Strikking i vinden

I boken "Putefest" har jeg lekt med mariusmønsteret. Det har blant annet resultert i puten jeg har kalt Hyrdestund i solnedgang.

Foto: Guri Pfeiffer

Foto: Guri Pfeiffer

Jeg har lekt med det samme mønsteret tidligere, og du finner en annen variant på bloggen her>>

Denne uken er mønstert gjengitt i Hjemmet, som også har laget garnpakker man kan bestille i hjemmetshop.no. På side 2 skriver redaktør Lise Hansen om strikkebølgen vi akkurat nå er inne i. Det er nesten ikke til å tro, og hun kan ikke huske å ha sett maken. Og det til tross for at det er mange år siden hun hørte de første spådommene om at strikking kom til å dø ut ganske snart. Butikkene flommet over av billige strikkeplagg, og ingen kom til å gidde noe så unyttig som å strikke selv. "Men spådommene er blitt ettertrykkelig gjort til skamme, heldigvis. For strikking er ikke bare nytte, men massevis av hygge også!", skriver hun.

Gruppen Strikkesida på Facebook har nå passert 26 000 medlemmer! Daglig legges det ut bilder av strikkearbeider som er påbegynt eller ferdige. Her spørres det om alt, og strikkekyndige deler villig sin kunnskap.

Selv har jeg akkurat funnet frem en UFO, et UFerdig Objekt. Jakken ble til pute da jeg laget bok. Nå skal den forvandles igjen, og jeg har akkurat funnet ut hvordan jeg skal strikke ermene.

Erme-130115b-775.jpg

I Aftenposten sist søndag skrev Mette Hofsødegård om trauste trender. Har du lagt merke til at folk har begynt å strikke på T-banen og toget igjen, spør hun. Kanskje det er meg hun har sett. Jeg strikker på toget mellom Asker og Oslo S hver eneste arbeidsdag. Ingen andre land i verden har så mange strikkepinner som Norge, får vi vite. Hun siterer Maria Skappel, som har sagt at å strikke en genser til sin kjæreste er kjærlighet. Hofsødegård antyder også at det å strikke kanskje handler om det håndgripelige, å lage noe selv med hendene, en oppgradering av håndens arbeid i en tid med så mye intellektuelt arbeid.

Når hjemmelaget blir trendy tror jeg det også er en motreaksjon på alt det billige som blir laget i det fjerne Østen. Og kanskje er det også et ønske om å være mer miljøvennlige. Vi kaster ikke like lett et plagg eller en pute vi har jobbet og strevet med i timesvis.

Hjemmet-nr-3-14012013-side-2-775.jpg

I Hjemmet forteller Lise Hansen også om Vigdis Winge som strikket den frekke elgputen jeg har designet. Hennes lille datter Eir ville vite hva mamma laget, og Vigdis visste ikke helt hva hun skulle si. Hun regnet med at hun måtte komme med en forklaring på den litt spesielle stillingen skogens konge og frue hadde inntatt. Men datteren kom henne i forkjøpet. Begeistret utbrøt hun: Mamma, de hopper jo bukk!