Tips om metallknapper i kofter

Enten man velger sølvknapper, tinnknapper eller knapper av gamle mynter, kan de bli litt tunge. Vekten på knappene gjør det vanskelig å sy dem pent fast i kofta. Det kan derfor være lurt å bruke et bånd.

FanaHerreHvit

Det var da jeg hadde strikket hvit fanatrøye til min sønn jeg begynte å plundre. Jakken har hele 10 sølvknapper i fronten, og de ble ikke sittende pent. Men så leste jeg i boken Fanatrøyer fra Fana husflidslag at man kunne bruke et bånd.

Teknikken er ganske enkel. Man trykker knappen igjennom tekstilen der man vil ha den, og så trær man et bånd gjennom hullet på baksiden. Når man har fått på plass alle knappene, syr man fast båndet med små sting.

knapper

Teknikken har mange fordeler. Vekten fra knappene blir fordelt over et mye større område. Knappene blir derfor sittende penere. Og sjansen for å miste dem er langt, langt mindre. Det er jo en fordel når knappene er dyre.

FanaHerreHvit

I Bergens-området var hvit strikkejakke i rillestrikk søndagsplagg og stasplagg for menn fra midten av 1800-tallet og nesten frem til vår egen tid. Med broderte bukseseler til er den et fint alternativ til vanlig bunad. Oppskriften finner du på Ravelry >>

Knappene jeg har brukt her kalles Holbergknapper. Det er kopier av mynter fra 1700-tallet som er slått til knapper. De kan kjøpes på Husfliden i Bergen.

Stor var gleden før jul da jeg oppdaget at det var mulig å få knapper laget av mynter fra min egen barndom. Den lille bedriften Fat og fe utenfor Sandefjord lager og selger myntknapper. Toøringer, femøringer, femtiøringer og kronestykker er forvandlet til morsomme bruksgjenstander.

knapper

Knapper av gamle femtiøringer ble derfor det naturlige valget da jeg strikket Regine-kofta til min datter i jula. Dette mønsteret kan også kjøpes på Ravelry.

Reginekofte

Først sydde jeg knappene i på vanlig måte, men ble ikke særlig fornøyd. Så husket jeg hvordan jeg hadde gjort det på Fanatrøya til min sønn. Da var det bare å sprette opp igjen alle sammen og begynne på nytt.

knapperReginekofte

Knappene ble trykket på plass, og så var det bare å træ båndet igjennom hullene. Fordi det var juleferie og stengte butikker, brukte jeg et bånd jeg hadde liggende. Det var noen mm for bredt, men gjorde allikevel nytten. Når alle knappene er på plass, fester man båndet med knappenåler. Og så syr man det fast med små sting.

 

Slik kan du lage pen hals

Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser. Mønsteret er tilgjengelig på Ravelry >>

SetesdalLove

Først fant jeg frem en sommerkjole jeg liker utringningen på særdeles godt. Den er akkurat passe stor og passer min fasong. Så brettet jeg et  A3-ark dobbelt og la det inn i plagget - og tegnet av. Først foran, og så bak.

Hals1

Når man lager mønster på denne måten, er det viktig å kontrollere at det er blitt symmetrisk om midtaksen. Brett arket dobbelt, og klipp bort eventuelle ujevnheter. Marker "midt foran" og "midt bak", samt skuldersømmen. (Husk at mønstermalen kan brukes flere ganger.)

Hals2

Når du har presset genseren lett, må du finne midt foran på plagget og markere dette med en hjelpetråd.

Hals3

Legg så mønstermalen på strikkeplagget, og fest med knappenåler. Midt foran på malen må stemme over ens med midtmasken på genseren.

Hals 4

Sy forsting langs mønstermalen med en kontrastfarge.

Hals5

Når du er ferdig på forsiden, gjør du tilsvarende bak.

Hals6
Hals 6

Fjern papirmalen, og sy med symaskin oppå tråden, eventuelt helt inntil den. Jeg foretrekker flerstingssik-sak, og syr to sømmer oppå hverandre for å være helt sikker på at maskene ikke glir ut. Bruk eventuelt vliselin på baksiden.

