Norge i rødt, hvitt og blått

Amerikanere elsker flagget sitt. For noen dager siden googlet jeg etter bilder av stars and stripes-puter, og fikk nesten en million treff. Det var nye puter og gamle, hjemmelagede og fabrikkfremstilte. Motivene varierer voldsomt, men stjerner og striper går igjen på ulike måter. Alt er tillatt. Klikker man seg videre, oppdager man at hele rom kan være dekorert i rødt hvitt og blått.

Her i Norge har de fleste av oss et noe mer andektig forhold til flagget. Vi som har gått i speider'n har i alle fall lært å behandle det med ærefrykt. Det må for all del ikke ned i bakken. Derfor synes vi også det blir litt vanskelig å sitte på det eller eller ha det rundt oss. I amerikanske oppskriftsbøker hører gjerne flagget med, enten man syr, strikker eller hekler. Hos oss hører det til sjeldenhetene.

Enkelte designere har imidlertid begynt å inkludere det norske flagget i sine kolleksjoner, og mange av årets russ har flagg på snekkerbuksene sine. Det til tross for at det norske flagget på klær har kunnet bli oppfattet som et nazisymbol. I 2006 måtte den norske staten gå til sak mot det tyske firmaet bak merkevaren Thor Steinar. De nynazistiske bakmennene valgte å bruke det norske flagget som varemerke siden gamle nazisymboler er forbudt i Tyskland. Heldigvis begynte høyreekstremistene selv å boikotte disse klærne.

Transient

Jeg innbiller meg at Marius-genseren begynner å få noe av den samme statusen som stars and stripes har hos amerikanerne. Fargene er de samme som i flagget vårt. Mønsteret, som opprinnelig er hentet fra Setesdals-kofta, er nasjonalt. Og det er tydeligvis populært blant den yngre generasjon.  Tidligere har jeg skrevet om mariusmønstrede kosedresser. I går kunne man lese om mariusmønstrede Ut på tur-donger i Aftenposten.

Ut på tur-dong? Aldri hørt om det? Nå ja, det er kanskje ikke så rart. Datadong er et nytt begrep, funnet opp av seks gutter i tenårene. Guttene fra Larvik har gått til topps i konkurransen Ungt Entreprenørskap med sitt beskyttelseshylster for bærbare PC-er.

"Vi ble inspirert av iPod-sokken og ville lage noe som vi kunne identifisere oss med selv og som samtidig var nyttig. Alle elevene i videregående skole har bærbar PC, og maskinene trenger beskyttelse mot støt og fall. Det var utgangspunktet, nå har vi tre modeller i ulik design. En datadong til alle anledninger", sier guttene til Aftenposten. Nå forhandler de med fabrikker i India og Indonesia om hvem som kan levere de beste ribbestrikkede modellene.

Guttene reiser i juli til Sardinia med sin Ut på tur-dong for å konkurrere med ungdom i tilsammen 36 land. Jeg blir sittende her å lure på hva det neste med mariusmønster blir. Gi meg gjerne en tilbakemelding hvis du vet om noe, enten det er fabrikkfremstilt eller håndarbeidet.

Kongelig Marius

For en god del år siden, da jeg var redaktør i Norsk Husflid, prøvde fotograf Barbro Fauske Steinde og jeg å få et intervju med HM Dronning Sonja. Vi fikk dessverre avslag. I anledning Norges Husflidslags 100-års jubileum har min etterfølger i redaktørstolen, Berit Solhaug, og fotograf Barbro fått audiens på slottet. Jippi! Godt jobbet! Intervjuet med Dronningen står på trykk i Norsk Husflid nr. 2 2010, og en åpenhjertig slottsfrue forteller om sin håndarbeidsinteresse. Det kommer blant annet frem at Dronningen, som er utdannet i kjole- og draktsøm, alltid har vært glad i å strikke. Gjennom årenes løp har det blitt både selbuvanter og andre tradisjonsmønstre. Det er imidlertid noen år siden hun strikket Marius-genser til Kronprinsen:

Transient

"Jeg strikket veldig mange Mariusgensere da jeg var ung. Blant annet fikk den gang Kronprinsen en i gave før han reiste til England for å studere. Han rodde der borte. Og det er ganske artig, for kameratene hans ble så begeistret for genseren at til slutt rodde de alle i Mariusgensere. Farvene i genseren var de samme som colleget brukte. Jeg strikket ikke alle, altså" forsikrer Dronningen.

