Praktisk kunnskap må belønnes

Teoretisk kunnskap er langt mer verdsatt enn praktiske ferdigheter. Det bærer norsk skole i dag sørgelig preg av. Før i tiden kunne de terorisvake være konger i gymsalen eller på sløyden. I dag er det vanskelig å hevde seg i kunst og håndverk, som faget nå heter, selv selv om man er både kreativ og fingernem hvis man ikke har oversikt over viktige kunstnere og formgivere. Og i gym må man svare godt på de teoretiske prøvene om kroppens fysikk og biologi for å oppnå femmere og seksere. Sliter man med å lese kan det bli vanskelig, og karakterene blir så som så. Teori er vel og bra, men jeg synes det teoretiske vektlegges for mye i dagens skole. Ingen lærer å svømme av å lese i en bok. Skal man lære å sykle må man også praktisere. Det finnes faktisk en god del kunnskap som ikke kan overføres teoretisk. Vi har for eksempel en fantastisk båtbyggertradisjon her i landet. I mer enn 1 000 år har vi bygget sjøgående fartøy i verdensklasse. Håndverkeren vet hva som gjør det ene emnet mye bedre enn det andre selv om det er vanskelig å forklare. Det kan være måten treet har vokst på, fibrenes retning, vedens tyngde eller kanskje en kombinasjon av flere ting. Dette er såkalt handlingsbåren kunnskap, og kan ikke formidles gjennom bokstaver. Den erverves gjennom erfaring.

Mange vil synes jeg er bakstreversk som synes broderi og strikking er verdifulle skolefag. Men kreativitet er en forutsetning for forandring og fremskritt. Også finmotorikk læres når man strever med nål og tråd eller svette strikkepinner. Finmotorikk er essensielt hvis vi vil ha dyktige tannleger og kirurger i fremtiden. I tråd med våre ønsker om et perfekt utseende er det enda viktigere enn før at legene behersker både skreddersøm, prydsøm og kunststopping.