Blått garn så langt du ser

Er det mulig å forelske seg i én garntype eller én spesiell farge? Jeg falt pladask da jeg fant dette blå garnet i New York for tre år siden. Dessverre hadde de bare noen få nøster i garnbutikken, men jeg kjøpte det de hadde. Garnet kommer fra Malabrigo Yarn i Uruguay, men er produsert i Peru. Det er håndfarget i små serier - derfor relativt stiv pris.

azules

Garnet heter Arroyo og er i 100 % ren merinoull. Ulla er superwashbehandlet. 100 g gir ca. 305 meter. Siden garnet er håndfarget, er ingen nøster like.  Det er vanskelig å gjengi fargene korrekt på bildet. Garnet er blått. Men noe har litt lilla, noe har mer grønt.

Det tok lang tid før jeg våget å bruke av garnet. Jeg ville bruke det til noe spesielt. Da jeg hadde tegnet mønsteret til vottene Snøstjerne, visste jeg at garnet ville være perfekt. Oppskrift på disse vottene finner du i boken Votter. Strikkemønstre fra hele Norge, og det er altså et av mine design.

snøstjernevott

Det hvite garnet jeg har brukt i vottene er Dale Baby Ull. Man kan godt strikke dem med babyull også i blått. Ønsker du å bruke samme garn som jeg har brukt, har jeg gjort det litt lettere for alle som bor i Norge. Jeg har rett og slett importert 10 kg for videresalg. Garnet kan du derfor kjøpe i min Epla-butikk.

Garnet selges kun i hespler a 100 gram. Men 100 gram holder til 2 par damevotter.

856azules
arroyo-malabrigo

Dette er det samme garnet jeg har brukt i Kjærlighetsvotter. Mønsteret til disse vottene ligger gratis på min Facebookprofil Hjertebank Nina Granlund Sæther.

kjærlighetsvotter



Endelig er boken Votter her

Min nye bok "Votter. Strikkemønstre fra hele Norge" er akkurat kommet fra trykkeriet. Jeg fikk det første eksemplaret i hendene tirsdag denne uken. Torsdag var boken ute i flere av landets bokhandlere. Mottagelsen så langt har vært helt fantastisk. Førsteopplaget på 12 000 bøker er utsolgt, og opplag nummer 2 er allerede bestilt.

Votter

Å skrive bok er en arbeidskrevende prosess. Det har tatt nesten to år fra den første ideen ble unnfanget og til den nå er her. Men du verden så morsomt det har vært! Jeg har dypdykket ned i alt som har vært skrevet om votter tidligere, og jeg har lett i gamle arkiver etter bilder og materialer. Med et raust stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetter forening har det også vært mulig å reise Norge rundt på jakt etter gamle votter. Jeg har rukket å besøke museer i 10 fylker. Samtidig som jeg har strikket og tegnet mønstre.

vottfravesttelemark

Boken inneholder 43 oppskrifter. 30 av vottene er rekonstruert etter gammelt materiale. De siste 13 er mine egne design. I tillegg prøver jeg å formidle historien som knytter seg til vottene jeg har funnet. Derfor er dette både en oppskriftsbok og en kulturhistorisk bok.

spælsau

Når man skal rekonstruerer gamle votter, møter man på en rekke utfordringer. Å finne et garn som passer, er vanskelig - spesielt når de gamle vottene er strikket av tynt, tynt hjemmespunnet garn. Man må gjøre noen valg. Jeg har brukt garn fra alle de store norske garnfabrikantene. I tillegg har jeg brukt en del garn fra Selbu spinneri. De lager garn av ull fra spælsau, villsau og grå trøndersau. Jeg har også brukt noe utenlandsk garn. Så lenge man holder strikkefastheten kan det meste brukes.

budstikka

Budstikka hadde en flott omtale av boken denne uken. Den kan du lese her >>

Tidligere har jeg blitt intervjuet om boken av Forlagsliv - hvor det ligger flere, fine bilder. Alle bildene i boken er tatt av fotograf Guri Pfeiffer som det er en fryd å samarbeide med. Bokdesignet er laget av Sissel Boniface.

carolinehalvorsen

Dessverre har det blitt en feil i diagrammet til de okergule vottene jeg har kalt Caroline Halvorsen-vottene. Selv om man leser korrektur aldri så mange ganger, og tror alt har blitt rett, så skjer det feil. Det kan jeg bare beklage. Men riktig diagram finner du her hos Hobbyklubben.

votterhosark

Nå gleder jeg meg veldig til å reise rundt å fortelle om den store jakten på votter. Første anledning blir under boklansering hos Cappelen Damm onsdag 20. januar klokken 18. Har du lyst til å være med, kan du sende en påmelding til liv.gronback@cappelendamm.no

Jeg vil fortløpende fortelle om arrangementer på Facebook. Du kan følge meg på Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Boken finner du forhåpentligvis i en bokhandel nær deg. Forlaget melder dessverre at de midlertidig er gått tom for boken, men den skal være her igjen 22. januar. Legger du inne en bestilling hos Haugen bok, får du den så snart den foreligger.