Transient

Bilde av kronprinsen i Marius-genser ligger på Dagens Næringslivs nettside  Marius tilbake på moten:

Nå strikker Dronningen, som andre bestemødre, til barnebarna. Hun viser frem et av sine siste arbeider, en søt liten hvit jakke i flettemønster. Det skal bli en liten lue også. Mønsteret har hun funnet i en stakkars gammel og slitt lefse, som hun kaller det; et velbrukt mønsterhefte av god gammel årgang. Tiden går tydeligvis for dronninger også: "Til barnbarn nummer en strikket jeg en liten jakke. Til barnebarn to begynte jeg, men så kom nummer tre og fire og det ble barnebarn fem som fikk den", avslører hun. Nå har hun planer om å få fatt i noen tykke pinner så hun kan lære barnebarna å strikke.

Moteriktig med Marius-genser

Da jeg gikk på Asker videregående skole på slutten 70-tallet, var Marius-genseren utrolig populær. Jeg var en av få som ikke hadde en slik genser, og jeg vet ikke helt hvorfor. En dag jeg hadde opptelling, var det 22 av 28 elever i min klasse som hadde på seg akkurat samme plagg, og det er mulig jeg synes det ble vel uniformspreget.

Transient

Mønsterbordene i Marius-genseren er hentet fra setesdalskoftene. Hovedborden er den som kalles kross og kringle. Ifølge Annemor Sundbø, som har skrevet boken "Lusekofta fra Setesdal", var det Bitten Eriksen  som først kom på å strikke en setesdalskofte  uten lus. Det skal hun ha gjort allerede på 1920-tallet. Bitten var moren til slalomessene Stein og Marius Eriksen. Genseren i flaggfargene rødt, hvitt og blått begynte hun på i 1943, og krigshelten Marius fikk den da han kom hjem fra krigen i 1945.

Transient

Unn Søyland Dale, som en periode samarbeidet med familien Eriksen, laget en personlig vri på mønsteret. Dette ble solgt til Sandnes Uldvarefabrik i 1952. Marius figurerte selv som modell på forsiden. Sandnes Garn (tidligere Sandnes Uldvarefabrik) hadde rettighetene til mønsteret frem til 2003, men i dag er det Lillunn as Design of Norway som har rettigheter til design og varemerke. Lillunn drives av Unn Søyland Dales datter; Vigdis Yran Dale.

Transient

Ifølge Dagens Næringslivs D2 er genseren norsk klesdesigns come-back-kid. "Den har dominert motebildet, forsvunnet og kommet - igjen og igjen."  Annemor Sundbø anslo i 1999 at mønsteret hadde solgt i tre og en halv millioner eksemplarer. Nå gjetter hun at antall solgte mønstre kan være oppe i fem millioner.

Transient

Didrik har her tatt på seg sin fars genser som antagelig ble strikket i  1976.

Familiene Eriksen og Dale har i en årrekke kranglet om hvem som egentlig hadde rettighetene til genseren.

Transient

For noen år siden laget designerduoen Arne & Carlos en ny versjon av genseren, en Marius 2.0 eller 3.0 eller noe sånt basert på Unn Søyland Dales design. Kross og kringle ble byttet ut med SpaceInvaders.  Den nye versjonen har ifølge MadeInNorwayNow (hvor du finner flere morsomme bilder) den nødvendige mangelen på respekt. Det er det som gir nytt liv til gamle klassikere.

Selv har jeg også lagt respekten til side. Her er min mønstervri. Det kan strikkes, eller det kan broderes:

Transient