Norsk eller utenlandsk ull? Ja takk, begge deler

Vi nordmenn forfekter at norske jordbær er aller best. Kanskje er de det, men lar vi være å spise oliven fra Hellas, kiwi fra New Zealand eller avocado fra Peru av den grunn? Vi er heldige som kan nyte frukt, bær og grønnsaker fra hele verden selv om også plommer fra Hardanger og epler fra Sogn smaker nydelig. Slik er det også med ull. Selv om enkelte av oss synes det er fint om vi kan utnytte den norske ulla bedre, betyr ikke det at vi velger bort deilig, myk merinoull fra sydligere breddegrader eller alpakkafibre fra Andes.

Sauer på beite i Lofoten.

Sauer på beite i Lofoten.

Det handler ikke om å velge norsk eller utenlandsk. Det handler om å velge riktig fiber til riktig formål.

Siden jeg jobber mye med tradisjonstekstiler og med rekonstruksjon av gamle strikkeplagg, synes jeg det er bra at det finnes mye å velge mellom. Til enkelte plagg vil jeg ha tynt og fast garn, for eksempel Gammelserien fra Rauma eller noe fra Selbu spinneri. Andre ganger er jeg på jakt etter noe som er løsere spunnet, for eksempel det nye og delikate Sølje fra Hillesvåg eller noe som kan strikkes med litt tykkere pinner. At mange synes den norske ulla klør, har jeg stor forståelse for. Derfor bruker jeg også mykere ull og diverse ull- og alpakkablandinger i mine design. Sterk fra Du store alpakka og  Eco wool fra Dale er også blant favorittene.

Poncho i prima norsk spælsauull - og votter i Eco wool fra Dale - et importert ullgarn fra House of Yarn.

Jeg kjøper gjerne ull fra små produsenter. Garnet til ponchoen ovenfor kjøpte jeg av Annemor Sundbø. Det er spælsauull fra sauene hennes på Bragdøya, og garnet er spunnet etter alle kunstens regler hos Hoelfeldt-Lund i Grimstad.  Den er deilig og varm, og tåler godt litt regn.

Gammalnorsk spælsau med kort hale. Denne rasen var nesten utryddet for få år siden.

Gammalnorsk spælsau med kort hale. Denne rasen var nesten utryddet for få år siden.

Spælsauen har både lange glansfulle dekkhår og myk bunnull. Dekkhårene egner seg dårlig mot huden, men siden jeg ikke er særlig sensibel bruker jeg det gjerne i et ytterplagg som her. Ellers er det utmerket både til sokker, møbelstoffer og på gulvet. For det er utrolig slitesterkt.

Nærmest huden - ja da vil jeg ha noe mykt. I dette settet har jeg kombinert rød babyull fra en av de norske produsentene, og et rosa garn jeg kom over i New York. Malabrigo Yarn and Wool holder til i Uruguay, men garnet farges for hånd i Peru. Det er laget av den deiligste merinoull.

stipelue

Lue og votter i myk merinoull.

Det er altså ikke snakk om enten eller, men både og.

Poncho i spælsaugarn

Spælsaugarnet er litt mer stikkete enn ull fra vanlige norske sauer og importert merinoull, men garnet har en fantastisk spenst og glans. Derfor passer det utmerket til et ytterplagg som denne ponchoen jeg har kalt "Sem".

semponcho

Sist sommer kjøpte jeg med meg alt spælsaugarnet i grå nyanser som Annemor Sundbø hadde i butikken sin på Ose i Setesdal. Hun fortalte at det var fra sauene som går og beiter på Bragdøya ved Kristiansand, og at det var spunnet hos Hoelfeldt-Lund. Du får kjøpt tilsvarende garn, Hoelfeldt-Lunds totrådete strikkegarn, i mange husflidsutsalg.

spælsau

Det særskilte med spælsauen er at den har både lange, blanke, sterke dekkhår og myk, myk bunnull.

Foto: Regine Sæther

Foto: Regine Sæther

Det gikk litt tid før jeg visste hva jeg skulle bruke det flotte garnet til. Man kan jo alltids strikke sokker eller votter, fordi det er slitesterkt. Men så kom jeg på at det ville være flott til en poncho. I løpet av kort tid har dette blitt et favorittplagg.

Denne pochoen er svært enkel å strikke. Den er satt sammen av to like store rektangler. Oppskrift ligger på Ravelry hvis du har lyst til å strikke maken. Alternativt garn er for eksempel Norsk pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. (Norsk pelssau er en blanding av spælsau og gotlandsfår.) Men det går helt fint å strikke ponchoen i helt andre ullkvaliteter også.

semponcho2