skulle ha det, eller navnet til hun som hadde laget genseren eller vottene. Denne tradisjonen er ikke unik for strikking eller tekstiler generelt, men sees også i tresløyd av ulike slag.

Foto :  Mona-Lisa Djerf /  Nordiska museet .     Dette bildet er lisensiert under en    Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Mona-Lisa Djerf / Nordiska museet.
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

I ettertid blir et plagg med årstall eller initialer som sier noe om eieren svært interessant. På bildet ser vi et par særpregede votter fra 1855 som tilhører Nordiska museet. Det er et av de aller tidligste eksemplene vi kjenner til her i Norden på mønsterstrikking i to farger. Årstallet er strikket inn sammen med bokstavene PH.

Vottene er fra Dalsland i Sverige, og ble gitt til museet i 1874. Giveren fortalte at de var kjøpt på et marked ca. ti år tidligere. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at de ble laget så tidlig som i 1855.

Også i Norge har denne måten å merke tekstilene på vært vanlig.

Foto :  Ulf Palm /  Nordfjord Folkemuseum      Dette bildet er lisensiert under en    Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Ulf Palm / Nordfjord Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Bildet viser en stolpetrøye - også kalt rosatrøye - fra Gloppen i Sandane med initialene "E.I.S.S" strikket inn foran på brystet. Det var ganske sikkert initialene til eieren - en mann. Trøya tilhører Nordfjord folkemuseum, og er en av flere trøyer med dette karakteristiske mønsteret. Sannsynligvis er den strikket før 1890.

Stolpetrøyene var typiske mannstrøyer for Nordfjord. Sogn og Fjordane fylkesarkiv har en svært interessant artikkel om disse trøyene som du kan lese her >>

Kanskje synes du ikke årstall og initialer passer inn i dagens design. Det kan løses ved å skjule signaturen i halsen eller for eksempel på belegget på innsiden av kofta.

nina2014

Dette bildet viser en av koftene jeg fullførte på slutten av fjoråret. Her kommer det tydelig frem at det var Nina som designet og strikket den, og at årstallet var 2014. Om ikke annet så blir eieren minnet om hvem som strikket plagget. Og tenk så artig for de som er så heldige å arve plagget en gang i fremtiden. 

Reginekofta

Kofta heter Regine-kofta, og du finner mønster på Ravelry.

 

 

Påskestrikk i restegarn

I vår familie spiser vi gjerne egg til frokost i helgene. Siden påsken nærmer seg med stormskritt, hadde jeg lyst til å muntre opp frokostbordet med noen fargerike eggvarmere.

Eggvarmere.jpg

- Mamma du er rar, var kommentaren fra min datter. Det tolker jeg positivt!

Har du også lyst til å strikke noen fargerike eggvarmere til påskefrokosten, følger oppskriften her:

 

Eggvarmere

Restegarn (ca. 170 m pr. 50 gram):

Lilla

Rosa

Oransje

Lime

Gul

Hvit

 

Strømpepinner nr. 3

 

Legg opp 32 masker med  oransje

Strikk 2 omg r med oransje.

Strikk 2 m r med lilla og 2 m r med lime. Gjenta omg ut.

Strikk 2 m r med lilla og 2 m vr med lime. Gjenta omg ut. Gjenta i alt 5 omg.

Strikk 2 omg r med rosa.

Strikk 2 omg r med gult.

Strikk 1 omg vr med gult.

Strikk 1 omg r med gult.

Strikk 1 omg r med hvit.

Strikk 3 r med hvit og 1 r med rosa. Gjenta omg ut.

Strikk 2 omg r med hvit.

Strikk 1 r med hvit, 1 r med rosa, 2 r med hvit. Gjenta omg ut.

Strikk 2 omg r med hvit.

Strikk 3 r med hvit og 1 r med rosa. Gjenta omg ut.

Strikk 1 omg r med hvit.

Strikk 3 r, *2 r sammen, 2 r* med hvit. Gjenta fra * til * omg ut. Avslutt med å strikke siste m på omg og første på neste r sammen.

Strikk 1 r rosa, 2 r hvit omg ut.

Strikk 1 omg r med hvit.

Klipp av tråden og trekk den gjennom alle m og dra sammen.

 

Fest alle løse tråder.

 

Strikk gjerne flere eggvarmere på samme måte, men bytt om på fargerekkefølgen.

GOD PÅSKE!