 

 

Gavekortene har kommet fra trykkeriet

Boken "VOTTER. Strikkemønstre fra hele Norge" er forventet fra trykkeriet 11. januar. Tenker du at dette kunne vært den ultimate julepresangen til en av dine nærmeste, kan du nå få kjøpt et gavekort til å legge under treet - og så blir boken sendt direkte til mottager så snart den foreligger.

gavekort

På forsiden finner du bilde av bokens forside, og på baksiden kan du fylle ut hvem gavekortet er til og hvem det er fra. I tillegg finner du bilde av et av votteparene i boken, samt forlagets omtale.

gavekort2

Gavekortene sendes ut fortløpende, men vil du være sikker på at det kommer frem i tide før jul, er fristen fredag 18. desember 2015.

Boken har en utsalgspris på kr 369. Porto på kr 56 kommer i tillegg. Du betaler totalt kr 425. Faktura sendes sammen med gavekortet til deg som bestiller, mens boken altså sendes direkte til mottaker.

Gavekortet bestiller du her >>

Les mer om boken her >>

VOTTER. Strikkemønstre fra hele Norge

Våren 2014 kom jeg over noen bilder av særdeles vakre, gamle votter. Jeg fikk lyst til å kopiere dem, og ga meg i kast med tynt garn og tynne pinner. Det ble mye strev før jeg fant frem til en akseptabel strikkefasthet. Og det var mye strev å få mønsteret til å gå opp like elegant som på bildene. Men jeg ga meg ikke! Vottene tok jeg med meg til CappelenDamm sammen med noen helt nye jeg hadde designet. Nå, halvannet år senere nærmer utgivelsen av boken Votter. Strikkemønstre fra hele Norge seg for hver dag som går. Og jeg gleder meg enormt til å vise dere alle skattene jeg har funnet og boken jeg har laget.

votter

Utgangspunktet var altså et par gamle votter jeg hadde rekonstruert, samt noen av mine egne design. Inspirert av den varme mottagelsen jeg hadde fått i forlaget, søkte jeg Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om et prosjektstipend for å kunne reise rundt i Norge på jakt etter flere votter.

Stipend fikk jeg, og i løpet av våren og sommeren besøkte jeg systematisk museer i Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Jeg har også vært i Østfold, Oslo, Akershus og Rogaland på jakt etter votter. Andre museer og arkiver har jeg besøkt digitalt. Og så mye spennende jeg fant! Jeg var på jakt etter strikkeplagg generelt og votter spesielt.

Stipendet var uten tvil en døråpner. Noen steder visste jeg hva jeg var på jakt etter, andre steder rådet tilfeldighetene. Å få lete etter bortgjemte skatter i museenes magasiner var ekstra stas. Og jeg er svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått på de forskjellige museene og institusjonene under veis.

Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr. Ivar AAsen samlet på dialekter. Jeg kan nå si at jeg har samlet på gamle strikkemønstre. På min vei har jeg funnet de lekreste votter med staselige broderier så vel som slitte og hullete arbeidsvotter.

Arbeidsvott fra Hallingdal museum. Den er ikke med i boken.

Arbeidsvott fra Hallingdal museum. Den er ikke med i boken.

I boken har jeg måttet velge bort veldig mye, men jeg har prøvd å løfte frem særpregede votter fra hvert eneste fylke. Noen er ensfarget, men de fleste er i to farger. Broderier måtte jeg utelate.

I forlagets omtale står det følgende: Strikk deg gjennom alle Norges 19 fylker med denne fantastiske boken fra Nina Granlund Sæther. Her finner du oppskrifter på 43 votter som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie. De kjente og kjære selbuvottene er selvsagt med, men forfatteren har også løftet frem tradisjoner fra andre steder i landet som ikke er like godt kjent.

Vottene er vakkert fotografert av Guri Pfeifer, og de fleste har diagrammer som gjør det enkelt å følge mønsteret. Her er det oppskrifter til både dame, herre og barn, og spennende fortellinger fra den rundt 400 år gamle strikkehistorien i Norge.

