Vet du hva en nøstekrok er?

Før i tiden var det svært vanlig å strikke både når man stod og når man gikk. Hvert ledige minutt måtte utnyttes. Men hvor gjorde man av garnnøstet, og hvordan holdt man orden på tråden?

Fotoet er fra Odda. Det er tatt av den svenske fotografen Axel Lindahl (1841 -1906) som reiste rundt i Norge mellom 1883 og 1889. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum.

Fotoet er fra Odda. Det er tatt av den svenske fotografen Axel Lindahl (1841 -1906) som reiste rundt i Norge mellom 1883 og 1889. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum.

Jo, man brukte en nøstekrok som man kunne henge i beltet, forklelommen eller trøya. Det er et ganske enkelt, men svært praktisk verktøy. Her ser du en som jeg tok bilde av til boken "Gamle redskaper, små antikviteter" som jeg laget sammen med Harald Kolstad i 2002.

nøstekrok

Nøstekrokene ble oftest laget av messing, men noen er i jern eller i kombinasjoner av jern og messing. Selv om de var små, var de ofte dekorert - med små figurer, jentas navn eller årstall.

nøstekrok2

Kroken henges altså i beltet, og garnnøstet træs innpå den enkle låsen nederst. Da er det en fordel at tråden kan dras ut fra midten av nøstet - slik man kan når man har brukt en nøstepinne. Hvordan du bruker en nøstepinne har jeg skrevet om tidligere >>.

Slik bruker du en nøstepinne

Vet du hva dette er?

Foto: Vest-Telemark museum.

Foto: Vest-Telemark museum.

Man kunne lett tro det var en barnerangle, men det er en nøstepinne. Denne er fra Fyresdal og tilhører Vest-Telemark museum i Eidsborg.

Nøstepinnene er ofte vakkert utskåret, og inni ligger det gjerne løse kuler som beveger seg når man rister på dem. 

Tekstilredskaper var ofte kjærestegaver fra ham til henne. Derfor er gjenstandene gjerne rikt dekorert. På den måten kunne han fortelle hvor dyktig han var som håndverker. Å skjære ut de løse kulene var ekstra vanskelig, og ble regnet som et karstykke.

Beholdt hun gaven ga hun uttrykk for at hun var interessert i noe mer.

nøstepinne1

Titt og ofte opplever jeg at garn selges i hespler - slik det ble før i tiden. Derfor har jeg skaffet meg min egen nøstepinne. Den er dreid, og derfor noe enklere i formen. Fordelen med å bruke en slik er at man kan lage et garnnøste hvor man får tak i tråden fra innsiden. Da slipper nøstet å trille rundt. Eller man kan strikke med to ender samtidig.

Nøster man mye garn, anbefaler jeg imidlertid en nøstemaskin. Men skal du bare nøste garn av og til, er nøstepinnen et nyttig verktøy.

nøstepinne2

Start med å vikle garnet rundt pinnen. Pass på enden så du får tak i den siden. Det kan være lurt å holde på den med høyrehånden som du holder rundt håndtaket (hvis du er høyrehendt).

nøstepinne2

Fortsett å nøste rundt med venstrehånden samtidig som du vrir nøstepinnen litt - for eksempel en kvart omdreining - mot høyre.

nøstepinne 4.JPG

Fortsett å nøste samtidig som du vrir pinnen mot høyre med høyrehånden.

Fortsett helt til all tråden er nøstet opp. Avslutt med å feste tråden rundt nøstet. Og så trekker du den forsiktig av pinnen.

nøstepinne5

Voila! Nøstet er ferdig, og du får tak i tråden du startet med.

Følg meg gjerne på Facebook, så får du flere gode strikketips. Du finner meg på Hjertebank Nina Granlund Sæther.

På garnsafari i New York

Jeg har nylig vært på jentetur til verdensmetropolen New York sammen med min 19 år gamle datter. I åtte dager travet vi Manhattan opp og ned og gjorde oss litt mer kjent i Brooklyn. Vi tok blant annet heisen opp til 86. etasje i Empire State Building, besøkte Frihetsstatuen og Ellis Island hvor vi fant frem til hvilke skip våre slektninger hadde ankommet med.  Spaserturen over Brooklyn Brigde var et av mange høydepunkt. Mest spektakulært var nok helikopterturen over skyskraperne. På agendaen stod også et besøk på American Folk Art Museum som har viet dette året til lappeteknikk. I tillegg hadde jeg laget meg en oversikt over byens mest interessante garnbutikker. Min datter er ikke veldig glad i mine fordypningsbesøk i denne type forretninger, men målet var å besøke minst én. 

Allerede dag to fant vi frem til Purl i Soho, en butikk jeg hadde sett annonser for i utenlandske strikkemagasiner. Adressen er 459 Broome Street, som er et par kvartaler rett vest for Broadway. Inngangspartiet var beskjedent, men innenfor døren fant vi en lang, smal og velassortert forretning. To tredjedeler av den ene langveggen var dekket med garn. Innerst var det patcwork-stoffer. Langs den andre veggen var det foruten kasse blant annet strikkepinner og diverse syutstyr. På små bord i midten var det fristelser av ulike slag, for eksempel tynt, tynt ullgarn med perler.

