Happy Valentine

Det finnes to legender om martyren Valentin; en om presten Valentin av Roma og en om biskopen Valentin av Terni. Mest sannsynlig er det to versjoner av en og samme helgenlegende. Valentin kan ha vært prest i Roma, og så ha blitt biskop i Terni, som ligger omtrent ti mil lenger nord. I den ene legenden fortelles det at keiseren mente gifte menn var dårlige krigere, og derfor nedla han forbud mot ekteskap. Valentin trosset forbudet og viet de elskende parene likevel, men ble avslørt og dømt til døden. I den andre legenden fortelles det om Valentin som med Guds hjelp helbredet en blind pike. Men samtidig kalte han de gamle romerske gudene for djevler, og det kunne ikke keiser Claudius II (213/214 – 270) tåle. Han ble derfor dømt til døden. Den gode Valentin døde rundt år 270, men det fortelles både at han ble steinet til døde og at han ble halshugget.

Transient

En åpenbart konstruert legende forteller at da biskopen ble arrestert og kastet i fengsel, forelsket han seg i fangevokterens datter. Da han skulle henrettes, etterlot han seg et brev adressert til henne. Det var undertegnet ”Din Valentin.”

I Martyologium Romanum, som er kirkens universelle kalender, var den 14. februar minnedag for Valentin helt frem til 1969. Da ble dagen strøket fordi skikkelsen Valentin var så uklar. Minst 50 martyrer hadde samme navn.

Utgangspunktet for det perlebroderte arbeidet er et hjerte sydd av en hjemmestrikket rød genser. Her har jeg dekket strikkehjertet med røde glassperler i ulike nyanser. 

Perlepryd

Sommeren 2000, som vi tilbragte i Narestø utenfor Arendal, laget ungene og jeg armbånd av perler som vi trædde inn på sikkerhetsnåler. Glassperler ble voldsomt populært, og alle perlet. Vi hadde etterhvert perlepryd i allverdens farger. Hvor armbåndene er blitt av aner jeg ikke, men fortsatt har jeg rikelig med perler i de skjønneste nyanser.

Transient

Mange av bunadene har bryststykker med vakre perlebroderier. Bunaden jeg fikk til 16-års dagen er fra Voss, og bringeduken har en klassisk åttebladsrose som hovedmotiv. Det er brukt perler i mange farger. De er sydd på en bunn av rød ull som er kantet med svart fløyel øverst.

Glassperler ble fremstilt i Egypt og det nære Østen allerede 2 000 år før vår tidsregning. Til Europa kom de via Italia. I Tyskland begynte man å lage perler i middelalderen, og på 1600-tallet fantes et par perlefabrikker i Amsterdam. Dagens perler importeres fra Italia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Jugoslavia, Israel og India. Selv om de fremstilles maskinelt noen steder, er perleproduksjon fortsatt mye håndarbeid. Perlene blir først smidd til lange rør rundt tynne, talkumkledde staver. Så hakkes de opp i forskjellige størrelser. Noen blir runde, andre blir avlange. Deretter blir de varmet opp i en trommel til kantene avrundes.

Transient

På begynnelsen av 1800-tallet ble det en voldsom interesses for glassperler i hele Europa. Hit til landet kom perlene med båter til byene, og så ble de spredd utover i landet av omreisende skreppekarer. Sporene av denne motetrenden ser vi altså i bunadene våre som har perlepryd på bringeduker, seler, belter og pulsvanter.

Dessverre ble mange av bunadene standardisert på begynnelsen av forrige århundre, og den utrolige frodigheten som vi ser i gamle bringekluter ble dessverre borte. Men noen har nå begynt å fri seg fra de strenge draktreglene og komponerer sine egne mønstre - slik det ble gjort før.

Transient

Også rundt håndleddene har det periodevis vært populært med perlepryd. Vi har heklet, strikket og brodert. Geometriske mønstre som åttebladsroser, stjerner, sikksakkborder og andreaskors går igjen på strikkede armringer. De broderte har oftest blomstermønster. Bokstaver og tall var også vanlig. Stramei, som ble vanlig på 1800-tallet, er ofte brukt som underlagsmateriale. Mange av de gamle armringene var svært forseggjorte. Du kan lese mer om perleprydete pulsvanter her >>

For ti år siden ble altså perler igjen høyaktuell mote. Mens det noen år tidligere nærmest var umulig å få tak i glassperler, ble utvalget i løpet av kort tid enormt. Det ble importert glassperler for millioner. Perler kunne kjøpes i hobbybutikker, garnbutikker og sybutikker. Egne perlebutikker dukket også opp, og det var lett å bli raka fant. Fortsatt er det mange som finner glede i å lage egne smykker. Men billig er det nødvendigvis ikke.

Å strikke med perler

Har du prøvd å strikke med perler? Det er morsomt. Du kan blant annet lage de fineste pulsvanter - også kalt fyriermar, handringar, armringer, vevlingar og muflar - som pynt til håndleddene. Det er like aktuelle plagg i dag som da motebølgen slo innover landet for første gang midt på 1800-tallet. Den gang skjulte de ofte det som var skittent eller slitt. I dag bruker vi dem for å pynte oss litt ekstra i hverdagen.

Transient

Det er i år ti år siden jeg var med og laget boken "Perler på pulsen". Den er trykket i flere opplag, det er solgt nær 14 000 bøker, og den selges fortsatt gjennom Norges Husflidslag. I boken finner du en rekke oppskrifter.

Transient

Hvis du ikke har strikket med perler før, kan det være lurt å starte med én farge på garnet og én farge på perlene. Det kan være vanskelig å finne perler som har store nok hull til å bli trædd inn på ullgarn.  Vær oppmerksom på det når du handler. Skal du  strikke med perler, trær du alle perlene inn på garnet før du begynner. Antall perler avhenger av hva slags mønster du velger. Ullgarnet bør være tynt. Er det vanskelig å få garnet gjennom nålens øye, lager du først en liten løkke av sytråd, og så trær du ulltråden inn i denne. Strikk fast med pinner 1 1/2 - 2 1/2. Tynne pinner gir best resultat.

Transient

Alle masker strikkes rett, det vil si frem og tilbake på pinnen. Når du strikker fra vrangen, legges perlene på baksiden av arbeidet slik at de havner på retten. Perlene legges inn en og en mellom maskene som tilsvarer de mørke rutene i et mønster. Det blir som å strikke med to farger. Når pinnen er ferdigstrikket, strikker du rett tilbake uten perler. Du begynner så med en ny perlerad. En rad i rutemønsteret tilsvarer altså en pinne frem og en pinne tilbake, som er lik en omgang i oppskriftene.

Nærmere beskrivelse og gode illustrasjoner finner du  i boken "Perler på pulsen".

Transient