Hals8

Hvis plagget har isatte ermer, slik som denne, syr du nå rundt ermehullene. Og så syr eller masker du sammen plagget på skuldrene.

Hals 9

Klipp så ut halsen etter den røde tråden.

Hals10

Neste oppgave er å plukke opp masker til vrangborden. Gjør det ca. 0,5 cm på utsiden av markeringstråden. Bruk en heklenål, og træ maskene inn på strikkepinnen etter hvert. Midt foran er det lett å se hvor man skal finne maskene, på sidene er det litt mer vrient. Det er vanlig å plukke opp tre masker pr. 4 rader i høyden. Bruk skjønn.

Hals11

Når du har plukket opp masker rundt det hele, må du kontrollere at det ser riktig ut. Strikk så halskant slik oppskriften sier.

Hals12

Kanten på denne genseren er dobbel. Da får man skjult sømmen og den frynsete klippekanten. Når kanten er ferdig strikket, syes den fast med løse sting slik at de ikke strammer når du trekker genseren over hodet.

Hals 13

Voila: Da gjenstår det bare å presse arbeidet lett en gang til.

Hals14

Naturhvit fanakofte - endelig på trykk

Våren 2013 laget jeg en naturhvit damekofte inspirert av de eldste herrekoftene fra Fana. Dette var tradisjonsplagg gutter og menn iførte seg på søndager og ellers når de skulle pynte seg. I det nye spesialheftet "Kofter" fra Familien, er mønsteret endelig på trykk.

Naturhvit fanakofte dame

Vrangborden, om man kan kalle den det, er i tradisjonell flettestrikk som ofte ble brukt på disse jakkene. Mønsteret kommer frem ved at maskene bytter plass på pinnene. Så følger en halv åttebladsrose i vrange masker på glattstrikket bunn før selve bolen som er strikket i rillestrikk.

I damevarianten har jeg valgt å lage raglanfelling og en ganske dyp utringning. Og så har jeg pyntet med en lys rosa kroklisse. Knappene er av perlemor.

BunadFana

Herrejakkene brukes i dag som bunad. Denne utgaven er strikket av langt tynnere garn på pinner nr. 2,5. Den har isatt erme og er kantet med vevde bånd i rødt og hvitt. Jakken har også fått staselige sølvknapper som pynter opp fronten.

Oppskriften på dette alternativet til vanlig bunad ble publisert i Familien før 17.mai våren 2014. Mønsteret vil bli tilgjengelig på Ravelry etter hvert.

familienkofter

Damekoften kan du altså strikke nå. Hvis du får tak i det nye kofteheftet da. Narvesen i Asker hadde fått 12 eksemplarer i dag. Da jeg var innom ved 20-tiden var alle eksemplarene allerede solgt. Og jeg ser på Facebook at mottagelsen er positiv.

Fana feminin med rundfelling

Det er mange som etterlyser mønstre med rundfelling. Alle er ikke like komfortable med å sy og klippe i plagg de har brukt timer på å strikke. Jeg har derfor valgt å lage en genservariant av min fana feminin-jakke.

Vakre Amanda stilte som modell denne uken, og endelig er oppskriften klar.

Finnes i størrelsene S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 88 (92) 98 (106) 116 (122) cm

Genseren er strikket i Sterk fra Du store alpakka - et garn jeg liker særdeles godt. Selv om det er 40 prosent alpakka, loer det nesten ikke.

Mønsteret kan kjøpes via Ravelry >>

 

Bærplukkekofte med rundfelling

Da jeg var i New York sist, fant jeg et fantastisk vakkert rosa melert garn hos  Annie & Company Needlepoint and Knitting. Fargen heter English Rose, og garnet er Arroyo fra Malabrigo yarn. Det er et deilig bløtt garn i 100 prosent merionull. Dessverre hadde jeg bare et par nøster, men kvaliteten kunne fint brukes sammen med et annet av mine favorittgarn - Sterk fra Du store alpakka. Og nå er jeg akkurat ferdig med kofta jeg begynte på før sommerferien.

Bærplukkekofte. Design og foto: Nina Granlund Sæther.

Alpakkagarn loer vanligvis ganske mye. Jeg har mye garn liggende som jeg ikke synes noe om. Garnet Sterk er et unntak. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. Før brukte jeg aldri syntetiske fibre, men jeg har med årene kommet til at også de har sine kvaliteter.

