Håndarbeid i Grini fangeleir

I kveld var jeg med Asker historielag til Grinimuseet i Bærum. Nesten 20 000 kvinner og menn satt fanget på Grini i kortere eller lengre tid under 2. verdenskrig. Museet har en rekke arbeider som ble laget av fangene i hemmelighet. Særlig tegningene, som viser livet i brakkene og den tyske terroren gjør inntrykk, men en rekke små håndarbeider fanget også min interesse.

grini1

Det var ca. 6 000 kvinner som satt fanget på Grini under krigen. De ble holdt strengt adskilt fra mannlige fanger. Flere satt lang tid i enecelle etter tortur og mishandling på Møllergata 19 eller Victoria Terrasse. Fangevokterne gjorde sitt ytterste for å plage dem. I mulm og mørke har de likevel klart både å brodere og strikke.

Grini2

Flere av broderiene viser hvordan det var i leiren; brakkene, piggtråden, gitteret foran vinduet.

De første kvinnene kom til Grini i 1941. De oppdaget raskt at dette ikke var noen feriekoloni.  I motsetning til de mannlige fangene fikk de ikke gå ut. Og de måtte jobbe hardt. Uniformer skulle vaskes, lappes og stives. De yngste og sprekeste ble sendt i vaskekjelleren. De eldre og skrøpelige måtte arbeide i systuen, skriver All verdens historie.

grini3

Tilgangen på materialer var særdeles liten. Gudrun Fuglestad, fange nummer 9326, var en av dem som klarte å stjele diverse tøybiter som hun kunne dekorere. Belter ble laget av sekkestoff fra madrassen hun lå på, men hun klarte også å få tak i en duk - kanskje fra vaskeriet. Tråd ble hentet ut fra jakker og jumpere. Mange av arbeidene er dekorert med det norske flagg i rødt, hvitt og blått.  Et av arbeidene er et Norgeskart. Med hvite sting på blå bunn har hun brodert "Kjemp for alt hva du har kjært".

grini4

Blant Gudrun Fuglestads arbeider er også en rød nisselue i miniatyr, en knøttliten strikket bamse og et par bitte-bitte små sokker. Alt er strikket med hårnåler. Det var de eneste "strikkepinnene" de kunne få tak i. Den røde nisseluen var selvfølgelig et pek. Under krigen var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske styre ved å bære rød nisselue.

grini5

Så dårlig likte tyskerne de røde nisseluene at det i 1942 ble innført forbud mot å bære dem:

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

grini6

En annen som strikket med hårnåler var Dagny Qvist. På bildet under kan man se både vottene hun laget og hårnålene som ble brukt.

grini7

Det finnes en rekke andre små håndarbeider som er vel verdt å ta en titt på. Museet er åpent på søndager, og er du heldig kan du få omvisning av en av dem som satt der. Neste år er forhåpentligvis museet utvidet.

Styreleder i Stiftelsen Grinimuseet, Bjørn Krogsrud, jobber for at fangene som satt på Grini skal få den oppmerksomhet de fortjener.

– De deler skjebne med krigsseilerne. Jeg undrer meg over at de ikke har fått den hedersbevisning de skulle hatt. Her satt de tause heltene, de var beskjedne og ville ikke profilere seg. Jeg tror alle kommuner i Norge har hatt Grini-fanger hos seg, sier han til Budstikka.

Nå mangler museet kun noen få millioner for å gjenreise en av brakkene som stod på Grini. Håpet er at pengene bevilges over statsbudsjettet denne høsten.

grini8

Slik bruker du en nøstepinne

Vet du hva dette er?

Foto: Vest-Telemark museum.

Foto: Vest-Telemark museum.

Man kunne lett tro det var en barnerangle, men det er en nøstepinne. Denne er fra Fyresdal og tilhører Vest-Telemark museum i Eidsborg.

Nøstepinnene er ofte vakkert utskåret, og inni ligger det gjerne løse kuler som beveger seg når man rister på dem. 

Tekstilredskaper var ofte kjærestegaver fra ham til henne. Derfor er gjenstandene gjerne rikt dekorert. På den måten kunne han fortelle hvor dyktig han var som håndverker. Å skjære ut de løse kulene var ekstra vanskelig, og ble regnet som et karstykke.