Det er formidabelt forskningsarbeid som ligger bak denne boken, og resultet er en skattkiste av en bok som enhver strikker burde unne seg å ha i bokhylla.

Boken er ventet fra trykkeriet 11. januar. Den kan forhåndsbestilles her >>

Ønsker du å gi bort boken i julepresang, kan du bestille et gavekort her >>

Vil du følge meg på Facebook og høre nytt om vottemønstrene, finner du gruppen min på Hjertebank Nina Granlund Sæther. Her finner du gratismønster på kjærlighetsvotter.

 

Kjærlighetsvotter - gratis mønster

I dag er det 14. oktober; det vil si første vinterdag. Denne dagen snudde man primstaven slik at den siden som begynner med en vott vender frem. I den anledning har jeg laget et nytt vottemønster - og det er gratis enn så lenge. Du finner det under Filer på Facebooksiden min: Hjertebank Nina Granlund Sæther (alle strikke- og håndarbeidsinteresserte kan bli medlemmer). Hvis du ikke er på Facebook kan mønsteret kjøpes på Ravelry >>

kjærlighetsvotter

Jeg våger påstanden: Hjertet er vår tids mest brukte symbol. De siste årene har en gigantisk flodbølge av og med hjerter skyllet inn over landet – ja, inn over hele den vestlige verden. Over alt møter vi dem, mange ganger hver dag. I tekst og bilder. Som gjenstander og som dekor. Alene eller gruppevis. Den enkle formen er intet nytt symbol. Siden tidenes morgen har vi prydet våre omgivelser med små og store hjerter i alle tenkelige materialer. Det som er nytt er mengden. Alle som har noe å selge har trykket motivet til sitt bryst – og vi lar oss villig forføre.

Dagens mange hjerter representerer noe livsbejaende. Det er derfor vi omgir oss med så mange av dem. Men hjertet brukes i høyeste grad også som et dekorativt element, uten annen hensikt enn å pryde. Den enorme populariteten skyldes sannsynligvis at det oppfattes som utelukkende positivt ladet. Hjertet er et uttrykk for alt vi drømmer om, alt vi forbinder med det gode liv; kjærlighet, godhet, vennskap og varme. Hjertet oppfattes også som nøytralt. Det er ikke ekskluderende, slik mange oppfatter at korset eller andre religiøse symboler er. Symbolet er lett forståelig, og vi kjenner det umiddelbart igjen – enten det er tegnet i sand eller er trykket på en T-skjorte. Det eneste negative ved alle hjertene kan være at vi synes det blir for søtt, barnslig og feminint. Eller også at det blir enkelt, banalt og klisjeaktig.

Også fugler har tradisjonelt blitt brukt som et kjærlighetssymbol. Og som fruktbarhetssymbol. I tillegg har fuglene symbolisert trofasthet. I vår egen folkekultur finner vi svært ofte motiver av to fugler som sitter med nebbet mot hverandre, gjerne i kombinasjon med et hjerte.

Foto: Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Foto: Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I disse vottene har jeg valgt å bruke både hjerter og fugler, og det er derfor jeg har kalt dem kjærlighetsvotter.

Vottene kan strikkes av mange ulike garntyper bare man holder strikkefastheten. Jeg har valgt å bruke kid mohair fra Telespinn sammen med et blåflammet garn jeg kjøpte med meg hjem fra USA.

Telespinn er et lite norsk spinneri som holder til på gården Midt-Svartdal i Seljord kommune. En stopp her kan anbefales på det varmeste.

mohairgeiter

Utenfor kan man hilse på mohairgeitene. Innenfor kan man forelske seg i vakkert garn i de herligste farger og kvaliteter. Mohairfiberen er tynnere og blankere en vanlig saueull. Dette gjør at plagg i mohair føles luftige å ha på seg samtidig som de har en flott glans. Mohairfiberen er også glatt. Dette gjør at plagg strikket i mohairgarn ikke klør på samme måte som vanlige ullprodukter - skal vi tro produsenten. 

telespinn

Vet du hva en nøstekrok er?

Før i tiden var det svært vanlig å strikke både når man stod og når man gikk. Hvert ledige minutt måtte utnyttes. Men hvor gjorde man av garnnøstet, og hvordan holdt man orden på tråden?

Fotoet er fra Odda. Det er tatt av den svenske fotografen Axel Lindahl (1841 -1906) som reiste rundt i Norge mellom 1883 og 1889. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum.

