Slik strikker du sammen skuldrene på et plagg

Å få skuldersømmen på en kofte eller genser pen, er ikke alltid like lett. Masker man sammen etter å ha felt først, kan sømmen lett bli litt klumpete. Og syr man uten å felle, kan det være vrient å holde orden på maskene. En langt enklere metode - som gir et pent resultat - er å strikke sammen plagget.

strikkesammen1

Når bolen er ferdigstrikket, setter du halsmaskene på en tråd. Finn så sidene i plagget. La rundpinnen sitte i. Vreng arbeidet og legg strikkepinnene parallellt. Du trenger nå en hjelpepinne. Strikk gjennom en maske fra hver pinne, først en gang og så en gang til. Fell så på vanlig måte ved å løfte første maske over den andre. Fortsett videre med å strikke en maske fra hver pinne sammen, løft første maske over den andre og så videre - slik du gjør når du feller.

strikkesammen2

Det kan være lurt å sjekke at mønsteret stemmer. Fortsett videre til halsmaskene, og avslutt. Strikk den andre skulderen sammen på samme måte.

strikkesammen3

Vreng så arbeidet - og se hvor fint det har blitt. Sømmen blir helt jevn, og den synes nesten ikke.

strikkesammen4

Samme teknikk kan også brukes under ermene. Hvis du strikker rundfelling eller raglanfelling skal du som regel sette av 10 m i siden til ermer, og tilsvarende midt under ermet. I steden for å sy sammen med maskesting når du monterer, kan du altså legge arbeidet rette mot rette og strikke maskene sammen.

Koftefest i Trondheim

Da Tone Loeng i Trondheim startet Koftegruppa på Facebook i november 2013, ante verken hun eller noen andre at gruppa skulle ha mer enn 40 000 medlemmer 17 måneder senere. Interessen for de norske mønsterstrikkede genserne og koftene har vært enorm. Det som i utgangspunktet syntes å være en smal og sær greie for en liten gruppe strikkeglade kvinner, viste seg å være noe som rørte store deler av det norske folk. Og denne helgen kuliminerte det med koftefest i trønderhovedstaden.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Sammen med Vanja Blix Langsrud fra Oslo, har Tone denne helgen (24. - 26. april) vært vertsskap for Koftefesten 2015. Hele 200 damer har vært samlet til faglig og sosialt samvær. Og lørdag klokken 12 gikk vi i koftetog gjennom Trondheims gater. Med strikketøy i hendene.

koftetog

Aldri før har vel noen sett så mange flotte og vakre kofter samlet på ett sted! I løpet av helgen så vi ikke bare 200 forskjellige kofter, men helt sikkert 5-600. De fleste hadde med seg både en og to og tre kofter i kofferten. Mange tradisjonskofter med røtter tilbake til 50- og 60-tallet, men også mange helt nye. Selv hadde jeg tatt med meg tre; bærplukkekofta som jeg hadde første kvelden, sukkertøykofta som jeg hadde til festmiddagen og mitt aller siste design som ble ferdig kvelden før jeg skulle reise. Den har ikke fått noe navn ennå, men ble innviet i koftetoget.

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

En av de nye jeg måtte beundre, var en grønn kofte med gule blomster. Den var designet av Turid Støa Bergmann. Interessen for den nye jakken var stor, og hun håper å få laget mønster etter hvert.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Arrangementet var meget sosialt, og jeg tror de fleste av oss fikk mange nye venner denne helgen. Kofter og strikketøy var det naturlige samtaleemnet. Irene Tunheim fra Egersund var en av damene jeg kom i snakk med. Hun hadde kobinert mønsteret i en trønderkofte med en haukeligkofte og strikket med kaunigarn.

irenetunheim

Et av høydepunktene denne helgen var regionkonservator Birgitta Odéns foredrag om strikketradisjoner i Selbu. Hun hadde blitt utfordret av Tone til å grave frem informasjon om koftestrikking. Og det viste seg også å være sterke koftetradisjoner i bygda som er mest kjent for votter og vanter.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Selv holdt jeg to foredrag under arrangementet. Et om norske strikketradisjoner fra 1600-tallet og til i dag, og et om hva som inspirerer meg som designer.

Søndag fikk vi se ca. 80 kofter som Tone hadde samlet og utstilt på Sverresborg. Blant de fineste var noen gamle mønstre hun selv hadde redesignet og strikket opp i friske farger.

tonekofte
tonekofte2

Gikk du glipp av denne festen byr det seg en ny mulighet neste år. Gå inn på gruppa Koftefesten 2016 på Facebook, så får du all informasjon du trenger. Byen blir Mandal, og tidspunktet 22. - 24. april.

