Hvis du vil irritere bunadpolitiet

1) Gjør som HM Dronning Sonja, og bruk solbriller. Skinner solen er det naturlig å ha brillene på nesen. Er det overskyet kan de alternativt brukes som hårpynt. Fancy og litt store briller fra Prada , Dolce & Gabbana eller et annet eksklusivt motehus gjør seg godt.

2) Dronningen bruker også en rekke tunge armbånd. Et halssmykke som synes innenfor skjortestasen eller godt synlige øredobber kan også fange oppmerksomheten til bunadpolitiet.

Transient

3) Noen fargede striper i håret gir garantert suksess. Sats på det litt utradisjonelle. Punkesveis vil også bli lagt merke til, men det er litt ut.

4) Kraftig sminke hører med. Svart er en utmerket farge både på leppene og neglene.

5) En tatovering som synes over skjortekraven blir lagt merke til.

6) En piercing eller tre hører absolutt med. Jo større, jo bedre. Ringer, sikkerhetsnåler eller annet metall gjennom nesen, kinnet eller tungen gjør inntrykk på både  tanter og onkler.

7) Hudfargede nylonstrømper er en klassiker.

8) Det er også pene sko med høye hæler - særlig hvis du velger en annen farge enn svart.

9) Håndveske gir garantert oppmerksomhet, enten den er av skai eller eksklusivt skinn. Jo mer fargerik, desto bedre. Alternativet er selvfølgelig en bærepose fra butikken på hjørnet, gjerne fylt med klirrende ølflasker.

10) Paraply med påtrykt mønster som etterligner mønsteret på bunaden du har på deg vil definitivt få forståsegpåerne til å rynke på nesen.

Bunad - eller ikke - den 17. mai

Da jeg skulle konfirmeres ville jeg ikke ha bunad. Men året etter angret jeg. Heldigvis ville min mors dyktig bunadsyende kusine Ragnhild Brekke på Voss gjerne sy til meg. Jeg husker det var stor stas da hun kom med tog over fjellet for å montere bunaden våren 1976. Vi lo godt av begrep som "dossa", et helt ukjent ord for en askermø den gang. Dossa er den lokale betegnelsen på foldeskjørtet i ull. Året etter var det min mors tur. Hun fikk staselig konebunad med svartsøm og sølvbelte. Dette gamle uskarpe bildet må være tatt i 1978 eller 1979.

Transient

I dag er det min datter som bruker pikebunaden fra Voss.

Da mine barn var små, sydde jeg bunader til dem. Og på slutten av 1990-tallet sydde jeg også rutaliv og rondastakk til meg selv. Jeg antar at bunadpolitiet ikke er så begeistret for at jeg tillater meg å bruke silkeskjerf i halsen på denne bunaden. Søljene er heller ikke oppskriftsmessige. Men jeg synes det ville være rart at silkeskjerf, som er brukt alle andre steder i landet, ikke skal ha vært i bruk i Gudbrandsdalen. Så jeg tillater meg denne lille fargeklatten selv om jeg sikkert irriterer mange.

Transient
Transient

Mine to bunader har vært brukt ved mange anledninger. Det har vært barndåp og konfirmasjoner, bryllup og jubileer. Og selvfølgelig har jeg vært stolt bunadbruker 17. mai. Likevel har jeg et ambivalent forhold til plagget. Jeg både liker og ikke liker å ha bunad på meg. Derfor har jeg også pyntet meg i annen stas nasjonaldagen.

Jeg er stolt av de nasjonale tekstile tradisjonene, og synes det er viktig å holde kunnskapen om dem ved like. Men jeg føler meg alltid veldig konete og uformelig i bunad. Nå er det noen år siden sist jeg brukte stakken, og tenker at i år skal jeg kanskje bruke den igjen. Jeg har derfor hentet den frem fra skapet. Selvfølgelig har den krøpet! Bunader har en lei tendens til å krype.