Mønsteret er inspirert av Fair Isle-koftene. Den samme borden blir gjentatt over hele plagget. Jakken er derfor lett å strikke.

Jeg synes det er vanskelig å sette navn på plagg. De fleste kofter har stedsnavn eller er oppkalt etter personer. Etter å ha tygget på ulike forslag kom jeg frem til at dette var en ideell jakke for skog- og bærturer. Den har derfor fått betegnelsen "Bærplukkekofte".

Mønster i ulike størrelser er under utarbeidelse og blir snart tilgjengelig.

Fana feminin

De norske tradisjonsplaggene har alltid fascinert meg.  Fanatrøyer, setesdalskofter og selbuvotter har utrolig mange flotte mønsterkombinasjoner, og jeg lar meg gjerne inspirere.

For halvannet år siden fikk jeg en idé til en litt mer feminin utgave av fanatrøya. Den er kort og ettersittende, og har en bølgende avslutning i havskummønster.

Oppskriften ble solgt til Familien, men jeg var ikke så veldig fornøyd med bildene i bladet. Nå har jeg endelig fått tatt nye bilder.

Opprinnelig var de stripete korte jakkene med stjernemønster et herreplagg. På begynnelsen av 1900-tallet ble den også populær blant damene. Fasongen har skiftet i takt med motesvingningene de siste 100 årene. Denne jakken er lett skrådd i livet slik trøyene var på 30-tallet.

Oppskrift med størrelse S, M, L, XL og XXL ble publisert i Familien nr. 3-2014. Har du lyst til å strikke jakken, kan du nå laste ned mønsteret fra Ravelry. 

Oppskriften finnes også på engelsk.

Russisk blonde

På Strikkesida på Facebook kom jeg over denne bedårende blondekanten. Noen ba om hjelp, siden oppskriften er på russisk. Jeg tenkte det ikke kunne være så vanskelig, siden strikkesymboler er mer eller mindre internasjonale. Har en venninne som strikker etter japanske mønstre, så da måtte vel jeg klare russisk!

Russisk-blonde--775.jpg

Etter litt prøving og feiling har jeg knekt koden. Mønsteret leses som vanlig fra høyre mot venstre, nedenfra og oppover. Legg merke til at det bare er mønster fra rettsiden.

Her følger beskrivelse av borden øverst til venstre, hvor bladene peker oppover mot høyre:

Legg opp 7 m, og strikk 4 r, 1 vr, 2 r tilbake. Så begynner diagrammet:

1. omg: 2 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 r, 1 vr, 2 r

2. omg: 3 r, 6 vr,

3. omg: 3 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 1 vr, legg ut 1 m ved å plukke opp tråden mellom maskene og strikk denne vr, 2 r

4. omg: 4 r, 7 vr, 1 r

5. omg: 4 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 3 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 r

6. omg: 5 r, 9 vr, 1 r

7. omg: 5 r, 1 kast, 1 r, 1 kast, 4 r, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1vr, 2 r

8. omg: 6 r, 11 vr, 1 r

9. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 7 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 2 r

10. omg: 7 r, 9 vr, 1 r

11. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 5 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 3 vr, 2 r

12. omg: 8 r, 7 vr, 1 r

13. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 3 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 1 vr, 1r, 2 vr, 2 r

14. omg: 4 r, 1 vr, 4 r, 5 vr, 1 r

15. omg: 1 r, strikk to m sammen ved å ta 1 r løst av,  strikk 1 r, trekk den løse m over den siste m, 1 r, 2 r sammen, 2 vr, legg ut 1 m og strikk denne vr, 2 vr, 1r, 2 vr, 2 r

16. omg: 4 r, 1 vr, 5 r, 3 vr, 1 r

17. omg: (På denne raden skal du felle samtidig som du fullfører siste mønsterrad) 1 r, strikk 3 m r sammen ved å ta den første m løst av, strikk de to neste r sammen og trekk den løse m over, ta så den første vr m over den siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, legg ut 1 m og strikk denne vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, første m over siste, 1 vr, 1 r, 2 vr, 2 r

18. omg: 4 r, 1 vr, 2 r

Gjenta 1. – 18. omgang til borden er så lang du ønsker.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Slik ser blonden ut før den er strukket opp og etterbehandlet.