Beholdt hun gaven ga hun uttrykk for at hun var interessert i noe mer.

nøstepinne1

Titt og ofte opplever jeg at garn selges i hespler - slik det ble før i tiden. Derfor har jeg skaffet meg min egen nøstepinne. Den er dreid, og derfor noe enklere i formen. Fordelen med å bruke en slik er at man kan lage et garnnøste hvor man får tak i tråden fra innsiden. Da slipper nøstet å trille rundt. Eller man kan strikke med to ender samtidig.

Nøster man mye garn, anbefaler jeg imidlertid en nøstemaskin. Men skal du bare nøste garn av og til, er nøstepinnen et nyttig verktøy.

nøstepinne2

Start med å vikle garnet rundt pinnen. Pass på enden så du får tak i den siden. Det kan være lurt å holde på den med høyrehånden som du holder rundt håndtaket (hvis du er høyrehendt).

nøstepinne2

Fortsett å nøste rundt med venstrehånden samtidig som du vrir nøstepinnen litt - for eksempel en kvart omdreining - mot høyre.

nøstepinne 4.JPG

Fortsett å nøste samtidig som du vrir pinnen mot høyre med høyrehånden.

Fortsett helt til all tråden er nøstet opp. Avslutt med å feste tråden rundt nøstet. Og så trekker du den forsiktig av pinnen.

nøstepinne5

Voila! Nøstet er ferdig, og du får tak i tråden du startet med.

Følg meg gjerne på Facebook, så får du flere gode strikketips. Du finner meg på Hjertebank Nina Granlund Sæther.

Hjertebank-trøye

Fra idé til ferdig oppskrift tar det laaaang tid. Det er evigheter siden jeg begynte på denne genseren, men endelig kan jeg legge ut oppskriften for salg på Ravelry. Der finner du den både på norsk og engelsk. Du kan også kjøpe norsk mønster her på min egen blogg >>.

hjertebanktrøye

Ideen til mønsteret fikk jeg fra noen gamle votter. Den store rosa som er brukt i mønsterborden nederst går igjen på mange selbuvotter. Det gjør også stjernemønsteret. Det brukes først og fremst inni loven på vottene, og kalles lokalt "spyttklysa".

vott

Vottene er strikket med tynt garn og tynne pinner. Når man velger annet garn og annen strikkefasthet, forandrer mønsteret seg ganske mye. Det må man selvfølgelig ta hensyn til.

Veldig mange strikkedesign har hovedborden øverst på genseren. Jeg hadde lyst til å plassere den nederst.

hjertebank start

Svært ofte tegner jeg en skisse før jeg begynner å strikke et nytt plagg. Denne gangen begynte jeg rett på. Vil ikke akkurat anbefale det, for veldig ofte må man da rekke opp. Her gikk det heldigvis bra.

Men så kom utfordringen: Hvordan fortsetter jeg? Jeg var lenge i tenkeboksen før jeg fant ut at jeg ville fylle hele bolen med "spyttklyser".

Først tenkte jeg at grå måtte være bunnfarge. Men da ville kanskje blomsterborden henge litt lite sammen med resten av genseren. Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg, begynte jeg å tegne striper på mønsterdiagrammet jeg hadde laget. Og det var jo ganske lurt. Jeg fikk en løsning jeg ble fornøyd med, og så er det ganske morsomt å strikke striper. Man bare MÅ strikke ferdig en rad til før man kan legge fra seg arbeidet.

Rundt halsen har jeg jobbet for å få frem den samme virkningen som er på vrangbordene.

Genseren er tradisjonell i formen med bol som er strikket nedenfra og opp. Ermene er også strikket nedenfra og opp. Det er sydd maskinsøm i sidene og så klippet opp for ermene. Jeg har også sydd og klippet for halsåpningen. Fremgangsmåten er beskrevet her: Slik kan du lage pen hals

hjertebank-tone

Kofta ble ferdig til koftefesten i Trondheim i april. Men så skulle det lages oppskrift. Å regne ut alle størrelsene er en stor utfordring hver eneste gang, synes jeg. Og det tar mange timer! Fordi jeg hadde litt vel mye å gjøre på jobben en periode, måtte arbeidet ligge. Men så endelig kunne jeg sette meg ned.