Fotoet er fra Odda. Det er tatt av den svenske fotografen Axel Lindahl (1841 -1906) som reiste rundt i Norge mellom 1883 og 1889. Foto: Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum.

Jo, man brukte en nøstekrok som man kunne henge i beltet, forklelommen eller trøya. Det er et ganske enkelt, men svært praktisk verktøy. Her ser du en som jeg tok bilde av til boken "Gamle redskaper, små antikviteter" som jeg laget sammen med Harald Kolstad i 2002.

nøstekrok

Nøstekrokene ble oftest laget av messing, men noen er i jern eller i kombinasjoner av jern og messing. Selv om de var små, var de ofte dekorert - med små figurer, jentas navn eller årstall.

nøstekrok2

Kroken henges altså i beltet, og garnnøstet træs innpå den enkle låsen nederst. Da er det en fordel at tråden kan dras ut fra midten av nøstet - slik man kan når man har brukt en nøstepinne. Hvordan du bruker en nøstepinne har jeg skrevet om tidligere >>.

Pulsvantene Electricity

Denne uken kommanderte legen meg til å sitte i ro. Jeg var så uheldig å ødelegge benet på vei til Preikestolen sist helg. Heldigvis var det mulig å strikke. Det har resultert i to par nye pulsvanter til mine gode hjelpere på turen. Uten dem hadde jeg neppe kommet hjem igjen før langt på natt.

electricity1

Ideen til pulsvantene fikk jeg på flyet til Stavanger. De siste ukene har jeg strikket på et tynt, tynt sjal i en deilig ull og silke-blanding. Dette mønsteret kan da også gjøres om til pulsvanter, tenkte jeg.

electricity2

Pulsvantene er strikket i garnet Sterk fra Du store alpakka. Det er et bløtt og deilig garn jeg har brukt i mange av mine design. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. I motsetning til mye annet alpakkagarn loer det minimalt.

electricity3

Det ene paret er i lys grå, det andre i lys rosa.

electricity4

Men hva i all verden kaller man et par pulsvanter? Denne gangen valgte jeg et engelsk navn rett og slett fordi planen er å utgi oppskriften både på norsk og engelsk. Enn så lenge er den bare på norsk. Du finner den her på Ravelry >>

preikestolen1

Tross det ødelagte benet, bet jeg tennene sammen og fullførte turen til Preikestolen. Det er en tur som anbefales på det varmeste. Fra toppen og ned til Lysefjorden er det et fritt fall på 604 meter. Det er ikke fritt for at det kiler i magen når man nærmer seg kanten.

Helt ut på kanten turte jeg ikke gå. Men som dere ser av bildet: Strikketøyet var med. Aldri ett skritt uten.

Håndplagg fra Setesdal

Denne sommeren har jeg besøkt Setesdal to ganger. Og jeg har lagt igjen rikelig med penger hos Setesdal Husflid i Valle. Blant tingene jeg kjøpte med meg var et par nydelige strikkede mufler, eller halvvanter om du vil, med vakre broderier på.

setesdal1

Muflene brukes tradisjonelt til bunaden, men jeg har ingen bunad fra distriktet, og i dag hadde temperaturen krøpet ned til 1 grad og da var det fristende å ta de på. Jeg synes broderiene er utrolig vakre. De sterke fargene og det nydelige hjertemotivet gjorde meg glad hele veien til togstasjonen.

Setesdalsmuseet har en rekke vakre håndplagg i sine samlinger. I forbindelse med den nye strikkeboken jeg arbeider med (og som kommer ut på Cappelen Damm første uken i januar), fikk jeg lov til å dukke ned i museets magasin. Man kan bli stum av mindre.

setesdal2

Vanter og mufler er dekorert med de vakreste broderier i sterke farger.

Det er rart å tenke på at mange av disse plaggene er laget i en tid da man hadde mer enn nok med å livberge seg selv og familien. Hardt arbeid fylte det meste av dagen. Og på kveldstid var det lite lampelys. Likevel var det overskudd til å leke med garn og tråd.

setesdal3


setesdal4
setesdal5

Har du lyst til å lage noe lignende, kan du bruke babygarn til broderiene. Det ligner på løyegarnet som ble brukt før i tiden. Setesdal Husflid har noe garn som er spesialfarget - blant annet den sterke rosafargen som går igjen i mange av broderiene. Og hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan jeg anbefale Heidi Fossnes' bok Vakre håndplagg til bunader og folkedrakter. Der finner du en rekke oppskrifter.