Sort prikk strikkes altså rett både på retten og vrangen. Kort strek strikkes vr på retten og r på vrangen. Tom rute er omvendt, altså r på retten og vr på vrangen. Sirkel betyr kast, og strikkes vr på vrangen. Den rare v-en betyr at man skal øke en maske ved å plukke opp. Må strikkes vr på retten og r på vr. Det siste tegnet, en omvendt y betyr at man strikker to r sammen på retten og vr tilbake. Når pilen peker mot venstre blir det penest å ta første m løst av, strikke den neste og løfte den løse over. Når pilen peker mot høyre strikkes de to m sammen på vanlig måte.

De svarte eller grå rutene er luft.

På det store mønsteret under bildet er det også et pluss-tegn. Hva dette betyr er jeg faktisk usikker på. Her er det også lagt inn en ekstra omgang til slutt, hvor de små prikkene må bety at disse maskene felles.

Borden er slett ikke ny. Sidsel Janne Høivik laget for noen år siden en lekker hvit sommergenser for PT hvor denne borden er brukt nederst.

På garnsafari i New York

Jeg har nylig vært på jentetur til verdensmetropolen New York sammen med min 19 år gamle datter. I åtte dager travet vi Manhattan opp og ned og gjorde oss litt mer kjent i Brooklyn. Vi tok blant annet heisen opp til 86. etasje i Empire State Building, besøkte Frihetsstatuen og Ellis Island hvor vi fant frem til hvilke skip våre slektninger hadde ankommet med.  Spaserturen over Brooklyn Brigde var et av mange høydepunkt. Mest spektakulært var nok helikopterturen over skyskraperne. På agendaen stod også et besøk på American Folk Art Museum som har viet dette året til lappeteknikk. I tillegg hadde jeg laget meg en oversikt over byens mest interessante garnbutikker. Min datter er ikke veldig glad i mine fordypningsbesøk i denne type forretninger, men målet var å besøke minst én. 

Allerede dag to fant vi frem til Purl i Soho, en butikk jeg hadde sett annonser for i utenlandske strikkemagasiner. Adressen er 459 Broome Street, som er et par kvartaler rett vest for Broadway. Inngangspartiet var beskjedent, men innenfor døren fant vi en lang, smal og velassortert forretning. To tredjedeler av den ene langveggen var dekket med garn. Innerst var det patcwork-stoffer. Langs den andre veggen var det foruten kasse blant annet strikkepinner og diverse syutstyr. På små bord i midten var det fristelser av ulike slag, for eksempel tynt, tynt ullgarn med perler.

Strikkeprøver av de ulike garntypene.

Håndspunnet garn med relativt mange effekter er morsomt å se på, men vanskelig å vite hvordan man skal utnytte. Jeg prøvde å finne frem til kvaliteter vi ikke har hjemme, og plukket blant annet frem 400 gram lekkert, himmelblått blankt mercerisert bomullsgarn. På jakt etter silke endte jeg opp med et merkelig garn som lignet på bendelbånd, samt noen spoler brodergarn. Også her holdt jeg meg til blå nyanser. Ullgarnet med perler måtte jeg selvfølgelig også ha et par hesper av... Jeg kjøpte også med en rundpinne og en heklenål av det grandiose slaget. Heldigvis er dollarkursen svært lav akkurat nå.

Etter butikkbesøket spiste vi lunch på en liten restaurant i nærheten. Jeg tok opp siste utgave av Vogue Knitting, og straks kom vi i prat med et par svært elegante damer som også strikket.

Annie & Co ligger i 1325 Madison Ave, et par-tre kvartaler fra Guggenheimmuseet ved 5th Ave / E89 St. Forretningen har en stor strikkeavdeling i første og en like stor avdeling med broderier i andre. Butikken virket ikke like sofistikert som Purl, men utvalget syntes enda bredere. Å komme inn her var som å komme inn i forretningen som er beskrevet i boken "Fredagsstrikkeklubben" av Kate Jacobs. Også her var det garn fra gulv til tak, men midt i rommet stod det et stort bord - og rundt satt noen damer og strikket. En av dem hadde akkurat vært i Norge, og det var lett å finne tonen.