Mors kofter

For et par måneder siden fant min mor noen gamle bilder på kistebunnen. Bilder jeg aldri hadde sett før. Noen av bildene var fra en påskeferie på Geilo - kanskje i 1953, eventuelt i 1954. Hun var da 15 - 16 år gammel. Hun er iført tidsriktig antrekk: Strekkbukser og strikket genser med høy hals. Og ser man godt etter har hun også et par fine selbuvotter.

morskofte1

Den morsomme genseren har mønster over det hele, og er med i heftet Kofteboka som Norsk Ukeblad utga i 1953.

kofteboka

Den heter "Gamle mønsterborder", og oppskriften er tilgjengelig gjennom Koftegruppa på Facebook.

gamle mønsterborder
morskofter2

Mor har alltid vært flink til å strikke. Jeg husker at hun var særlig flittig før min bror kom til verden. Det må ha vært omtrent da jeg lærte å strikke. Og jeg var ca. fem dengang.

Skigenseren over har jeg aldri sett, men jeg huske godt en annen genser hun hadde og som ble mye brukt. Det var modellen "Fanaråken" fra Strikk Ess. Du verden hvor fin hun var i den!

fanaråken

Det er dessverre ikke bilder av mange gensere og kofter i våre album, men det finnes et bilde til hvor mor har på seg hjemmestrikk. Det er et bilde tatt på slutten av 60-tallet. Her har hun tradisjonell lusekofte med store mønsterborder oppe. Hva den heter? Nei det har jeg ikke funnet ut ennå. Kanskje noen kan hjelpe?

mors kofter6


Tips om metallknapper i kofter

Enten man velger sølvknapper, tinnknapper eller knapper av gamle mynter, kan de bli litt tunge. Vekten på knappene gjør det vanskelig å sy dem pent fast i kofta. Det kan derfor være lurt å bruke et bånd.

FanaHerreHvit

Det var da jeg hadde strikket hvit fanatrøye til min sønn jeg begynte å plundre. Jakken har hele 10 sølvknapper i fronten, og de ble ikke sittende pent. Men så leste jeg i boken Fanatrøyer fra Fana husflidslag at man kunne bruke et bånd.

Teknikken er ganske enkel. Man trykker knappen igjennom tekstilen der man vil ha den, og så trær man et bånd gjennom hullet på baksiden. Når man har fått på plass alle knappene, syr man fast båndet med små sting.

knapper

Teknikken har mange fordeler. Vekten fra knappene blir fordelt over et mye større område. Knappene blir derfor sittende penere. Og sjansen for å miste dem er langt, langt mindre. Det er jo en fordel når knappene er dyre.

FanaHerreHvit

I Bergens-området var hvit strikkejakke i rillestrikk søndagsplagg og stasplagg for menn fra midten av 1800-tallet og nesten frem til vår egen tid. Med broderte bukseseler til er den et fint alternativ til vanlig bunad. Oppskriften finner du på Ravelry >>

Knappene jeg har brukt her kalles Holbergknapper. Det er kopier av mynter fra 1700-tallet som er slått til knapper. De kan kjøpes på Husfliden i Bergen.

Stor var gleden før jul da jeg oppdaget at det var mulig å få knapper laget av mynter fra min egen barndom. Den lille bedriften Fat og fe utenfor Sandefjord lager og selger myntknapper. Toøringer, femøringer, femtiøringer og kronestykker er forvandlet til morsomme bruksgjenstander.

knapper

Knapper av gamle femtiøringer ble derfor det naturlige valget da jeg strikket Regine-kofta til min datter i jula. Dette mønsteret kan også kjøpes på Ravelry.

Reginekofte

Først sydde jeg knappene i på vanlig måte, men ble ikke særlig fornøyd. Så husket jeg hvordan jeg hadde gjort det på Fanatrøya til min sønn. Da var det bare å sprette opp igjen alle sammen og begynne på nytt.

knapperReginekofte

Knappene ble trykket på plass, og så var det bare å træ båndet igjennom hullene. Fordi det var juleferie og stengte butikker, brukte jeg et bånd jeg hadde liggende. Det var noen mm for bredt, men gjorde allikevel nytten. Når alle knappene er på plass, fester man båndet med knappenåler. Og så syr man det fast med små sting.

 

Slik kan du lage pen hals

Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser. Mønsteret er tilgjengelig på Ravelry >>

SetesdalLove

Først fant jeg frem en sommerkjole jeg liker utringningen på særdeles godt. Den er akkurat passe stor og passer min fasong. Så brettet jeg et  A3-ark dobbelt og la det inn i plagget - og tegnet av. Først foran, og så bak.

Hals1

Når man lager mønster på denne måten, er det viktig å kontrollere at det er blitt symmetrisk om midtaksen. Brett arket dobbelt, og klipp bort eventuelle ujevnheter. Marker "midt foran" og "midt bak", samt skuldersømmen. (Husk at mønstermalen kan brukes flere ganger.)

Hals2

Når du har presset genseren lett, må du finne midt foran på plagget og markere dette med en hjelpetråd.

Hals3

Legg så mønstermalen på strikkeplagget, og fest med knappenåler. Midt foran på malen må stemme over ens med midtmasken på genseren.

Hals 4

Sy forsting langs mønstermalen med en kontrastfarge.

Hals5

Når du er ferdig på forsiden, gjør du tilsvarende bak.