Vil du vite mer om strikkeboken min og andre ting jeg holder på med, kan du følge meg på Facebook. Gruppen heter Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Håndarbeid i Grini fangeleir

I kveld var jeg med Asker historielag til Grinimuseet i Bærum. Nesten 20 000 kvinner og menn satt fanget på Grini i kortere eller lengre tid under 2. verdenskrig. Museet har en rekke arbeider som ble laget av fangene i hemmelighet. Særlig tegningene, som viser livet i brakkene og den tyske terroren gjør inntrykk, men en rekke små håndarbeider fanget også min interesse.

grini1

Det var ca. 6 000 kvinner som satt fanget på Grini under krigen. De ble holdt strengt adskilt fra mannlige fanger. Flere satt lang tid i enecelle etter tortur og mishandling på Møllergata 19 eller Victoria Terrasse. Fangevokterne gjorde sitt ytterste for å plage dem. I mulm og mørke har de likevel klart både å brodere og strikke.

Grini2

Flere av broderiene viser hvordan det var i leiren; brakkene, piggtråden, gitteret foran vinduet.

De første kvinnene kom til Grini i 1941. De oppdaget raskt at dette ikke var noen feriekoloni.  I motsetning til de mannlige fangene fikk de ikke gå ut. Og de måtte jobbe hardt. Uniformer skulle vaskes, lappes og stives. De yngste og sprekeste ble sendt i vaskekjelleren. De eldre og skrøpelige måtte arbeide i systuen, skriver All verdens historie.

grini3

Tilgangen på materialer var særdeles liten. Gudrun Fuglestad, fange nummer 9326, var en av dem som klarte å stjele diverse tøybiter som hun kunne dekorere. Belter ble laget av sekkestoff fra madrassen hun lå på, men hun klarte også å få tak i en duk - kanskje fra vaskeriet. Tråd ble hentet ut fra jakker og jumpere. Mange av arbeidene er dekorert med det norske flagg i rødt, hvitt og blått.  Et av arbeidene er et Norgeskart. Med hvite sting på blå bunn har hun brodert "Kjemp for alt hva du har kjært".

grini4

Blant Gudrun Fuglestads arbeider er også en rød nisselue i miniatyr, en knøttliten strikket bamse og et par bitte-bitte små sokker. Alt er strikket med hårnåler. Det var de eneste "strikkepinnene" de kunne få tak i. Den røde nisseluen var selvfølgelig et pek. Under krigen var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske styre ved å bære rød nisselue.

grini5

Så dårlig likte tyskerne de røde nisseluene at det i 1942 ble innført forbud mot å bære dem:

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

grini6

En annen som strikket med hårnåler var Dagny Qvist. På bildet under kan man se både vottene hun laget og hårnålene som ble brukt.

grini7

Det finnes en rekke andre små håndarbeider som er vel verdt å ta en titt på. Museet er åpent på søndager, og er du heldig kan du få omvisning av en av dem som satt der. Neste år er forhåpentligvis museet utvidet.

Styreleder i Stiftelsen Grinimuseet, Bjørn Krogsrud, jobber for at fangene som satt på Grini skal få den oppmerksomhet de fortjener.

– De deler skjebne med krigsseilerne. Jeg undrer meg over at de ikke har fått den hedersbevisning de skulle hatt. Her satt de tause heltene, de var beskjedne og ville ikke profilere seg. Jeg tror alle kommuner i Norge har hatt Grini-fanger hos seg, sier han til Budstikka.

Nå mangler museet kun noen få millioner for å gjenreise en av brakkene som stod på Grini. Håpet er at pengene bevilges over statsbudsjettet denne høsten.

grini8

Slik bruker du en nøstepinne

Vet du hva dette er?

Foto: Vest-Telemark museum.

Foto: Vest-Telemark museum.

Man kunne lett tro det var en barnerangle, men det er en nøstepinne. Denne er fra Fyresdal og tilhører Vest-Telemark museum i Eidsborg.

Nøstepinnene er ofte vakkert utskåret, og inni ligger det gjerne løse kuler som beveger seg når man rister på dem. 

Tekstilredskaper var ofte kjærestegaver fra ham til henne. Derfor er gjenstandene gjerne rikt dekorert. På den måten kunne han fortelle hvor dyktig han var som håndverker. Å skjære ut de løse kulene var ekstra vanskelig, og ble regnet som et karstykke.