- Hva kan jeg hjelpe deg med, er det noe spesielt du er på jakt etter? I denne butikken fikk jeg god hjelp, og det var fristende å spørre om de hadde silke.  Og det hadde de selvfølgelig; i de herligste farger, både med og uten perler. - Det er bare å lete i hyllene. Her oppe har vi ett nøste av hver farge, men vi har et stort lager i kjelleren.

Når man ikke helt vet hva man skal bruke garnet til og heller ikke aner hvor mye man trenger, er det vanskelig å velge. Men jeg endte opp med ulike rosa nyanser, og kjøpte to nøster av hver farge. Garnet kostet selvfølgelig en formue, men det er sjelden man finner så eksklusivt garn hjemme.

Hvis jeg skulle trenge mer, kunne jeg bare bestille på nettet, fikk jeg vite. Det var ikke noe problem å sende til Europa.

Utvalget av håndarbeidstidskrifter var også stort, og det første jeg grep tak i for å studere nærmere hadde en artikkel av Annemor Sundbø - og handlet om tradisjonsstrikk fra Setesdal. Verden er jammen ikke stor. For øvrig kan jeg anbefale tidsskriftavdelingen i Barnes & Nobles som ligger på Union Square hvis man er på jakt etter blader om strikking, hekling og lappeteknikk.

Flyselskapenes bagasjegrenser setter en effektiv stopper for hvor mye man kan kan bidra med for å få amerikansk økonomi på fote igjen. Jeg kunne godt besøkt en ny strikkebutikk hver dag, men både av hensyn til min datter og lommeboken var det sannsynligvis nok med to dypdykk denne gangen

Helt kongelig

Det er bare uker igjen til kongelig bryllup i Storbrittania. Fiona Goble har laget en meget fornøyelig strikkebok som allerede er en bestselger. Her finner man hele den britiske kongefamilie gjengitt som små tredimensjonale dukker. Det er imponerende hvor lett det er å kjenne de ulike familiemedlemmene fra hverandre. Detaljrikdommen er stor selv om figurene er knøttsmå.

Transient

Selv bestilte jeg boken på Amazon, og det tok bare noen dager før jeg hadde den i postkassen her i Norge. Har du lyst til å se flere bilder, kan du bla i boken her. Også på Facebook ligger det noen bilder.

Jeg er særlig imponert over hvordan Fiona Goble har klart å få frem små karakteristiske forskjeller på brudgommen, prins William, og lillebroren - den rødhårede prins Harry. Forøvrig kan man fryde seg over prins Philips og kronprins Charles' ulike uniformsdetaljer og damenes kjoler og hatter. Dronning Elisabeth har fått blått antrekk, Camilla Parker-Bowles er i rødt. Bruden, Kate Middleton, er selvfølgelig kledd i hvit kjole, men hun har også fått silkesko, tiara og slør. Fornøyelig er også erkebiskopen som skal vie det unge paret.

Det var en gang, for lenge siden, at kongelige merkedager ble markert med en ny mynt eller en pent dekorert tekopp. Slik er det ikke lenger, skrev Dagens Næringsliv for et par uker siden i artikkelen Ullbryllup. Straks den kongelige forlovelsen ble annonsert i London i november ifjor, satte suvenirindustrien igang for fullt.  Analysebyrået Verdict spådde at salget av forlovelses- og bryllupsrelaterte suvenirer kunne nå over 400 millioner kroner i Storbritannia alene, mens forskningsselskapet Centre for Retail Research antar at salget kan nå 1,8 milliarder kroner på verdensbasis. Internetthandel åpner for internasjonale kunder, og BBC skal sende vielsen verden over til milliarder av potensielle seere.

Mange vil ha et minne som skiller seg ut fra standardsuvenirene, og derfor har alt fra supermarkedkjeder og forlag til nyetablerte designere kastet seg på bølgen av kongelige produkter. Ifølge Dagens Næringsliv er dukker, rammer, askebegre, papirdukkesett og kopier av forlovelsesringen til salgs. Ikke alle følger hoffsjef lord Chamberlains anmodning om at suvenirene må følge god smak og være permanente og betydelige. Det uoffisielle suvenirmarkedet blomstrer om kapp med det offisielle, og man kan for eksempel få kondomer med bilde av det lykkelige paret.

