Eid sjal - slik ble det til

Noen ganger tar det svært lang tid fra en idé unnfanges og til en strikkeoppskrift kan publiseres. Dette sjalet begynte jeg på allerede sommeren 2015.

  Eid sjal

Eid sjal

Det begynte med et besøk hos Telespinn i Flatdal. De hadde så mye lekkert garn jeg tenkte egnet seg til sjal, og flere bunter ble selvfølgelig med hjem. Jeg gjorde noen spede forsøk, strikket noen prøvelapper, men det ble ikke slik jeg hadde tenkt. Det deilige mohairgarnet ble i steden brukt i et par votter. (De heter Kjærlighetsvotter, og du finner gratis mønster i min gruppe Hjertebank på Facebook.)

Vel hjemme etter en lengre reise, begynte jeg å lete etter et hullmønster som tiltalte meg. Pinterest er en viktig inspirasjonskilde når man er på jakt etter noe særpreget. Også bøker ble saumfart. Jeg lette og lette, men fant egentlig ikke noe som jeg hadde lyst til å jobbe videre med. Jeg hadde nemlig et ønske om at sjalet skulle bli like fint på begge sider. Og så ville jeg at det skulle være gjennombrutt.

Helt plutselig og tilfeldig kom jeg over et bilde med et mønster som bølget ut og inn. Noe sånt ville jeg lage, tenkte jeg, og begynte å eksperimentere. Garnet "stjal" jeg fra en ufo jeg hadde liggende; en herlig blanding av silke og alpakka. Det ble noen prøvelapper før jeg ble fornøyd, og etter noen små justeringer var jeg i gang. Det var i begynnelsen av september.

IMG_4599.jpg

Når man har kommet inn i rytmen, og skjønner hvordan mønsteret er bygget opp, går det egentlig ganske greit å strikke det. Det er tilnærmet likt, enten man strikker på retten eller vrangen. Men det tar litt tid med et så stort arbeid.

Jeg strikker hver eneste dag på toget, til og fra jobb, og sjalet var fast følge. Heldigvis tok det ikke så stor plass i vesken. Medio september var jeg en tur i Milano. Strikketøyet var selvfølgelig med. Og da hele familien møttes i Stavanger i begynnelsen av oktober, var det også med. Jeg puttet det like godt i sekken da vi dro på tur til Preikestolen.

  Preikestolen, Lysefjorden - med strikketøy. At jeg klarte å tråkke over og skade foten, sees ikke.

Preikestolen, Lysefjorden - med strikketøy. At jeg klarte å tråkke over og skade foten, sees ikke.

Når sjalet ble helt ferdig, husker jeg ikke. Jeg husker bare at jeg ville at det skulle være ekstra langt. Og jeg tror jeg brukte det første gang på et julebord i slutten av november.

Oppskriften ble fullført nå i august 2017. Har lenge tenkt jeg burde gjøre det. Det er imidlertid alltid så mange andre ting som venter på å bli gjort...

Men så en dag stod naboens åker gyllengul og nydelig. Den ville jeg bruke som bakgrunn, tenkte jeg plutselig. En tidlig morgen, på vei til jobb, fikk min mann jobben som fotograf. Bildene ble knipset med mobilen i løpet av fem minutter. Jeg skulle jo rekke toget. Og når jeg først hadde tatt bilder - ja da kunne jeg jo like godt gjøre ferdig oppskriften også.

Oppskriften finner du på Ravelry >>  Den koster 50 kr + mva, altså 62,50 kr.

Vil du se hva slags strikkeprosjekter jeg holder på med nå, kan du følge meg på instagram: @ninagranlundsather

FullSizeRender-10 lav.jpg

Påskesokkmysteriet

Denne påsken inviterte jeg til Påskesokkmysteriet - en strikkeoppskrift i syv deler. Det skal innrømmes at det er litt jobb å invitere til en samstrikk. Alle er ikke like drevne på data, så mange plundret med å finne filene jeg la ut; den første palmesøndag, den siste påskeaften. Men du verden så morsomt det ble. Etter hvert som mønsterelementene ble lagt ut, begynte deltagerne å legge ut flotte bilder av det de strikket.

Har du lyst til å se alle de flotte utgavene? Noen har brukt to farger, andre har fulgt oppskriften med hele syv. Flere fikk brukt opp en del restegarn. Alle bildene ligger i min gruppe på Facebook: Hjertebank Nina Granlund Sæther. Der finner du også alle mønsterdelene hvis du har lyst til å strikke disse sokkene selv. De ligger samlet under festet innlegg øverst, eller hver for seg under filer, nummerert fra 1 til 7. (Har du mobil eller nettbrett, må du gå inn på Info først. Det er også lurt å åpne via nettleser - ikke appen. Se info under festet innlegg.)

  Slik ble de ferdige sokkene.