Hadde ikke lyst til å slippe mønsteret før genseren var teststrikket. Fire dyktige damer har hjulpet meg med å luke ut noen småfeil. Det setter jeg stor pris på. Men det tar jo også litt tid.

hjertebank-marianne

Garnet som er brukt i genseren er Sterk fra Du store alpakka.

Genseren finnes i størrelsene: S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 86 (96) 106 (110) 120 (130) cm

Garn:

Sterk fra Du Store Alpakka (40 % alpakka, 40 % merinoull, 20 % nylon)

Rød nr. 828: 250 (300) 300 (300) 300 (350) g

Lys grå nr. 822: 100 (100) 150 (200) 200 (200) g

Natur (hvit) nr. 806: 150 (200) 200 (250) 250 (250)g

Og har du lyst til å følge meg på Facebook, finner du meg på

Hjertebank Nina Granlund Sæther

Søljehull i bunadskjorta

17. mai nærmer seg med stormskritt. Jeg holder på med de siste forberedelsene. Min sønns bunadskjorte skal strykes om litt. Akkurat nå syr jeg maljer på min datters bunadliv. Beltestakken var ferdig til en konfirmasjon i høst, og nå skal den 17.mai-innvies.

For å unngå mange stygge hull i skjorta etter nålene fra søljene, har jeg sydd små runde knapphull. Da vet hun hvor søljene skal inn, og skjorta holder seg forhåpenligvis pen.

sølje

Først fant jeg ut hvor søljene skulle sitte. Så brukte jeg en litt kraftig nål og stakk gjennom stofflagene. Deretter gikk jeg over til en tynn strikkepinne. Og så stakk jeg gjennom med en tykkere strikkepinne. På den måten fikk jeg et fint lite hull uten å slite trådene og ødelegge stoffet.

Deretter sydde jeg noen få knapphullssting rundt hullet med hvit lintråd.

Til slutt stakk jeg strikkepinnen opp og ned i hullet noen ganger til. Og sim sala bim: Bunadsøljene har fått søljehull i skjorta.

Jeg antar at hullene vil trekke seg sammen igjen ved vask, men da er det bare å hente frem strikkepinnen på nytt.

Koftefest i Trondheim

Da Tone Loeng i Trondheim startet Koftegruppa på Facebook i november 2013, ante verken hun eller noen andre at gruppa skulle ha mer enn 40 000 medlemmer 17 måneder senere. Interessen for de norske mønsterstrikkede genserne og koftene har vært enorm. Det som i utgangspunktet syntes å være en smal og sær greie for en liten gruppe strikkeglade kvinner, viste seg å være noe som rørte store deler av det norske folk. Og denne helgen kuliminerte det med koftefest i trønderhovedstaden.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud

Sammen med Vanja Blix Langsrud fra Oslo, har Tone denne helgen (24. - 26. april) vært vertsskap for Koftefesten 2015. Hele 200 damer har vært samlet til faglig og sosialt samvær. Og lørdag klokken 12 gikk vi i koftetog gjennom Trondheims gater. Med strikketøy i hendene.

koftetog

Aldri før har vel noen sett så mange flotte og vakre kofter samlet på ett sted! I løpet av helgen så vi ikke bare 200 forskjellige kofter, men helt sikkert 5-600. De fleste hadde med seg både en og to og tre kofter i kofferten. Mange tradisjonskofter med røtter tilbake til 50- og 60-tallet, men også mange helt nye. Selv hadde jeg tatt med meg tre; bærplukkekofta som jeg hadde første kvelden, sukkertøykofta som jeg hadde til festmiddagen og mitt aller siste design som ble ferdig kvelden før jeg skulle reise. Den har ikke fått noe navn ennå, men ble innviet i koftetoget.

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

Nina Granlund Sæther i nydesignet genser og Denise Samson med Denise-kofta. Foto: Lise Johanne Henriksen

En av de nye jeg måtte beundre, var en grønn kofte med gule blomster. Den var designet av Turid Støa Bergmann. Interessen for den nye jakken var stor, og hun håper å få laget mønster etter hvert.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Turid Støa Bergmann i egendesignet jakke laget til koftefeste.