I et marked som oversvømmes av mye dill er Fiona Gobles bok et hederlig og morsomt unntak.

Evighetsprosjekt?

Jeg kan ikke huske når, men det er helt sikkert 15 år siden jeg spurte min mor om hun kunne tenke seg å strikke en setesdalskofte for meg. Selv hadde jeg små barn på den tiden, og det ble lite tid til strikking. Jeg ville imidlertid ikke ha en vanlig kofte som de man fikk garn og oppskrifter til i garnbutikkene, men en som lignet mest mulig på de gamle herrekoftene fra slutten av 1800-tallet. Gleden var derfor stor da jeg fikk tak i tynt totrådet spælsaugarn fra Hoelfeldt Lund i Grimstad. Jeg er ikke helt sikker på om min mor visste hva hun hadde sagt ja til da jeg troppet opp med garn og pinner nummer 2!

Transient

Vi måtte eksperimentere for å finne ut hvor mange masker vi skulle legge opp, og regnet oss frem til at det måtte bli 504  masker. Det er mer enn dobbelt så mange som med ordinært gensergarn. Mor satte energisk i gang med lys vrangbord og etterhvert mørke åttebladsroser, så bytte til mørk bunn, noen enkle border og til slutt lus. Men da arbeidet målte ca. 20 cm var vi helt enige om at dette ble alt for stort.

Det var ikke annet å gjøre enn å begynne på nytt. Jeg hadde rikelig med garn, så det var ikke nødvendig å rekke opp. Kanskje blir det påbegynte arbeidet en herregenser siden...

Da bolen var ferdig måtte min mor kaste inn håndkleet. Hun fikk for vondt i skuldrene av å strikke, og måtte gi opp. Derfor har genseremnet ligget godt bevart i kamfertreskista hennes i alle år. Heldigvis har den overlevd både flytting og diverse ryddeprosjekter.  I jula kom jeg til å spørre etter den, og nå har jeg fått den med meg hjem.

Jeg har multistrikket i hele desember for å bli ferdig med julepresanger til mine barn. Det var et vellykket prosjekt, for ingen oppdaget hva jeg holdt på med. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig med mitt eget oransje skjerf som jeg begynte på tidligere i høst, men det gamle kofteemnet ble plutselig mer spennende. Jeg har derfor sydd maskinsøm i sidene til ermer, klippet opp og plukket opp masker til første erme.

Denne gang bestemte jeg meg nemlig for å strikke ermene feil vei; fra bolen og ut. Det er fordi jeg synes det er så kjedelig å strikke ermer. Det blir som å starte helt på nytt. Attpå til må man gjøre det to ganger. Er dette et vellykket eksperiment, kommer jeg helt sikkert til å gjøre det flere ganger. Så langt har det gått strålende. Det var mer enn 200 masker øverst, og de første omgangene gikk sakte, men en annen fordel ved å begynne øverst er at man feller masker i stedet for å øke. Etter hvert som det blir færre  masker på pinnen, går det fortere og fortere.

Min mor strikket litt løsere enn jeg gjør. Jeg har derfor valgt å gå over til pinne 2,5. Det er ingen ulempe, for det er litt mer å holde i. Pinner nummer 2 blir fryktelig tynt til et så stort og etter hvert ganske tungt arbeid.

Nå er det store spørsmålet: Orker jeg å fullføre genseren i vinter, eller blir dette et evighetsprosjekt?

Transient

Fanatrøye til de aller minste

Jeg har i årenes løp laget noen julenisser. Jeg har også julepyntet noen av de andre dukkene og bamsene som har bodd her i huset. Det meste er gitt bort, derfor har jeg planer om dresse opp to dukker som nå er gått ut av bruk. Jeg begynte å strikke en setesdalskofte i miniatyr for to år siden, men det er ett av håndarbeidene som foreløbig har strandet. Kanskje noe å gjøre ferdig i romjula?