Strikkeprøver av de ulike garntypene.

Håndspunnet garn med relativt mange effekter er morsomt å se på, men vanskelig å vite hvordan man skal utnytte. Jeg prøvde å finne frem til kvaliteter vi ikke har hjemme, og plukket blant annet frem 400 gram lekkert, himmelblått blankt mercerisert bomullsgarn. På jakt etter silke endte jeg opp med et merkelig garn som lignet på bendelbånd, samt noen spoler brodergarn. Også her holdt jeg meg til blå nyanser. Ullgarnet med perler måtte jeg selvfølgelig også ha et par hesper av... Jeg kjøpte også med en rundpinne og en heklenål av det grandiose slaget. Heldigvis er dollarkursen svært lav akkurat nå.

Etter butikkbesøket spiste vi lunch på en liten restaurant i nærheten. Jeg tok opp siste utgave av Vogue Knitting, og straks kom vi i prat med et par svært elegante damer som også strikket.

Annie & Co ligger i 1325 Madison Ave, et par-tre kvartaler fra Guggenheimmuseet ved 5th Ave / E89 St. Forretningen har en stor strikkeavdeling i første og en like stor avdeling med broderier i andre. Butikken virket ikke like sofistikert som Purl, men utvalget syntes enda bredere. Å komme inn her var som å komme inn i forretningen som er beskrevet i boken "Fredagsstrikkeklubben" av Kate Jacobs. Også her var det garn fra gulv til tak, men midt i rommet stod det et stort bord - og rundt satt noen damer og strikket. En av dem hadde akkurat vært i Norge, og det var lett å finne tonen.

- Hva kan jeg hjelpe deg med, er det noe spesielt du er på jakt etter? I denne butikken fikk jeg god hjelp, og det var fristende å spørre om de hadde silke.  Og det hadde de selvfølgelig; i de herligste farger, både med og uten perler. - Det er bare å lete i hyllene. Her oppe har vi ett nøste av hver farge, men vi har et stort lager i kjelleren.

Når man ikke helt vet hva man skal bruke garnet til og heller ikke aner hvor mye man trenger, er det vanskelig å velge. Men jeg endte opp med ulike rosa nyanser, og kjøpte to nøster av hver farge. Garnet kostet selvfølgelig en formue, men det er sjelden man finner så eksklusivt garn hjemme.

Hvis jeg skulle trenge mer, kunne jeg bare bestille på nettet, fikk jeg vite. Det var ikke noe problem å sende til Europa.

Utvalget av håndarbeidstidskrifter var også stort, og det første jeg grep tak i for å studere nærmere hadde en artikkel av Annemor Sundbø - og handlet om tradisjonsstrikk fra Setesdal. Verden er jammen ikke stor. For øvrig kan jeg anbefale tidsskriftavdelingen i Barnes & Nobles som ligger på Union Square hvis man er på jakt etter blader om strikking, hekling og lappeteknikk.

Flyselskapenes bagasjegrenser setter en effektiv stopper for hvor mye man kan kan bidra med for å få amerikansk økonomi på fote igjen. Jeg kunne godt besøkt en ny strikkebutikk hver dag, men både av hensyn til min datter og lommeboken var det sannsynligvis nok med to dypdykk denne gangen

Gøy å hekle

Jeg trodde jeg hadde rikelig med garn da OL startet, men det var før jeg visste at jeg skulle begynne å hekle igjen. Det er morsomt å lage bestemorruter. Arbeidet vokser raskt, og jeg har allerede flere lapper enn jeg trenger til en pute. Dette blir noe større. Men restegarnet har nesten tatt slutt, så derfor måtte jeg innom garnbutikken i dag. Den stenger klokken 17, og det kan være vanskelig å rekke når man er avhengig av NSB.  I går var jeg ergelige ti minutter for sent ute, men i dag gikk det heldigvis bra. Så nå er jeg den lykkelige eier av 19 nye nøster i vårlige farger.

Transient

Min mor var dyktig til å strikke, men hekle det kunne hun ikke. Heldigvis hadde jeg en nabo som lærte meg kunsten. Fru Olsen i det vi kalte "Trygdeboligen" ble som en bestemor for meg i oppveksten, og hadde jeg ikke jevnaldrende å leke med, visste jeg hvor jeg skulle gå. Fru Olsen og jeg hadde et nært og varmt vennskap tross aldersforskjellen, og vi kunne sitte sammen i timer med hvert vårt hekletøy. Det ble mange grytekluter, men etterhvert også peisvotter som ble levert til helselagets julemesse. Jeg elsket å høre historiene fra hennes barndom omigjen og omigjen mens vi heklet med Alpegarn som var kjøpt på butikken hos Dokken.

I dag er jeg kresen på garnet. Skal jeg bruke timer og atter timer på et håndarbeid, skal materialene være prima. Bare det beste er godt nok. Derfor er det lett å bli raka fant i en garnbutikk.

Klar for OL

Olympiske leker på TV er en utmerket unnskyldning for å sitte i timer med garn og strikketøy, eventuelt annet håndarbeid. Jeg er godt forberedt, og har utstyrt meg med de lekreste farger i kilovis. Her er mine olympiske ringer i dagens aktuelle fargespekter.

Transient