Arrangementet var meget sosialt, og jeg tror de fleste av oss fikk mange nye venner denne helgen. Kofter og strikketøy var det naturlige samtaleemnet. Irene Tunheim fra Egersund var en av damene jeg kom i snakk med. Hun hadde kobinert mønsteret i en trønderkofte med en haukeligkofte og strikket med kaunigarn.

irenetunheim

Et av høydepunktene denne helgen var regionkonservator Birgitta Odéns foredrag om strikketradisjoner i Selbu. Hun hadde blitt utfordret av Tone til å grave frem informasjon om koftestrikking. Og det viste seg også å være sterke koftetradisjoner i bygda som er mest kjent for votter og vanter.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Den originale og håndstrikkede kofta som nå selges under navnet Museumskofta fra Selbu.

Selv holdt jeg to foredrag under arrangementet. Et om norske strikketradisjoner fra 1600-tallet og til i dag, og et om hva som inspirerer meg som designer.

Søndag fikk vi se ca. 80 kofter som Tone hadde samlet og utstilt på Sverresborg. Blant de fineste var noen gamle mønstre hun selv hadde redesignet og strikket opp i friske farger.

tonekofte
tonekofte2

Gikk du glipp av denne festen byr det seg en ny mulighet neste år. Gå inn på gruppa Koftefesten 2016 på Facebook, så får du all informasjon du trenger. Byen blir Mandal, og tidspunktet 22. - 24. april.

Sett navn og årstall i koftene

Før i tiden var det ganske vanlig å strikke navn eller årstall inn i et plagg. Det kunne være initialene til han eller hun som skulle ha det, eller navnet til hun som hadde laget genseren eller vottene. Denne tradisjonen er ikke unik for strikking eller tekstiler generelt, men sees også i tresløyd av ulike slag.

Foto :  Mona-Lisa Djerf /  Nordiska museet .     Dette bildet er lisensiert under en    Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Mona-Lisa Djerf / Nordiska museet.
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

I ettertid blir et plagg med årstall eller initialer som sier noe om eieren svært interessant. På bildet ser vi et par særpregede votter fra 1855 som tilhører Nordiska museet. Det er et av de aller tidligste eksemplene vi kjenner til her i Norden på mønsterstrikking i to farger. Årstallet er strikket inn sammen med bokstavene PH.

Vottene er fra Dalsland i Sverige, og ble gitt til museet i 1874. Giveren fortalte at de var kjøpt på et marked ca. ti år tidligere. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at de ble laget så tidlig som i 1855.

Også i Norge har denne måten å merke tekstilene på vært vanlig.

Foto :  Ulf Palm /  Nordfjord Folkemuseum      Dette bildet er lisensiert under en    Creative Commons 3.0 lisens

Foto: Ulf Palm / Nordfjord Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Bildet viser en stolpetrøye - også kalt rosatrøye - fra Gloppen i Sandane med initialene "E.I.S.S" strikket inn foran på brystet. Det var ganske sikkert initialene til eieren - en mann. Trøya tilhører Nordfjord folkemuseum, og er en av flere trøyer med dette karakteristiske mønsteret. Sannsynligvis er den strikket før 1890.

Stolpetrøyene var typiske mannstrøyer for Nordfjord. Sogn og Fjordane fylkesarkiv har en svært interessant artikkel om disse trøyene som du kan lese her >>

Kanskje synes du ikke årstall og initialer passer inn i dagens design. Det kan løses ved å skjule signaturen i halsen eller for eksempel på belegget på innsiden av kofta.

nina2014

Dette bildet viser en av koftene jeg fullførte på slutten av fjoråret. Her kommer det tydelig frem at det var Nina som designet og strikket den, og at årstallet var 2014. Om ikke annet så blir eieren minnet om hvem som strikket plagget. Og tenk så artig for de som er så heldige å arve plagget en gang i fremtiden. 

Reginekofta

Kofta heter Regine-kofta, og du finner mønster på Ravelry.

 

 

Påskestrikk i restegarn

I vår familie spiser vi gjerne egg til frokost i helgene. Siden påsken nærmer seg med stormskritt, hadde jeg lyst til å muntre opp frokostbordet med noen fargerike eggvarmere.

