- Gi barna kniv

Min sønn tjente sine første hundrelapper da han begynte å produsere seljefløyter for salg i forkant av 17. mai. Jeg vil tro han var åtte - ni år. Med stor iver sanket han materialer og spikket fløyter. De ble solgt til familie og venner for 30 kroner stykket. Salget tok skikkelig av da han ble hyret inn for å demonstrere ferdighetene sine på Asker museum og i tillegg fikk fremragende reklame i lokalavisen Budstikka.

Didrik har funnet et godt emne til sprettert.

Didrik har funnet et godt emne til sprettert.

Mange mener kniv er farlig. Det vakte derfor stor oppsikt da stortingsrepresentant  Per Olav Lundteigen for ca. 15 år siden proklamerte at man burde gi barn kniv. Kniven har gjennom hundrevis av år vært blant våre viktigste redskaper, og jo før man lærer å bruke den, desto lettere mestrer man den, påpekte han. Senterparti-veteranen har stor tro på læring gjennom erfaring, og han har siden gjentatt budskapet:

- Gi barna kniv og øks! Hvis de setter tommelen mot kniveggen, så forstår de fort at kniven er både skarp og farlig, sa han nylig til VG. Her fikk han støtte fra forskere som mente det var viktig ikke å overbeskytte barn.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund, har skrevet flere bøker og forsket på barneoppdragelse i en årrekke. Han mener det er viktig for barns utvikling å prøve nye ting på egenhånd.

- Barn trenger å gå i ulendt terreng for å utvikle motorikken, sier han til avisen.

Rød hjertepynt spikket av rått virke.

Rød hjertepynt spikket av rått virke.

Lærer man å bruke kniven med respekt, oppdager  man raskt at det er fabelaktig verktøy - like mye til hygge som til nytte. Min erfaring er at barn som får lov til å prøve ulike redskaper og får lage ting på egenhånd blir både glade og fornøyde. I tillegg får de med seg viktig kulturell bagasje.

Er du usikker på hvordan du skal gå frem, anbefaler jeg en tur i bokhandelen først. Min tidligere kollega Eivind Falk kom i fjor høst ut med "Spikkeboka" på Museumsforlaget. Her får du gode råd om å spikke i rått virke, om kniver, om grunnregler og sikkerhet. I tillegg får du tips om alt det morsomme det går an å lage og hvordan du kan gjøre det: Barkebåter, knagger, kleshengere, vandrestaver, spretterter, smørkniver, eggeglass og mye annet. Her finner du tips til det aller enkleste og de litt mer utfordrende oppgavene.

Spikkeboka av Eivind Falk

Spikkeboka av Eivind Falk

Eivind Falk har holdt spikkekurs for barn og voksne de siste 20 årene. Jeg har selv vært med på et av disse sammen med mine barn. Det ble en opplevelsesrik uke!

De siste årene har han også hatt ansvar for sommerkurs for barn på Maihaugen. Her lærer barna å spikke sin egen pil og bue, delta i skytekonkurranse, lage fiskestang og fiske med den – og de bygger sin egen gapahuk som de overnatter i.

I denne boka tar han leseren med på tur i skogen, på jakt etter trær og greiner som kan forvandles til artige og nyttige saker ved hjelp av kniven og fantasien. Tipsene og rådene er mange. Målet hans har vært å lage en praktisk bok som kan inspirere foreldre og besteforeldre til å dra på tur med skarp kniv i sekken. Og selvfølgelig plaster. Hvis man skulle være litt uheldig.

 

Som man reder...

Kan man forvente at 20 år gamle sønner klarer å sy gardiner selv? Tja.

Håndarbeidsglad som jeg er, har jeg i alle år prøvd å påvirke mine barn til å lage ting selv. Vi har blant annet tovet, strikket, heklet og sydd. Vi har også holdt på med langt mer maskuline aktiviteter som blant annet å spikke, lage taustiger vi kunne klatre i og bygge hytter.  Eldstemann var ikke gamle knerten før han fikk egen kniv, og han lærte seg raskt å bruke den. Det ble laget både spretterter og seljefløyter, og han var ikke snauere enn at han satte i gang med storproduksjon av sistnevnte rett før 17. mai et år han gikk på barneskolen. De ble solgt til venner og kjente for 30 kroner stykket, og innbragte en god slump penger.

Tross iherdige forsøk på å lære bort strikkingens edle kunst, var det nok de mer maskuline aktivitetene som falt best i smak hos eldstemann. Han klarte til slutt å strikke seg et par pulsvarmere, husker jeg. De var røde.

Transient

For ikke mange uker siden dukket det som skulle bli et skjerf opp. Det ble nok i snaueste laget. Kanskje ikke så mye å ta vare på, det er jo grenser for hva man skal gjemme. Men jeg klarte å forevige arbeidet før det forsvant ut av huset. Fordelen med bilder er at de tar utrolig liten plass.

Symaskinen ble også testet ut en periode, og jeg mener det finnes en pute eller to her i huset som poden laget helt på egenhånd. Mener også å huske at han behersket maskinen ganske bra. Men så var det de gardinene da. Nå som han har flyttet for seg selv, har han funnet ut at han trenger gardiner. Både for å dempe støy og for å gjøre det litt hjemmekoselig. Vi har derfor vært på Ikea og handlet.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at han kunne ordne opp i dette selv. Men ferdigsydd er ikke alltid ferdigsydd. Stoffet må falles opp. Og til det ene vinduet kjøpte vi bare stoff. Her må jarene syes inn og gardinbånd festes om resultatet skal bli tilfredsstillende etter mors standard. Er ikke helt sikker på at han fikser alt på egenhånd.  Har derfor mistanke om at dette blir min oppgave. Som man reder, ligger man!