Beholdt hun gaven ga hun uttrykk for at hun var interessert i noe mer.

nøstepinne1

Titt og ofte opplever jeg at garn selges i hespler - slik det ble før i tiden. Derfor har jeg skaffet meg min egen nøstepinne. Den er dreid, og derfor noe enklere i formen. Fordelen med å bruke en slik er at man kan lage et garnnøste hvor man får tak i tråden fra innsiden. Da slipper nøstet å trille rundt. Eller man kan strikke med to ender samtidig.

Nøster man mye garn, anbefaler jeg imidlertid en nøstemaskin. Men skal du bare nøste garn av og til, er nøstepinnen et nyttig verktøy.

nøstepinne2

Start med å vikle garnet rundt pinnen. Pass på enden så du får tak i den siden. Det kan være lurt å holde på den med høyrehånden som du holder rundt håndtaket (hvis du er høyrehendt).

nøstepinne2

Fortsett å nøste rundt med venstrehånden samtidig som du vrir nøstepinnen litt - for eksempel en kvart omdreining - mot høyre.

nøstepinne 4.JPG

Fortsett å nøste samtidig som du vrir pinnen mot høyre med høyrehånden.

Fortsett helt til all tråden er nøstet opp. Avslutt med å feste tråden rundt nøstet. Og så trekker du den forsiktig av pinnen.

nøstepinne5

Voila! Nøstet er ferdig, og du får tak i tråden du startet med.

Følg meg gjerne på Facebook, så får du flere gode strikketips. Du finner meg på Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Hjertebank-trøye

Fra idé til ferdig oppskrift tar det laaaang tid. Det er evigheter siden jeg begynte på denne genseren, men endelig kan jeg legge ut oppskriften for salg på Ravelry. Der finner du den både på norsk og engelsk. Du kan også kjøpe norsk mønster her på min egen blogg >>.

hjertebanktrøye

Ideen til mønsteret fikk jeg fra noen gamle votter. Den store rosa som er brukt i mønsterborden nederst går igjen på mange selbuvotter. Det gjør også stjernemønsteret. Det brukes først og fremst inni loven på vottene, og kalles lokalt "spyttklysa".

vott

Vottene er strikket med tynt garn og tynne pinner. Når man velger annet garn og annen strikkefasthet, forandrer mønsteret seg ganske mye. Det må man selvfølgelig ta hensyn til.

Veldig mange strikkedesign har hovedborden øverst på genseren. Jeg hadde lyst til å plassere den nederst.

hjertebank start

Svært ofte tegner jeg en skisse før jeg begynner å strikke et nytt plagg. Denne gangen begynte jeg rett på. Vil ikke akkurat anbefale det, for veldig ofte må man da rekke opp. Her gikk det heldigvis bra.

Men så kom utfordringen: Hvordan fortsetter jeg? Jeg var lenge i tenkeboksen før jeg fant ut at jeg ville fylle hele bolen med "spyttklyser".

Først tenkte jeg at grå måtte være bunnfarge. Men da ville kanskje blomsterborden henge litt lite sammen med resten av genseren. Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg, begynte jeg å tegne striper på mønsterdiagrammet jeg hadde laget. Og det var jo ganske lurt. Jeg fikk en løsning jeg ble fornøyd med, og så er det ganske morsomt å strikke striper. Man bare MÅ strikke ferdig en rad til før man kan legge fra seg arbeidet.

Rundt halsen har jeg jobbet for å få frem den samme virkningen som er på vrangbordene.

Genseren er tradisjonell i formen med bol som er strikket nedenfra og opp. Ermene er også strikket nedenfra og opp. Det er sydd maskinsøm i sidene og så klippet opp for ermene. Jeg har også sydd og klippet for halsåpningen. Fremgangsmåten er beskrevet her: Slik kan du lage pen hals

hjertebank-tone

Kofta ble ferdig til koftefesten i Trondheim i april. Men så skulle det lages oppskrift. Å regne ut alle størrelsene er en stor utfordring hver eneste gang, synes jeg. Og det tar mange timer! Fordi jeg hadde litt vel mye å gjøre på jobben en periode, måtte arbeidet ligge. Men så endelig kunne jeg sette meg ned.

Hadde ikke lyst til å slippe mønsteret før genseren var teststrikket. Fire dyktige damer har hjulpet meg med å luke ut noen småfeil. Det setter jeg stor pris på. Men det tar jo også litt tid.

hjertebank-marianne

Garnet som er brukt i genseren er Sterk fra Du store alpakka.

