Håndplagg fra Setesdal

Denne sommeren har jeg besøkt Setesdal to ganger. Og jeg har lagt igjen rikelig med penger hos Setesdal Husflid i Valle. Blant tingene jeg kjøpte med meg var et par nydelige strikkede mufler, eller halvvanter om du vil, med vakre broderier på.

setesdal1

Muflene brukes tradisjonelt til bunaden, men jeg har ingen bunad fra distriktet, og i dag hadde temperaturen krøpet ned til 1 grad og da var det fristende å ta de på. Jeg synes broderiene er utrolig vakre. De sterke fargene og det nydelige hjertemotivet gjorde meg glad hele veien til togstasjonen.

Setesdalsmuseet har en rekke vakre håndplagg i sine samlinger. I forbindelse med den nye strikkeboken jeg arbeider med (og som kommer ut på Cappelen Damm første uken i januar), fikk jeg lov til å dukke ned i museets magasin. Man kan bli stum av mindre.

setesdal2

Vanter og mufler er dekorert med de vakreste broderier i sterke farger.

Det er rart å tenke på at mange av disse plaggene er laget i en tid da man hadde mer enn nok med å livberge seg selv og familien. Hardt arbeid fylte det meste av dagen. Og på kveldstid var det lite lampelys. Likevel var det overskudd til å leke med garn og tråd.

setesdal3


setesdal4
setesdal5

Har du lyst til å lage noe lignende, kan du bruke babygarn til broderiene. Det ligner på løyegarnet som ble brukt før i tiden. Setesdal Husflid har noe garn som er spesialfarget - blant annet den sterke rosafargen som går igjen i mange av broderiene. Og hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan jeg anbefale Heidi Fossnes' bok Vakre håndplagg til bunader og folkedrakter. Der finner du en rekke oppskrifter.

Vil du vite mer om strikkeboken min og andre ting jeg holder på med, kan du følge meg på Facebook. Gruppen heter Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Vanter med floss

På leting etter et lappe-hekle-håndarbeid jeg dessverre har forlagt, dukket et par heklede fingervanter frem fra skapet med det rare i. De ble tydeligvis laget i 1997, for det har jeg brodert på innsiden av den ene mansjetten. Vantene er godt brukt. Dessverre har det gått hull flere steder. Jeg har stoppet, men nye hull har dukket opp. Og det var vel derfor vantene havnet innerst i skapet.

Transient

Vantene er laget i såkalt flerfargehekling. Det er en enkel og ganske morsom teknikk. I 1997, da jeg var i heklemodus, laget jeg også et par morsomme pulsvanter i knallsterke farger. Jeg elsket de pulsvantene, men klarte dessverre å legge dem igjen på toget. Husker jeg var innom hittegodskontoret på Sentralstrasjonen et titalls ganger. Jeg fikk til og med komme inn i det aller helligste for å lete. Der var det mørke hansker, votter og vanter i alle slags materialer, men ingen som lignet mine fargebomber. Dessverre. Jeg får trøste meg med at noen andre kanskje har hatt glede av pulsvantene.

Transient

Øverst på vantene er det en flosset kant. Slike flosskanter var ganske vanlig på votter, vanter og armringer før i tiden. Både de hvite strikkevantene i midten og de mørke yttert til høyre på bildet nedenunder har floss på mansjettene. Flosskant kan lages på  forskjellige måter. Det enkleste er å sy tett i tett rundt en strikkepinne.

Jeg tror ikke jeg gidder å hekle nye vanter, men funnet i skapet inspirerte meg til å lage nye pulsvanter. Om de skal strikkes eller hekles har jeg ikke bestemt ennå, men de skal få kant med floss.  Jeg har vært og kjøpt garn i friske farger, så nå er det bare å sette i gang.