Eggvarmere.jpg

- Mamma du er rar, var kommentaren fra min datter. Det tolker jeg positivt!

Har du også lyst til å strikke noen fargerike eggvarmere til påskefrokosten, følger oppskriften her:

 

Eggvarmere

Restegarn (ca. 170 m pr. 50 gram):

Lilla

Rosa

Oransje

Lime

Gul

Hvit

 

Strømpepinner nr. 3

 

Legg opp 32 masker med  oransje

Strikk 2 omg r med oransje.

Strikk 2 m r med lilla og 2 m r med lime. Gjenta omg ut.

Strikk 2 m r med lilla og 2 m vr med lime. Gjenta omg ut. Gjenta i alt 5 omg.

Strikk 2 omg r med rosa.

Strikk 2 omg r med gult.

Strikk 1 omg vr med gult.

Strikk 1 omg r med gult.

Strikk 1 omg r med hvit.

Strikk 3 r med hvit og 1 r med rosa. Gjenta omg ut.

Strikk 2 omg r med hvit.

Strikk 1 r med hvit, 1 r med rosa, 2 r med hvit. Gjenta omg ut.

Strikk 2 omg r med hvit.

Strikk 3 r med hvit og 1 r med rosa. Gjenta omg ut.

Strikk 1 omg r med hvit.

Strikk 3 r, *2 r sammen, 2 r* med hvit. Gjenta fra * til * omg ut. Avslutt med å strikke siste m på omg og første på neste r sammen.

Strikk 1 r rosa, 2 r hvit omg ut.

Strikk 1 omg r med hvit.

Klipp av tråden og trekk den gjennom alle m og dra sammen.

 

Fest alle løse tråder.

 

Strikk gjerne flere eggvarmere på samme måte, men bytt om på fargerekkefølgen.

GOD PÅSKE!

 

Mors kofter

For et par måneder siden fant min mor noen gamle bilder på kistebunnen. Bilder jeg aldri hadde sett før. Noen av bildene var fra en påskeferie på Geilo - kanskje i 1953, eventuelt i 1954. Hun var da 15 - 16 år gammel. Hun er iført tidsriktig antrekk: Strekkbukser og strikket genser med høy hals. Og ser man godt etter har hun også et par fine selbuvotter.

morskofte1

Den morsomme genseren har mønster over det hele, og er med i heftet Kofteboka som Norsk Ukeblad utga i 1953.

kofteboka

Den heter "Gamle mønsterborder", og oppskriften er tilgjengelig gjennom Koftegruppa på Facebook.

gamle mønsterborder
morskofter2

Mor har alltid vært flink til å strikke. Jeg husker at hun var særlig flittig før min bror kom til verden. Det må ha vært omtrent da jeg lærte å strikke. Og jeg var ca. fem dengang.

Skigenseren over har jeg aldri sett, men jeg huske godt en annen genser hun hadde og som ble mye brukt. Det var modellen "Fanaråken" fra Strikk Ess. Du verden hvor fin hun var i den!

fanaråken

Det er dessverre ikke bilder av mange gensere og kofter i våre album, men det finnes et bilde til hvor mor har på seg hjemmestrikk. Det er et bilde tatt på slutten av 60-tallet. Her har hun tradisjonell lusekofte med store mønsterborder oppe. Hva den heter? Nei det har jeg ikke funnet ut ennå. Kanskje noen kan hjelpe?

mors kofter6


Tips om metallknapper i kofter

Enten man velger sølvknapper, tinnknapper eller knapper av gamle mynter, kan de bli litt tunge. Vekten på knappene gjør det vanskelig å sy dem pent fast i kofta. Det kan derfor være lurt å bruke et bånd.

FanaHerreHvit

Det var da jeg hadde strikket hvit fanatrøye til min sønn jeg begynte å plundre. Jakken har hele 10 sølvknapper i fronten, og de ble ikke sittende pent. Men så leste jeg i boken Fanatrøyer fra Fana husflidslag at man kunne bruke et bånd.