 

Mors kofter

For et par måneder siden fant min mor noen gamle bilder på kistebunnen. Bilder jeg aldri hadde sett før. Noen av bildene var fra en påskeferie på Geilo - kanskje i 1953, eventuelt i 1954. Hun var da 15 - 16 år gammel. Hun er iført tidsriktig antrekk: Strekkbukser og strikket genser med høy hals. Og ser man godt etter har hun også et par fine selbuvotter.

morskofte1

Den morsomme genseren har mønster over det hele, og er med i heftet Kofteboka som Norsk Ukeblad utga i 1953.

kofteboka

Den heter "Gamle mønsterborder", og oppskriften er tilgjengelig gjennom Koftegruppa på Facebook.

gamle mønsterborder
morskofter2

Mor har alltid vært flink til å strikke. Jeg husker at hun var særlig flittig før min bror kom til verden. Det må ha vært omtrent da jeg lærte å strikke. Og jeg var ca. fem dengang.

Skigenseren over har jeg aldri sett, men jeg huske godt en annen genser hun hadde og som ble mye brukt. Det var modellen "Fanaråken" fra Strikk Ess. Du verden hvor fin hun var i den!

fanaråken

Det er dessverre ikke bilder av mange gensere og kofter i våre album, men det finnes et bilde til hvor mor har på seg hjemmestrikk. Det er et bilde tatt på slutten av 60-tallet. Her har hun tradisjonell lusekofte med store mønsterborder oppe. Hva den heter? Nei det har jeg ikke funnet ut ennå. Kanskje noen kan hjelpe?

mors kofter6


Naturhvit fanakofte - endelig på trykk

Våren 2013 laget jeg en naturhvit damekofte inspirert av de eldste herrekoftene fra Fana. Dette var tradisjonsplagg gutter og menn iførte seg på søndager og ellers når de skulle pynte seg. I det nye spesialheftet "Kofter" fra Familien, er mønsteret endelig på trykk.

Naturhvit fanakofte dame

Vrangborden, om man kan kalle den det, er i tradisjonell flettestrikk som ofte ble brukt på disse jakkene. Mønsteret kommer frem ved at maskene bytter plass på pinnene. Så følger en halv åttebladsrose i vrange masker på glattstrikket bunn før selve bolen som er strikket i rillestrikk.

I damevarianten har jeg valgt å lage raglanfelling og en ganske dyp utringning. Og så har jeg pyntet med en lys rosa kroklisse. Knappene er av perlemor.

BunadFana

Herrejakkene brukes i dag som bunad. Denne utgaven er strikket av langt tynnere garn på pinner nr. 2,5. Den har isatt erme og er kantet med vevde bånd i rødt og hvitt. Jakken har også fått staselige sølvknapper som pynter opp fronten.

Oppskriften på dette alternativet til vanlig bunad ble publisert i Familien før 17.mai våren 2014. Mønsteret vil bli tilgjengelig på Ravelry etter hvert.

familienkofter

Damekoften kan du altså strikke nå. Hvis du får tak i det nye kofteheftet da. Narvesen i Asker hadde fått 12 eksemplarer i dag. Da jeg var innom ved 20-tiden var alle eksemplarene allerede solgt. Og jeg ser på Facebook at mottagelsen er positiv.

Bærplukkekofte med rundfelling

Da jeg var i New York sist, fant jeg et fantastisk vakkert rosa melert garn hos  Annie & Company Needlepoint and Knitting. Fargen heter English Rose, og garnet er Arroyo fra Malabrigo yarn. Det er et deilig bløtt garn i 100 prosent merionull. Dessverre hadde jeg bare et par nøster, men kvaliteten kunne fint brukes sammen med et annet av mine favorittgarn - Sterk fra Du store alpakka. Og nå er jeg akkurat ferdig med kofta jeg begynte på før sommerferien.

Bærplukkekofte. Design og foto: Nina Granlund Sæther.

Alpakkagarn loer vanligvis ganske mye. Jeg har mye garn liggende som jeg ikke synes noe om. Garnet Sterk er et unntak. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. Før brukte jeg aldri syntetiske fibre, men jeg har med årene kommet til at også de har sine kvaliteter.

Mønsteret er inspirert av Fair Isle-koftene. Den samme borden blir gjentatt over hele plagget. Jakken er derfor lett å strikke.

Jeg synes det er vanskelig å sette navn på plagg. De fleste kofter har stedsnavn eller er oppkalt etter personer. Etter å ha tygget på ulike forslag kom jeg frem til at dette var en ideell jakke for skog- og bærturer. Den har derfor fått betegnelsen "Bærplukkekofte".

Mønster i ulike størrelser er under utarbeidelse og blir snart tilgjengelig.

Russisk blonde

På Strikkesida på Facebook kom jeg over denne bedårende blondekanten. Noen ba om hjelp, siden oppskriften er på russisk. Jeg tenkte det ikke kunne være så vanskelig, siden strikkesymboler er mer eller mindre internasjonale. Har en venninne som strikker etter japanske mønstre, så da måtte vel jeg klare russisk!