Transient

Denne lille bamsen har fått en rød fanatrøye i miniatyr og nisselue.

Vi sier lusekofte og setesdalskofte, men strikkeplaggene fra Fana utenfor Bergen kalles lokalt for trøyer. Jeg prøver å holde meg til dette begrepet selv om det glipper innimellom. Karakteristisk for dette fascinerende plagget (som jeg skal prøve å skrive mer om siden) er at lusene er regelmessig plassert i striper. I tillegg finner man som regel en rutebord nederst og en stjernebord oppe eller nede. Det er ikke lett å få med alle detaljer når man skal lage et miniatyrplagg, men her gikk det ganske greit.

Transient

Oppskrift fanatrøye:

Rødt og hvitt garn som passer til pinner nr. 3

Bol: Legg opp 95 m på rundpinne. Strikk vrangbord frem og tilbake 1 r 1 vr 6 omg. Sett de fire første og de fire siste m på en hjelpetråd. Fortsett med glattstrikking rundt etter diagrammet nederst. Strikk til arbeidet måler 17 cm, og fell av. Pass på at mønsteret blir likt på hver side av midtmasken.

Ermer: Legg opp 30 m jevnt fordelt på 4 pinner, og strikk vrangbord 1 r 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking etter diagrammet. Øk 2 m på undersiden av ermet hver 6. omg. Strikk til ermet måler 19 cm (tilpass eventuelt lengden til bamsen / dukken som skal ha plagget). Strikk belegg 3 omg. vr og fell av.

Montering: Mask sammen på skuldrene. Bruk symaskin og sy siksaksøm på hver side av midtmasken foran, og i sidene til ermer. Klipp opp. Plukk opp maskene fra hjelpetråden og strikk stolpe 1 r 1 vr på hver side. Lag fire knapphull, det første etter 2 cm, i den ene stolpen slik: Fell de to midterste m. Legg opp to nye på samme plass neste omg og fortsett med rette og vrange m. Sy stolpen fast til bolen. Plukk opp tilsammen 40 m rundt halsen og strikk krave på samme måte 1 r 1 vr 6 omg. Sy i ermene. Skjul sømmene ved å sy fast belegget.

Transient

Oppskrift nisselue

Materialer: Rødt ullgarn, pinner nr. 3

Legg opp 80 m fordelt på 4 pinner. Strikk vrangbord 1 vridd r og 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking til arbeidet måler 8,5 cm.

Felling:*Pinne 1: Strikk 2 m r, strikk 2 m r sammen, strikk pinnen ut. Strikk pinne nr. 2 til det er 4 m igjen på pinnen, strikk 2 m vridd sammen, strikk 2 m. Strikk tredje og fjerde pinne på samme måte som pinne 1 og 2. Strikk fire omganger glattstrikking.*

Gjenta fra * til * til det er 2 m igjen på hver pinne. Klipp av tråden, og trekk den gjennom maskene. Fest godt. Lag en liten dusk i toppen av luen.

Spøtekoner på torget

Da jeg bodde i Stavanger på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet kunne man fortsatt se spøtekonene som solgte hjemmestrikkede varer på torget. Spøte er dialektord for strikke, og det uttales ifølge mine kilder ( "Dialektord fra Bjerkreim" ) med d, altså spøde. Ifølge Gatemagasinet Asfalt var dette kvinner fra Jæren, nærmere bestemt Vigrestad og det nærmeste nabolaget. De svært staute og godt stappede kvinnene var stuttvokste og brede over baken; det spøtekonene savnet i høyden tok de igjen i bredden, heter det i artikkelen.

Transient

Foto: Rogaland Avis / gjengitt med tillatelse fra Stavanger Byarkiv."

Jeg husker godt at de ferme kvinnene solgte selbumønstrede strømper og ribbestrikket undertøy (to rett og to vrang). Som 18-åring synes jeg ikke det var veldig sexy, men jeg angrer svært på at jeg ikke tok bilder av kvinnene foran bodene. Det finnes imidlertid noen bilder fra Rogaland Avis i Stavanger byarkiv. Her kan man blant annet se en godt påkledd jærkone kle opp en turist i mønstret kofte.