Teknikken er ganske enkel. Man trykker knappen igjennom tekstilen der man vil ha den, og så trær man et bånd gjennom hullet på baksiden. Når man har fått på plass alle knappene, syr man fast båndet med små sting.

knapper

Teknikken har mange fordeler. Vekten fra knappene blir fordelt over et mye større område. Knappene blir derfor sittende penere. Og sjansen for å miste dem er langt, langt mindre. Det er jo en fordel når knappene er dyre.

FanaHerreHvit

I Bergens-området var hvit strikkejakke i rillestrikk søndagsplagg og stasplagg for menn fra midten av 1800-tallet og nesten frem til vår egen tid. Med broderte bukseseler til er den et fint alternativ til vanlig bunad. Oppskriften finner du på Ravelry >>

Knappene jeg har brukt her kalles Holbergknapper. Det er kopier av mynter fra 1700-tallet som er slått til knapper. De kan kjøpes på Husfliden i Bergen.

Stor var gleden før jul da jeg oppdaget at det var mulig å få knapper laget av mynter fra min egen barndom. Den lille bedriften Fat og fe utenfor Sandefjord lager og selger myntknapper. Toøringer, femøringer, femtiøringer og kronestykker er forvandlet til morsomme bruksgjenstander.

knapper

Knapper av gamle femtiøringer ble derfor det naturlige valget da jeg strikket Regine-kofta til min datter i jula. Dette mønsteret kan også kjøpes på Ravelry.

Reginekofte

Først sydde jeg knappene i på vanlig måte, men ble ikke særlig fornøyd. Så husket jeg hvordan jeg hadde gjort det på Fanatrøya til min sønn. Da var det bare å sprette opp igjen alle sammen og begynne på nytt.

knapperReginekofte

Knappene ble trykket på plass, og så var det bare å træ båndet igjennom hullene. Fordi det var juleferie og stengte butikker, brukte jeg et bånd jeg hadde liggende. Det var noen mm for bredt, men gjorde allikevel nytten. Når alle knappene er på plass, fester man båndet med knappenåler. Og så syr man det fast med små sting.

 

Slik kan du lage pen hals

Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser. Mønsteret er tilgjengelig på Ravelry >>

SetesdalLove

Først fant jeg frem en sommerkjole jeg liker utringningen på særdeles godt. Den er akkurat passe stor og passer min fasong. Så brettet jeg et  A3-ark dobbelt og la det inn i plagget - og tegnet av. Først foran, og så bak.

Hals1

Når man lager mønster på denne måten, er det viktig å kontrollere at det er blitt symmetrisk om midtaksen. Brett arket dobbelt, og klipp bort eventuelle ujevnheter. Marker "midt foran" og "midt bak", samt skuldersømmen. (Husk at mønstermalen kan brukes flere ganger.)

Hals2

Når du har presset genseren lett, må du finne midt foran på plagget og markere dette med en hjelpetråd.

Hals3

Legg så mønstermalen på strikkeplagget, og fest med knappenåler. Midt foran på malen må stemme over ens med midtmasken på genseren.

Hals 4

Sy forsting langs mønstermalen med en kontrastfarge.

Hals5

Når du er ferdig på forsiden, gjør du tilsvarende bak.

Hals6
Hals 6

Fjern papirmalen, og sy med symaskin oppå tråden, eventuelt helt inntil den. Jeg foretrekker flerstingssik-sak, og syr to sømmer oppå hverandre for å være helt sikker på at maskene ikke glir ut. Bruk eventuelt vliselin på baksiden.

Hals8

Hvis plagget har isatte ermer, slik som denne, syr du nå rundt ermehullene. Og så syr eller masker du sammen plagget på skuldrene.

Hals 9

Klipp så ut halsen etter den røde tråden.

Hals10

Neste oppgave er å plukke opp masker til vrangborden. Gjør det ca. 0,5 cm på utsiden av markeringstråden. Bruk en heklenål, og træ maskene inn på strikkepinnen etter hvert. Midt foran er det lett å se hvor man skal finne maskene, på sidene er det litt mer vrient. Det er vanlig å plukke opp tre masker pr. 4 rader i høyden. Bruk skjønn.

Hals11

Når du har plukket opp masker rundt det hele, må du kontrollere at det ser riktig ut. Strikk så halskant slik oppskriften sier.