Slik ble de ferdige sokkene.

Poncho i spælsaugarn

Spælsaugarnet er litt mer stikkete enn ull fra vanlige norske sauer og importert merinoull, men garnet har en fantastisk spenst og glans. Derfor passer det utmerket til et ytterplagg som denne ponchoen jeg har kalt "Sem".

semponcho

Sist sommer kjøpte jeg med meg alt spælsaugarnet i grå nyanser som Annemor Sundbø hadde i butikken sin på Ose i Setesdal. Hun fortalte at det var fra sauene som går og beiter på Bragdøya ved Kristiansand, og at det var spunnet hos Hoelfeldt-Lund. Du får kjøpt tilsvarende garn, Hoelfeldt-Lunds totrådete strikkegarn, i mange husflidsutsalg.

spælsau

Det særskilte med spælsauen er at den har både lange, blanke, sterke dekkhår og myk, myk bunnull.

 Foto: Regine Sæther

Foto: Regine Sæther

Det gikk litt tid før jeg visste hva jeg skulle bruke det flotte garnet til. Man kan jo alltids strikke sokker eller votter, fordi det er slitesterkt. Men så kom jeg på at det ville være flott til en poncho. I løpet av kort tid har dette blitt et favorittplagg.

Denne pochoen er svært enkel å strikke. Den er satt sammen av to like store rektangler. Oppskrift ligger på Ravelry hvis du har lyst til å strikke maken. Alternativt garn er for eksempel Norsk pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. (Norsk pelssau er en blanding av spælsau og gotlandsfår.) Men det går helt fint å strikke ponchoen i helt andre ullkvaliteter også.

semponcho2

Toving av votter

Når vi tover ullvotter, blir de tykkere og varmere enn vanlige strikkevotter. De blir også mindre elastiske. Det er derfor viktig å stoppe toveprosessen i tide. For det kan fort gå helt galt. Jeg har gjort noen erfaringer jeg tenkte jeg ville dele.

påskevotter

Vottene du ser på bildet, har jeg kalt Påskevotter Det er et av mine siste design.  De er strikket av Fritidsgarn fra Sandnes garn og tovet i maskin på 40 grader. Fritidsgarn er 100 prosent norsk ull. Størrelsen er helt perfekt til meg. Jeg har en Miele-maskin, og de er vasket på et vanlig kokvaskprogram. Såpen som er brukt er Omo colour sensitive.

Når man tover ull, er det først og fremt bevegelse som gjør at fibrene filter seg sammen. Det spiller derfor ikke så stor rolle hvilken temperatur man har på vannet. Jeg tover alltid med 40 grader varmt vann.

Første gang jeg strikket disse vottene, brukte jeg Knit@home Felting Wool, også 100 prosent ren ny ull ifølge magebeltet.

Flette

Denne ulla er veldig løst spunnet, og noe tykkere enn fritidsgarnet. Jeg strikket derfor vottene på litt tykkere pinner for å få samme strikkefasthet. Alt så helt perfekt ut før jeg puttet vottene i maskinen. Men ut kom et par beinharde, stive og helt ødelagte votter. Det var helt umulig å forme dem til. Og overflaten på vottene hadde blitt helt nuppete og udelikat.

ødelagte votter

Det anbefales altså ikke å tove Knit@home Felting Wool i vaskemaskin. Å tove denne ulla for hånd går imidlertid helt fint. Det tar litt tid, og krever litt innsats, men er absolutt verdt innsatsen. For å få et par votter kortere, må man gnikke og gni i lenderetningen, og vil man ha vottene trangere, må man snu dem 90 grader rundt og gnikke og gni den andre veien.

Fru Kvists varme votter

Disse grå og hvite vottene, Fru Kvists varme votter, er tovet for hånd. Her har jeg brukt Zalo. Også de passer helt perfekt til mine hender.

Jeg har også laget et par jeg har kalt Lenkevotter. De er strikket av fritidsgarn. Da de skulle toves, valgte jeg et finvaskprogram på maskinen. Det var ikke så lurt. Vottene ble rett og slett for store. Det erfarte jeg på skitur. Så da jeg kom hjem etter en deilig tur i marka, puttet jeg dem i maskinen enda en gang. 

lenkevotter

Men å tove to ganger i maskin er et sjansespill. Hadde jeg hatt litt større hender, hadde nok disse blitt for små. De er nå litt trange å få på, men sitter perfekt på hånden.

lenkevotter2

Jeg har også laget et par mønsterstrikkede votter som ble tovet i maskin. Her er det svært viktig at man ikke strammer tråden på baksiden - da blir vottene lett for trange. Her gikk det bra. Etter at jeg hadde tøyd og strukket Flettevotter med rosemønster godt i våt tilstand, ble de perfekte.