Russisk-blonde--775.jpg

Etter litt prøving og feiling har jeg knekt koden. Mønsteret leses som vanlig fra høyre mot venstre, nedenfra og oppover. Legg merke til at det bare er mønster fra rettsiden.

Her følger beskrivelse av borden øverst til venstre, hvor bladene peker oppover mot høyre:

Legg opp 7 m, og strikk 4 r, 1 vr, 2 r tilbake. Så begynner diagrammet:

1. omg: 2 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 r, 1 vr, 2 r

2. omg: 3 r, 6 vr,

3. omg: 3 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 vr, legg ut 1 m ved å plukke opp tråden mellom maskene og strikk denne vr, 2 r

4. omg: 4 r, 7 vr, 1 r

5. omg: 4 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 3 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 r

6. omg: 5 r, 9 vr, 1 r

7. omg: 5 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 4 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1vr, 2 r

8. omg: 6 r, 11 vr, 1 r

9. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 7 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 2 r

10. omg: 7 r, 9 vr, 1 r

11. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 5 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 3 vr, 2 r

12. omg: 8 r, 7 vr, 1 r

13. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 3 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1 vr, 1r, 2 vr, 2 r

14. omg: 4 r, 1 vr, 4 r, 5 vr, 1 r

15. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 1 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 1r, 2 vr, 2 r

16. omg: 4 r, 1 vr, 5 r, 3 vr, 1 r

17. omg: (På denne raden skal du felle samtidig som du fullfører siste mønsterrad) 1 r, strikk 3 m r sammen ved å ta den første m løst av, strikk de to neste r sammen og trekk den løse m over, ta så den første vr m over den siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, legg ut 1 m og strikk denne vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, 1 r, 2 vr, 2 r

18. omg: 4 r, 1 vr, 2 r

Gjenta 1. – 18. omgang til borden er så lang du ønsker.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Sort prikk strikkes altså rett både på retten og vrangen. Kort strek strikkes vr på retten og r på vrangen. Tom rute er omvendt, altså r på retten og vr på vrangen. Sirkel betyr kast, og strikkes vr på vrangen. Den rare v-en betyr at man skal øke en maske ved å plukke opp. Må strikkes vr på retten og r på vr. Det siste tegnet, en omvendt y betyr at man strikker to r sammen på retten og vr tilbake. Når pilen peker mot venstre blir det penest å ta første m løst av, strikke den neste og løfte den løse over. Når pilen peker mot høyre strikkes de to m sammen på vanlig måte.

De svarte eller grå rutene er luft.

På det store mønsteret under bildet er det også et pluss-tegn. Hva dette betyr er jeg faktisk usikker på. Her er det også lagt inn en ekstra omgang til slutt, hvor de små prikkene må bety at disse maskene felles.

Borden er slett ikke ny. Sidsel Janne Høivik laget for noen år siden en lekker hvit sommergenser for PT hvor denne borden er brukt nederst.

Evighetsprosjekt?

Jeg kan ikke huske når, men det er helt sikkert 15 år siden jeg spurte min mor om hun kunne tenke seg å strikke en setesdalskofte for meg. Selv hadde jeg små barn på den tiden, og det ble lite tid til strikking. Jeg ville imidlertid ikke ha en vanlig kofte som de man fikk garn og oppskrifter til i garnbutikkene, men en som lignet mest mulig på de gamle herrekoftene fra slutten av 1800-tallet. Gleden var derfor stor da jeg fikk tak i tynt totrådet spælsaugarn fra Hoelfeldt Lund i Grimstad. Jeg er ikke helt sikker på om min mor visste hva hun hadde sagt ja til da jeg troppet opp med garn og pinner nummer 2!

Transient

Vi måtte eksperimentere for å finne ut hvor mange masker vi skulle legge opp, og regnet oss frem til at det måtte bli 504  masker. Det er mer enn dobbelt så mange som med ordinært gensergarn. Mor satte energisk i gang med lys vrangbord og etterhvert mørke åttebladsroser, så bytte til mørk bunn, noen enkle border og til slutt lus. Men da arbeidet målte ca. 20 cm var vi helt enige om at dette ble alt for stort.

Det var ikke annet å gjøre enn å begynne på nytt. Jeg hadde rikelig med garn, så det var ikke nødvendig å rekke opp. Kanskje blir det påbegynte arbeidet en herregenser siden...

Da bolen var ferdig måtte min mor kaste inn håndkleet. Hun fikk for vondt i skuldrene av å strikke, og måtte gi opp. Derfor har genseremnet ligget godt bevart i kamfertreskista hennes i alle år. Heldigvis har den overlevd både flytting og diverse ryddeprosjekter.  I jula kom jeg til å spørre etter den, og nå har jeg fått den med meg hjem.

