Billig maskekraft

Sommeren for snart to år siden kjøpte jeg meg en søt, hvit heklet kjole. Prisen var urovekkende lav, arbeidet tatt i betraktning. Jeg ga 998 kroner for sommerkjolen, og det hadde knapt holdt til garnet om jeg skulle laget den selv.

Heklede plagg og heklede detaljer har vært i vinden en god stund, og i de store kjedebutikkene kan man kjøpe dem for en billig penge. De koster ikke mer enn andre plagg, enda det er betydelig tidkrevende arbeid vi snakker om. Strikkemaskiner kom på markedet allerede på slutten av 1800-tallet, men heklemaskiner er ennå ikke oppfunnet det jeg vet. Derfor utnyttes isteden billig arbeidskraft i den tredje verden.

Jeg så et TV-innslag om en ung kvinne på Fillipinene som heklet for et multinasjonalt firma for noen år siden. Hun var svært fornøyd med jobben fordi hun samtidig kunne ta seg av barnet sitt og være hjemme. Jeg har også hørt om afrikanske kvinner som var lykkelig for de ekstra kronene håndarbeidet ga. Men jeg er ikke helt overbevist. Håndarbeid har aldri vært godt betalt, verken her i Norge eller i utlandet! Sjelden dreier det seg om en anstendig lønn.

Det er ikke så veldig mange år siden norske kvinner som leverte broderier eller strikkearbeider til Husfliden fikk mellom 15 og 30 kroner timen for arbeidet de gjorde. Kvinnene takket og bukket, og fortsatte å strikke og sy. De slapp jo å betale for materialene de brukte, og så fikk de litt igjen for å sitte hjemme og hygge seg med håndarbeidet sitt. Jeg har en mistanke om at det er noe lignende som skjer fortsatt. Arenaen er bare en annen.

Etisk dilemma

De to Bærums-jentene Anette Torp og Natasha Bertheussen startet med hobbyhekling, men luene de laget ble så populære at de nå har flyttet produksjonen til Kina. Det var det eneste alternativet de hadde råd til. Til Budstikka sier jentene at det har en bismak:

"- I utgangspunktet skal kreasjonene våre være eksklusive. Håndlagde og fra Norge. Helst skulle vi hatt en liten fabrikk i Valdres, gliser Anette. Det hadde vært mer miljøvennlig og samtidig hadde man hatt full kontroll over etikken. For det er etikken som bekymrer jentene mest.

- Alle har vi hørt om skrekkeksempler fra Kina. Barnearbeid og dårlige arbeidskår. Men vår kontakt har vært der nede, og han kan forsikre oss om at forholdene er gode, allikevel kan man aldri være helt sikker, sier Natasha."

Selv synes jeg også dette er et etisk dilemma. Skal jeg fortsette å kjøpe billige hekleprodukter? Kvinnene som lager dem får neppe lønn som fortjent, men hva skjer hvis ingen kjøper arbeidene deres?