Tradisjonen med å selge hjemmestrikkede varer på torget i Stavanger stammet sannsynligvis fra begynnelsen av 1900-tallet. I desember 1934 sto Anna Odland fra Vigrestad tiltalt i byretten for å ha solgt "ferdige klær". Ifølge Handelsloven av 1933 kunne man ikke selge "ferdige klær" ved omførsels- eller torghandel, og Anna var blitt observert da hun solgte to egenstrikkede gensere for henholdsvis 4 kroner og  4 kroner og femti øre. I retten kunne hun fortelle at hun hadde hatt fast tilhold på torget gjennom 10-12 år, og at hun kunne omsette egne strikkevarer for omkring 1 000 kroner i året. Fra politiet hadde hun fått opplyst at hun verken trengte handels- eller næringsbrev for å drive sin spøteforretning på torget. Hun mente at det var hele ti koner fra Vigrestad som solgte varene sine på torget, og nektet derfor å godta boten på 5 kroner, subsidiært 1 dags fengsel.

Karen Herigstad bekreftet dette, og forklarte at hun hadde "seld i minst tjuge år og va ei av dei fysste som fekk fast plass på torjå". Ellen Sandved fra Brusand mente hun hadde drevet torghandel i over 40 år.

Byrettsdommer Var syntes nok dette var en problematisk sak. Retten kom til at ferdige klær rettslig måtte tolkes som ferdigsydde klær, altså konfeksjon, og ikke strikkede varer eller hjemmestrikkede gensere. Anna ble derfor frikjent, og kunne fortsette sin torghandlervirksomhet.

Spøtekonene fra Jæren er forlengst borte, men da jeg var i Stavanger i sommer la jeg merke til at det fortsatt selges strikkeplagg  fra torgboder: Hjemmestrikkede sokker av ymse slag og utseende, tovede hatter og annet håndarbeid - en tradisjonell husflidsbod, med andre ord. Tradisjonene fra begynnelsen av forrige århundre føres videre, og gir forhåpentligvis klingende mynt i kassen.

Orange varme

Fjorårets kombinerte skjerf og sjal var ribbestrikket i turkis. Denne gang ble det orange. Kanskje blir det også litt rødt i den ene enden... Det får tiden vise. Jeg holder meg fortsatt til ribbestrikk; da blir skjerfet likt på begge sider.

Transient

Oppskriften er enkel:

Garn: Tynn Alpakka orange nr. 134

Pinne nr. 4,5

Legg opp 105 masker. Strikk *5 rett, 5 vrang* pinnen ut. Avslutt med 5 rett. Strikk omvendt tilbake (*5 vrang, 5 rett* pinnen ut, avslutt med 5 vrang). Fortsett til ønsket lengde.

(Ett nøste a 50 gram holder til ca. 33 cm)

Transient

Påfallende likt, svært forskjellig

Nå dukker de opp i utstillingsvinduene. Og i ukebladene. Helst i svart og hvitt. Eventuelt i grått og hvitt.  Hva da? Jo; tradisjonelle norske åttebladsroser og andre mønstre vi kjenner igjen fra barndommen og ungdommen - ofte kombinert med tradisjonelle lus. Som for eksempel kross og kringle-borden fra Setesdalskofta. Selvfølgelig med en liten vri. Denne genseren så jeg hos Gant i Stortingsgaten.

Transient

En av mine kollegaer har tydeligvis latt seg forføre av de nye modellene og mønstrene. Denne uken dukket han opp i en riktig lekker genser av ukjent merke. Med Selbu-roser. Ikke akkurat Setesdal-kofte, likevel er det noe kjent ved det nye mønsteret.

Transient

Genseren er sauehvit nederst på bolen og nederst på ermene. Før i tiden var det svært vanlig med et hvitt, umønstret stykke nederst. Det mørke garnet hadde man mindre av, derfor brukte man sauehvitt på stykket som skulle nedi buksa - det som ingen kunne se likevel. Det er neppe det som er årsaken til dagens lyse vrangbord.

Transient

Som man ser på bildet av den gamle Setesdalskofta, ble åttebladsroser brukt i overgangen mellom den lyse og mørke delen også før.

Påfallende likt - og veldig forskjellig.