Du skal få min gamle sykkel når jeg dør...

Den første sykkelen innhyllet i masker møtte jeg da jeg hadde spasert over Brooklyn Brigde i New York sist sommer.

Transient

Jeg hadde sett bilder av den før jeg reiste fra Norge, men hadde ingen anelse om hvor den stod. Ble overrasket og glad da den plutselig stod der, rett foran meg.

Sykkelen er en av Agata Oleks mange gateinstallasjoner. Hun er kjent for sine fargerike heklearbeider

“I use the street as additional canvas to the gallery,” sier Olek. “It refers to life in the city — it’s still beautiful and bright, but falling apart slightly. That ephemeral quality is important to my work.”

Sykkelen hadde stått ute, men under tak, i ca. to måneder da jeg ppdaget den.

Transient

Den andre sykkelen møtte jeg på utenfor en garnbutikk i Tromsø omtrent en måned senere. Den fungerte som en fargerik reklameplakat. Trekket var i hovedsak strikket av restegarn. Setet var heklet. Det var forvandlet til et ullent sauehode.

Transient

Den tredje sykkelen så jeg i et vindu i Tallinn, Estland. Det var en herresykkel med strikket trekk. Elegant laget i noenlunde samme tradisjon som de lange hvite vottene utstilt ved siden av.

Tallinn Design Map, som det henvises til på glassruten, er en guide til original estisk design. Kartet peker ut kafeer, restauranter, butikker, gallerier, museer etc. hvor man kan finne interessante estiske produkter. Her var det dessverre stengt da jeg kom forbi.

Om JEG vil strikke trekk til sykkelen min? Neppe. Men jeg gleder meg over strikking og hekling i gatebildet.