Genseren finnes i størrelsene: S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 86 (96) 106 (110) 120 (130) cm

Garn:

Sterk fra Du Store Alpakka (40 % alpakka, 40 % merinoull, 20 % nylon)

Rød nr. 828: 250 (300) 300 (300) 300 (350) g

Lys grå nr. 822: 100 (100) 150 (200) 200 (200) g

Natur (hvit) nr. 806: 150 (200) 200 (250) 250 (250)g

Og har du lyst til å følge meg på Facebook, finner du meg på

Hjertebank Nina Granlund Sæther

Søljehull i bunadskjorta

17. mai nærmer seg med stormskritt. Jeg holder på med de siste forberedelsene. Min sønns bunadskjorte skal strykes om litt. Akkurat nå syr jeg maljer på min datters bunadliv. Beltestakken var ferdig til en konfirmasjon i høst, og nå skal den 17.mai-innvies.

For å unngå mange stygge hull i skjorta etter nålene fra søljene, har jeg sydd små runde knapphull. Da vet hun hvor søljene skal inn, og skjorta holder seg forhåpenligvis pen.

sølje

Først fant jeg ut hvor søljene skulle sitte. Så brukte jeg en litt kraftig nål og stakk gjennom stofflagene. Deretter gikk jeg over til en tynn strikkepinne. Og så stakk jeg gjennom med en tykkere strikkepinne. På den måten fikk jeg et fint lite hull uten å slite trådene og ødelegge stoffet.

Deretter sydde jeg noen få knapphullssting rundt hullet med hvit lintråd.

Til slutt stakk jeg strikkepinnen opp og ned i hullet noen ganger til. Og sim sala bim: Bunadsøljene har fått søljehull i skjorta.

Jeg antar at hullene vil trekke seg sammen igjen ved vask, men da er det bare å hente frem strikkepinnen på nytt.

Koftefest i Trondheim

Da Tone Loeng i Trondheim startet Koftegruppa på Facebook i november 2013, ante verken hun eller noen andre at gruppa skulle ha mer enn 40 000 medlemmer 17 måneder senere. Interessen for de norske mønsterstrikkede genserne og koftene har vært enorm. Det som i utgangspunktet syntes å være en smal og sær greie for en liten gruppe strikkeglade kvinner, viste seg å være noe som rørte store deler av det norske folk. Og denne helgen kuliminerte det med koftefest i trønderhovedstaden.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Sammen med Vanja Blix Langsrud fra Oslo, har Tone denne helgen (24. - 26. april) vært vertsskap for Koftefesten 2015. Hele 200 damer har vært samlet til faglig og sosialt samvær. Og lørdag klokken 12 gikk vi i koftetog gjennom Trondheims gater. Med strikketøy i hendene.

koftetog

Aldri før har vel noen sett så mange flotte og vakre kofter samlet på ett sted! I løpet av helgen så vi ikke bare 200 forskjellige kofter, men helt sikkert 5-600. De fleste hadde med seg både en og to og tre kofter i kofferten. Mange tradisjonskofter med røtter tilbake til 50- og 60-tallet, men også mange helt nye. Selv hadde jeg tatt med meg tre; bærplukkekofta som jeg hadde første kvelden, sukkertøykofta som jeg hadde til festmiddagen og mitt aller siste design som ble ferdig kvelden før jeg skulle reise. Den har ikke fått noe navn ennå, men ble innviet i koftetoget.

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

En av de nye jeg måtte beundre, var en grønn kofte med gule blomster. Den var designet av Turid Støa Bergmann. Interessen for den nye jakken var stor, og hun håper å få laget mønster etter hvert.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Arrangementet var meget sosialt, og jeg tror de fleste av oss fikk mange nye venner denne helgen. Kofter og strikketøy var det naturlige samtaleemnet. Irene Tunheim fra Egersund var en av damene jeg kom i snakk med. Hun hadde kobinert mønsteret i en trønderkofte med en haukeligkofte og strikket med kaunigarn.

irenetunheim

Et av høydepunktene denne helgen var regionkonservator Birgitta Odéns foredrag om strikketradisjoner i Selbu. Hun hadde blitt utfordret av Tone til å grave frem informasjon om koftestrikking. Og det viste seg også å være sterke koftetradisjoner i bygda som er mest kjent for votter og vanter.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Selv holdt jeg to foredrag under arrangementet. Et om norske strikketradisjoner fra 1600-tallet og til i dag, og et om hva som inspirerer meg som designer.