Hals12

Kanten på denne genseren er dobbel. Da får man skjult sømmen og den frynsete klippekanten. Når kanten er ferdig strikket, syes den fast med løse sting slik at de ikke strammer når du trekker genseren over hodet.

Hals 13

Voila: Da gjenstår det bare å presse arbeidet lett en gang til.

Hals14

Naturhvit fanakofte - endelig på trykk

Våren 2013 laget jeg en naturhvit damekofte inspirert av de eldste herrekoftene fra Fana. Dette var tradisjonsplagg gutter og menn iførte seg på søndager og ellers når de skulle pynte seg. I det nye spesialheftet "Kofter" fra Familien, er mønsteret endelig på trykk.

Naturhvit fanakofte dame

Vrangborden, om man kan kalle den det, er i tradisjonell flettestrikk som ofte ble brukt på disse jakkene. Mønsteret kommer frem ved at maskene bytter plass på pinnene. Så følger en halv åttebladsrose i vrange masker på glattstrikket bunn før selve bolen som er strikket i rillestrikk.

I damevarianten har jeg valgt å lage raglanfelling og en ganske dyp utringning. Og så har jeg pyntet med en lys rosa kroklisse. Knappene er av perlemor.

BunadFana

Herrejakkene brukes i dag som bunad. Denne utgaven er strikket av langt tynnere garn på pinner nr. 2,5. Den har isatt erme og er kantet med vevde bånd i rødt og hvitt. Jakken har også fått staselige sølvknapper som pynter opp fronten.

Oppskriften på dette alternativet til vanlig bunad ble publisert i Familien før 17.mai våren 2014. Mønsteret vil bli tilgjengelig på Ravelry etter hvert.

familienkofter

Damekoften kan du altså strikke nå. Hvis du får tak i det nye kofteheftet da. Narvesen i Asker hadde fått 12 eksemplarer i dag. Da jeg var innom ved 20-tiden var alle eksemplarene allerede solgt. Og jeg ser på Facebook at mottagelsen er positiv.

Fana feminin med rundfelling

Det er mange som etterlyser mønstre med rundfelling. Alle er ikke like komfortable med å sy og klippe i plagg de har brukt timer på å strikke. Jeg har derfor valgt å lage en genservariant av min fana feminin-jakke.

Vakre Amanda stilte som modell denne uken, og endelig er oppskriften klar.

Finnes i størrelsene S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 88 (92) 98 (106) 116 (122) cm

Genseren er strikket i Sterk fra Du store alpakka - et garn jeg liker særdeles godt. Selv om det er 40 prosent alpakka, loer det nesten ikke.

Mønsteret kan kjøpes via Ravelry >>

 

Bærplukkekofte med rundfelling

Da jeg var i New York sist, fant jeg et fantastisk vakkert rosa melert garn hos  Annie & Company Needlepoint and Knitting. Fargen heter English Rose, og garnet er Arroyo fra Malabrigo yarn. Det er et deilig bløtt garn i 100 prosent merionull. Dessverre hadde jeg bare et par nøster, men kvaliteten kunne fint brukes sammen med et annet av mine favorittgarn - Sterk fra Du store alpakka. Og nå er jeg akkurat ferdig med kofta jeg begynte på før sommerferien.

Bærplukkekofte. Design og foto: Nina Granlund Sæther.

Alpakkagarn loer vanligvis ganske mye. Jeg har mye garn liggende som jeg ikke synes noe om. Garnet Sterk er et unntak. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. Før brukte jeg aldri syntetiske fibre, men jeg har med årene kommet til at også de har sine kvaliteter.

Mønsteret er inspirert av Fair Isle-koftene. Den samme borden blir gjentatt over hele plagget. Jakken er derfor lett å strikke.

Jeg synes det er vanskelig å sette navn på plagg. De fleste kofter har stedsnavn eller er oppkalt etter personer. Etter å ha tygget på ulike forslag kom jeg frem til at dette var en ideell jakke for skog- og bærturer. Den har derfor fått betegnelsen "Bærplukkekofte".

Mønster i ulike størrelser er under utarbeidelse og blir snart tilgjengelig.

Fana feminin

De norske tradisjonsplaggene har alltid fascinert meg.  Fanatrøyer, setesdalskofter og selbuvotter har utrolig mange flotte mønsterkombinasjoner, og jeg lar meg gjerne inspirere.