Jeg har multistrikket i hele desember for å bli ferdig med julepresanger til mine barn. Det var et vellykket prosjekt, for ingen oppdaget hva jeg holdt på med. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig med mitt eget oransje skjerf som jeg begynte på tidligere i høst, men det gamle kofteemnet ble plutselig mer spennende. Jeg har derfor sydd maskinsøm i sidene til ermer, klippet opp og plukket opp masker til første erme.

Denne gang bestemte jeg meg nemlig for å strikke ermene feil vei; fra bolen og ut. Det er fordi jeg synes det er så kjedelig å strikke ermer. Det blir som å starte helt på nytt. Attpå til må man gjøre det to ganger. Er dette et vellykket eksperiment, kommer jeg helt sikkert til å gjøre det flere ganger. Så langt har det gått strålende. Det var mer enn 200 masker øverst, og de første omgangene gikk sakte, men en annen fordel ved å begynne øverst er at man feller masker i stedet for å øke. Etter hvert som det blir færre  masker på pinnen, går det fortere og fortere.

Min mor strikket litt løsere enn jeg gjør. Jeg har derfor valgt å gå over til pinne 2,5. Det er ingen ulempe, for det er litt mer å holde i. Pinner nummer 2 blir fryktelig tynt til et så stort og etter hvert ganske tungt arbeid.

Nå er det store spørsmålet: Orker jeg å fullføre genseren i vinter, eller blir dette et evighetsprosjekt?

Transient

Fanatrøye til de aller minste

Jeg har i årenes løp laget noen julenisser. Jeg har også julepyntet noen av de andre dukkene og bamsene som har bodd her i huset. Det meste er gitt bort, derfor har jeg planer om dresse opp to dukker som nå er gått ut av bruk. Jeg begynte å strikke en setesdalskofte i miniatyr for to år siden, men det er ett av håndarbeidene som foreløbig har strandet. Kanskje noe å gjøre ferdig i romjula?

Transient

Denne lille bamsen har fått en rød fanatrøye i miniatyr og nisselue.

Vi sier lusekofte og setesdalskofte, men strikkeplaggene fra Fana utenfor Bergen kalles lokalt for trøyer. Jeg prøver å holde meg til dette begrepet selv om det glipper innimellom. Karakteristisk for dette fascinerende plagget (som jeg skal prøve å skrive mer om siden) er at lusene er regelmessig plassert i striper. I tillegg finner man som regel en rutebord nederst og en stjernebord oppe eller nede. Det er ikke lett å få med alle detaljer når man skal lage et miniatyrplagg, men her gikk det ganske greit.

Transient

Oppskrift fanatrøye:

Rødt og hvitt garn som passer til pinner nr. 3

Bol: Legg opp 95 m på rundpinne. Strikk vrangbord frem og tilbake 1 r 1 vr 6 omg. Sett de fire første og de fire siste m på en hjelpetråd. Fortsett med glattstrikking rundt etter diagrammet nederst. Strikk til arbeidet måler 17 cm, og fell av. Pass på at mønsteret blir likt på hver side av midtmasken.

Ermer: Legg opp 30 m jevnt fordelt på 4 pinner, og strikk vrangbord 1 r 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking etter diagrammet. Øk 2 m på undersiden av ermet hver 6. omg. Strikk til ermet måler 19 cm (tilpass eventuelt lengden til bamsen / dukken som skal ha plagget). Strikk belegg 3 omg. vr og fell av.

Montering: Mask sammen på skuldrene. Bruk symaskin og sy siksaksøm på hver side av midtmasken foran, og i sidene til ermer. Klipp opp. Plukk opp maskene fra hjelpetråden og strikk stolpe 1 r 1 vr på hver side. Lag fire knapphull, det første etter 2 cm, i den ene stolpen slik: Fell de to midterste m. Legg opp to nye på samme plass neste omg og fortsett med rette og vrange m. Sy stolpen fast til bolen. Plukk opp tilsammen 40 m rundt halsen og strikk krave på samme måte 1 r 1 vr 6 omg. Sy i ermene. Skjul sømmene ved å sy fast belegget.

Transient

Oppskrift nisselue

Materialer: Rødt ullgarn, pinner nr. 3

Legg opp 80 m fordelt på 4 pinner. Strikk vrangbord 1 vridd r og 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking til arbeidet måler 8,5 cm.

Felling:*Pinne 1: Strikk 2 m r, strikk 2 m r sammen, strikk pinnen ut. Strikk pinne nr. 2 til det er 4 m igjen på pinnen, strikk 2 m vridd sammen, strikk 2 m. Strikk tredje og fjerde pinne på samme måte som pinne 1 og 2. Strikk fire omganger glattstrikking.*

Gjenta fra * til * til det er 2 m igjen på hver pinne. Klipp av tråden, og trekk den gjennom maskene. Fest godt. Lag en liten dusk i toppen av luen.