Håndarbeidsbøker – faglitteraturens stebarn

Tross store opplagstall får håndarbeidsbøker liten oppmerksomhet. De blir aldri anmeldt og sjelden omtalt. Og med mindre forfatteren er TV-kjendis eller har solgt 40 000 eksemplarer av en bok tidligere, blir bøkene heller ikke tatt inn i bokhandlene. Men gode håndarbeidsbøker er minst like nødvendig som gode kokebøker!

Min påstand er at håndarbeidsbøker er viktige kulturbærere i en tid hvor det meste av klær og tekstiler produseres raskt og billig under fjerne himmelstrøk. Derfor bør de være både synlige og tilgjengelige i bokhandlene - og ikke minst på bibliotekene rundt i det ganske land.

Jeg har skrevet to kronikker om dette den siste tiden. Den ene som gjesteblogger hos Cappelen Damm denne uken, den andre i siste papirutgave av Bok og Bibliotek.

Transient

Moteindustrien omsetter for  milliarder, og unge jenter i tusenvis viser en enorm interesse for klær og antrekk. Både strikking og hekling er pensum i grunnskolen fortsatt, men bare en brøkdel av elevene har kunnskap om fibrene klær lages av og hvordan gensere og bukser blir til. Håndarbeidsopplæring har liten plass i dataalderen, og tekstile håndverksteknikker har dessverre lav status enda hele moteindustrien er avhengig av denne type kompetanse.

En av dem som viser at man kan lage de raffeste antrekkene selv, er designer og håndarbeidsbokforfatter Linda Marveng. I boken "To rett en vrang" finner du elegante jakker, sjal og skjerf, pulsvarmere og sjelevarmere i både tykt og tynt garn. Forfatteren har tatt med seg ideer og teknikker fra England hjem til Norge. 

Linda har også en spennende blogg hvor hun blant annet har lagt ut flere videoer som viser hvordan man monterer plaggene på en profesjonelle måte. Bloggen er på engelsk, men videoene er på norsk.

Selv om interessen for tradisjonsplagg lever, trenger vi nye forbilder hvis vi skal videreføre tekstilarven vår – tekstiler som appellerer til unge mennesker og som passer inn i dagens motebilde.

Transient

En annen håndarbeidsbokforfatter som også blogger og legger ut pedagogiske videoer, er Tove Fevang. Hun har skrevet en rekke bøker. Den siste heter "Hekling og hakking til kjøkkenet".

Tove forteller at gamle grytekluter var inspirasjon, og at hun samlet ulike typer fra familie og venner. Hennes bestemor var en av dem som bestanding heklet grytekluter til hele familien. Boken har 50 forskjellige prosjekter i hekling og hakking, samtidig som det er trinn for trinn-bilder som viser de ulike teknikkene hun bruker.

Hjemmelagede grytekluter er kvinnehistorie. De siste 100 årene har disse, etter manges mening ubetydelige tekstilene, vært viktige hjelpemidler på ethvert kjøkken. Gjennom sin bok dokumenterer Tove hvordan grytekluter er blitt laget og hvordan man kan gjøre det i vår tid.

Ingen lærer å strikke eller hekle av å lese i en bok, men bøker kan gi lyst til å lære. Det er de gode forbildene som lokker ungdommen til å prøve. De som kan litt inspireres til å utforske mulighetene. Og sist, men ikke minst, gir den de som innehar masse kompetanse lyst til å holde håndverket i hevd – og kanskje formidle det videre til barn og barnebarn.