For halvannet år siden fikk jeg en idé til en litt mer feminin utgave av fanatrøya. Den er kort og ettersittende, og har en bølgende avslutning i havskummønster.

Oppskriften ble solgt til Familien, men jeg var ikke så veldig fornøyd med bildene i bladet. Nå har jeg endelig fått tatt nye bilder.

Opprinnelig var de stripete korte jakkene med stjernemønster et herreplagg. På begynnelsen av 1900-tallet ble den også populær blant damene. Fasongen har skiftet i takt med motesvingningene de siste 100 årene. Denne jakken er lett skrådd i livet slik trøyene var på 30-tallet.

Oppskrift med størrelse S, M, L, XL og XXL ble publisert i Familien nr. 3-2014. Har du lyst til å strikke jakken, kan du nå laste ned mønsteret fra Ravelry. 

Oppskriften finnes også på engelsk.

Russisk blonde

På Strikkesida på Facebook kom jeg over denne bedårende blondekanten. Noen ba om hjelp, siden oppskriften er på russisk. Jeg tenkte det ikke kunne være så vanskelig, siden strikkesymboler er mer eller mindre internasjonale. Har en venninne som strikker etter japanske mønstre, så da måtte vel jeg klare russisk!

Russisk-blonde--775.jpg

Etter litt prøving og feiling har jeg knekt koden. Mønsteret leses som vanlig fra høyre mot venstre, nedenfra og oppover. Legg merke til at det bare er mønster fra rettsiden.

Her følger beskrivelse av borden øverst til venstre, hvor bladene peker oppover mot høyre:

Legg opp 7 m, og strikk 4 r, 1 vr, 2 r tilbake. Så begynner diagrammet:

1. omg: 2 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 r, 1 vr, 2 r

2. omg: 3 r, 6 vr,

3. omg: 3 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 vr, legg ut 1 m ved å plukke opp tråden mellom maskene og strikk denne vr, 2 r

4. omg: 4 r, 7 vr, 1 r

5. omg: 4 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 3 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 r

6. omg: 5 r, 9 vr, 1 r

7. omg: 5 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 4 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1vr, 2 r

8. omg: 6 r, 11 vr, 1 r

9. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 7 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 2 r

10. omg: 7 r, 9 vr, 1 r

11. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 5 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 3 vr, 2 r

12. omg: 8 r, 7 vr, 1 r

13. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 3 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1 vr, 1r, 2 vr, 2 r

14. omg: 4 r, 1 vr, 4 r, 5 vr, 1 r

15. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 1 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 1r, 2 vr, 2 r

16. omg: 4 r, 1 vr, 5 r, 3 vr, 1 r

17. omg: (På denne raden skal du felle samtidig som du fullfører siste mønsterrad) 1 r, strikk 3 m r sammen ved å ta den første m løst av, strikk de to neste r sammen og trekk den løse m over, ta så den første vr m over den siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, legg ut 1 m og strikk denne vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, 1 r, 2 vr, 2 r

18. omg: 4 r, 1 vr, 2 r

Gjenta 1. – 18. omgang til borden er så lang du ønsker.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Sort prikk strikkes altså rett både på retten og vrangen. Kort strek strikkes vr på retten og r på vrangen. Tom rute er omvendt, altså r på retten og vr på vrangen. Sirkel betyr kast, og strikkes vr på vrangen. Den rare v-en betyr at man skal øke en maske ved å plukke opp. Må strikkes vr på retten og r på vr. Det siste tegnet, en omvendt y betyr at man strikker to r sammen på retten og vr tilbake. Når pilen peker mot venstre blir det penest å ta første m løst av, strikke den neste og løfte den løse over. Når pilen peker mot høyre strikkes de to m sammen på vanlig måte.

De svarte eller grå rutene er luft.

På det store mønsteret under bildet er det også et pluss-tegn. Hva dette betyr er jeg faktisk usikker på. Her er det også lagt inn en ekstra omgang til slutt, hvor de små prikkene må bety at disse maskene felles.

Borden er slett ikke ny. Sidsel Janne Høivik laget for noen år siden en lekker hvit sommergenser for PT hvor denne borden er brukt nederst.