Søndag fikk vi se ca. 80 kofter som Tone hadde samlet og utstilt på Sverresborg. Blant de fineste var noen gamle mønstre hun selv hadde redesignet og strikket opp i friske farger.

tonekofte
tonekofte2

Gikk du glipp av denne festen byr det seg en ny mulighet neste år. Gå inn på gruppa Koftefesten 2016 på Facebook, så får du all informasjon du trenger. Byen blir Mandal, og tidspunktet 22. - 24. april.

Strikket jakke til bunaden

Det nærmer seg 17. mai. Det er umulig å vite hvordan været blir, men en jakke til bunaden kan være praktisk.

Foto: Marcus Selmer

Foto: Marcus Selmer

Langs hele vestlandskysten var det vanlig å bruke strikkede jakker eller strikkede ermer til bunaden. På dette bildet av Marcus Selmer, som er med i serien Norske Nationaldrakter utgitt i 1872, ser vi to piker med grønne strikkejakker under bunadlivet.

Slike jakker finnes det også flere eksempler på i museene våre. På De Heibergske samlinger i Sogndal finnes blant annet en i rødt >>

Universitetet i Bergen har også en i rødt - som har fått nye ermer i hvitt da de gamle var blitt slitt og stygge.

Tilhører Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.

Tilhører Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.

Snittet på jakkene varierer, men alle var tettsittende og kroppsnære. Så å si alle jakkene er ensfarget - i rødt eller grønt. Og så har de enkle mønsterborder i vrangmasker.

Inspirert av denne typer jakker, har jeg laget en en ny som kan brukes til dagens bunader.

bunadjakke1

På dette bildet er jakken brukt inni pikebunaden fra Voss.

Jakken er strikket nedenfra og opp. Bolen strikkes frem og tilbake i ett stykke. Ermene strikkes rundt etter ruteborden. Trøya lukkes med 2 – 3 hekter i ruteborden foran og eventuelt ei hekte i ermsplitten.

bunadjakke2

Noen ganger er det mer praktisk å ha jakken utenpå. Her ser du også litt mer av mønsteret i vrangmasker.

Samme type kan brukes til nesten alle bunader.

Mønsteret til jakken finner du på Ravelry >>

Sett navn og årstall i koftene

Før i tiden var det ganske vanlig å strikke navn eller årstall inn i et plagg. Det kunne være initialene til han eller hun som skulle ha det, eller navnet til hun som hadde laget genseren eller vottene. Denne tradisjonen er ikke unik for strikking eller tekstiler generelt, men sees også i tresløyd av ulike slag.

Foto: Mona-Lisa Djerf / Nordiska museet. Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Mona-Lisa Djerf / Nordiska museet.
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

I ettertid blir et plagg med årstall eller initialer som sier noe om eieren svært interessant. På bildet ser vi et par særpregede votter fra 1855 som tilhører Nordiska museet. Det er et av de aller tidligste eksemplene vi kjenner til her i Norden på mønsterstrikking i to farger. Årstallet er strikket inn sammen med bokstavene PH.

Vottene er fra Dalsland i Sverige, og ble gitt til museet i 1874. Giveren fortalte at de var kjøpt på et marked ca. ti år tidligere. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at de ble laget så tidlig som i 1855.

Også i Norge har denne måten å merke tekstilene på vært vanlig.

Foto: Ulf Palm / Nordfjord Folkemuseum Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Ulf Palm / Nordfjord Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Bildet viser en stolpetrøye - også kalt rosatrøye - fra Gloppen i Sandane med initialene "E.I.S.S" strikket inn foran på brystet. Det var ganske sikkert initialene til eieren - en mann. Trøya tilhører Nordfjord folkemuseum, og er en av flere trøyer med dette karakteristiske mønsteret. Sannsynligvis er den strikket før 1890.

Stolpetrøyene var typiske mannstrøyer for Nordfjord. Sogn og Fjordane fylkesarkiv har en svært interessant artikkel om disse trøyene som du kan lese her >>

Kanskje synes du ikke årstall og initialer passer inn i dagens design. Det kan løses ved å skjule signaturen i halsen eller for eksempel på belegget på innsiden av kofta.

nina2014

Dette bildet viser en av koftene jeg fullførte på slutten av fjoråret. Her kommer det tydelig frem at det var Nina som designet og strikket den, og at årstallet var 2014. Om ikke annet så blir eieren minnet om hvem som strikket plagget. Og tenk så artig for de som er så heldige å arve plagget en gang i fremtiden. 

Reginekofta

Kofta heter Regine-kofta, og du finner mønster på Ravelry.