Hals6
Hals 6

Fjern papirmalen, og sy med symaskin oppå tråden, eventuelt helt inntil den. Jeg foretrekker flerstingssik-sak, og syr to sømmer oppå hverandre for å være helt sikker på at maskene ikke glir ut. Bruk eventuelt vliselin på baksiden.

Hals8

Hvis plagget har isatte ermer, slik som denne, syr du nå rundt ermehullene. Og så syr eller masker du sammen plagget på skuldrene.

Hals 9

Klipp så ut halsen etter den røde tråden.

Hals10

Neste oppgave er å plukke opp masker til vrangborden. Gjør det ca. 0,5 cm på utsiden av markeringstråden. Bruk en heklenål, og træ maskene inn på strikkepinnen etter hvert. Midt foran er det lett å se hvor man skal finne maskene, på sidene er det litt mer vrient. Det er vanlig å plukke opp tre masker pr. 4 rader i høyden. Bruk skjønn.

Hals11

Når du har plukket opp masker rundt det hele, må du kontrollere at det ser riktig ut. Strikk så halskant slik oppskriften sier.

Hals12

Kanten på denne genseren er dobbel. Da får man skjult sømmen og den frynsete klippekanten. Når kanten er ferdig strikket, syes den fast med løse sting slik at de ikke strammer når du trekker genseren over hodet.

Hals 13

Voila: Da gjenstår det bare å presse arbeidet lett en gang til.

Hals14

Naturhvit fanakofte - endelig på trykk

Våren 2013 laget jeg en naturhvit damekofte inspirert av de eldste herrekoftene fra Fana. Dette var tradisjonsplagg gutter og menn iførte seg på søndager og ellers når de skulle pynte seg. I det nye spesialheftet "Kofter" fra Familien, er mønsteret endelig på trykk.

Naturhvit fanakofte dame

Vrangborden, om man kan kalle den det, er i tradisjonell flettestrikk som ofte ble brukt på disse jakkene. Mønsteret kommer frem ved at maskene bytter plass på pinnene. Så følger en halv åttebladsrose i vrange masker på glattstrikket bunn før selve bolen som er strikket i rillestrikk.

I damevarianten har jeg valgt å lage raglanfelling og en ganske dyp utringning. Og så har jeg pyntet med en lys rosa kroklisse. Knappene er av perlemor.

BunadFana

Herrejakkene brukes i dag som bunad. Denne utgaven er strikket av langt tynnere garn på pinner nr. 2,5. Den har isatt erme og er kantet med vevde bånd i rødt og hvitt. Jakken har også fått staselige sølvknapper som pynter opp fronten.

Oppskriften på dette alternativet til vanlig bunad ble publisert i Familien før 17.mai våren 2014. Mønsteret vil bli tilgjengelig på Ravelry etter hvert.

familienkofter

Damekoften kan du altså strikke nå. Hvis du får tak i det nye kofteheftet da. Narvesen i Asker hadde fått 12 eksemplarer i dag. Da jeg var innom ved 20-tiden var alle eksemplarene allerede solgt. Og jeg ser på Facebook at mottagelsen er positiv.

Fana feminin med rundfelling

Det er mange som etterlyser mønstre med rundfelling. Alle er ikke like komfortable med å sy og klippe i plagg de har brukt timer på å strikke. Jeg har derfor valgt å lage en genservariant av min fana feminin-jakke.

Vakre Amanda stilte som modell denne uken, og endelig er oppskriften klar.

Finnes i størrelsene S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 88 (92) 98 (106) 116 (122) cm

Genseren er strikket i Sterk fra Du store alpakka - et garn jeg liker særdeles godt. Selv om det er 40 prosent alpakka, loer det nesten ikke.

Mønsteret kan kjøpes via Ravelry >>

 

Bærplukkekofte med rundfelling

Da jeg var i New York sist, fant jeg et fantastisk vakkert rosa melert garn hos  Annie & Company Needlepoint and Knitting. Fargen heter English Rose, og garnet er Arroyo fra Malabrigo yarn. Det er et deilig bløtt garn i 100 prosent merionull. Dessverre hadde jeg bare et par nøster, men kvaliteten kunne fint brukes sammen med et annet av mine favorittgarn - Sterk fra Du store alpakka. Og nå er jeg akkurat ferdig med kofta jeg begynte på før sommerferien.

Bærplukkekofte. Design og foto: Nina Granlund Sæther.

Alpakkagarn loer vanligvis ganske mye. Jeg har mye garn liggende som jeg ikke synes noe om. Garnet Sterk er et unntak. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. Før brukte jeg aldri syntetiske fibre, men jeg har med årene kommet til at også de har sine kvaliteter.

Mønsteret er inspirert av Fair Isle-koftene. Den samme borden blir gjentatt over hele plagget. Jakken er derfor lett å strikke.

Jeg synes det er vanskelig å sette navn på plagg. De fleste kofter har stedsnavn eller er oppkalt etter personer. Etter å ha tygget på ulike forslag kom jeg frem til at dette var en ideell jakke for skog- og bærturer. Den har derfor fått betegnelsen "Bærplukkekofte".

Mønster i ulike størrelser er under utarbeidelse og blir snart tilgjengelig.