Mønster til alle disse vottene finner du på Ravelry. Jeg har også laget et par fiskervotter til herrer etter en modell fra Vestvågøy. De er strikket av villsaugarn og tovet for hånd. Oppskrift finnes i boken Votter. Strikkemønstre fra hele Norge.





Kjærlighetsvotter - gratis mønster

I dag er det 14. oktober; det vil si første vinterdag. Denne dagen snudde man primstaven slik at den siden som begynner med en vott vender frem. I den anledning har jeg laget et nytt vottemønster - og det er gratis enn så lenge. Du finner det under Filer på Facebooksiden min: Hjertebank Nina Granlund Sæther (alle strikke- og håndarbeidsinteresserte kan bli medlemmer). Hvis du ikke er på Facebook kan mønsteret kjøpes på Ravelry >>

kjærlighetsvotter

Jeg våger påstanden: Hjertet er vår tids mest brukte symbol. De siste årene har en gigantisk flodbølge av og med hjerter skyllet inn over landet – ja, inn over hele den vestlige verden. Over alt møter vi dem, mange ganger hver dag. I tekst og bilder. Som gjenstander og som dekor. Alene eller gruppevis. Den enkle formen er intet nytt symbol. Siden tidenes morgen har vi prydet våre omgivelser med små og store hjerter i alle tenkelige materialer. Det som er nytt er mengden. Alle som har noe å selge har trykket motivet til sitt bryst – og vi lar oss villig forføre.

Dagens mange hjerter representerer noe livsbejaende. Det er derfor vi omgir oss med så mange av dem. Men hjertet brukes i høyeste grad også som et dekorativt element, uten annen hensikt enn å pryde. Den enorme populariteten skyldes sannsynligvis at det oppfattes som utelukkende positivt ladet. Hjertet er et uttrykk for alt vi drømmer om, alt vi forbinder med det gode liv; kjærlighet, godhet, vennskap og varme. Hjertet oppfattes også som nøytralt. Det er ikke ekskluderende, slik mange oppfatter at korset eller andre religiøse symboler er. Symbolet er lett forståelig, og vi kjenner det umiddelbart igjen – enten det er tegnet i sand eller er trykket på en T-skjorte. Det eneste negative ved alle hjertene kan være at vi synes det blir for søtt, barnslig og feminint. Eller også at det blir enkelt, banalt og klisjeaktig.

Også fugler har tradisjonelt blitt brukt som et kjærlighetssymbol. Og som fruktbarhetssymbol. I tillegg har fuglene symbolisert trofasthet. I vår egen folkekultur finner vi svært ofte motiver av to fugler som sitter med nebbet mot hverandre, gjerne i kombinasjon med et hjerte.

 Foto: Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Foto: Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I disse vottene har jeg valgt å bruke både hjerter og fugler, og det er derfor jeg har kalt dem kjærlighetsvotter.

Vottene kan strikkes av mange ulike garntyper bare man holder strikkefastheten. Jeg har valgt å bruke kid mohair fra Telespinn sammen med et blåflammet garn jeg kjøpte med meg hjem fra USA.

Telespinn er et lite norsk spinneri som holder til på gården Midt-Svartdal i Seljord kommune. En stopp her kan anbefales på det varmeste.

mohairgeiter

Utenfor kan man hilse på mohairgeitene. Innenfor kan man forelske seg i vakkert garn i de herligste farger og kvaliteter. Mohairfiberen er tynnere og blankere en vanlig saueull. Dette gjør at plagg i mohair føles luftige å ha på seg samtidig som de har en flott glans. Mohairfiberen er også glatt. Dette gjør at plagg strikket i mohairgarn ikke klør på samme måte som vanlige ullprodukter - skal vi tro produsenten. 

telespinn

Pulsvantene Electricity

Denne uken kommanderte legen meg til å sitte i ro. Jeg var så uheldig å ødelegge benet på vei til Preikestolen sist helg. Heldigvis var det mulig å strikke. Det har resultert i to par nye pulsvanter til mine gode hjelpere på turen. Uten dem hadde jeg neppe kommet hjem igjen før langt på natt.

electricity1

Ideen til pulsvantene fikk jeg på flyet til Stavanger. De siste ukene har jeg strikket på et tynt, tynt sjal i en deilig ull og silke-blanding. Dette mønsteret kan da også gjøres om til pulsvanter, tenkte jeg.

electricity2

Pulsvantene er strikket i garnet Sterk fra Du store alpakka. Det er et bløtt og deilig garn jeg har brukt i mange av mine design. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. I motsetning til mye annet alpakkagarn loer det minimalt.

electricity3

Det ene paret er i lys grå, det andre i lys rosa.

electricity4

Men hva i all verden kaller man et par pulsvanter? Denne gangen valgte jeg et engelsk navn rett og slett fordi planen er å utgi oppskriften både på norsk og engelsk. Enn så lenge er den bare på norsk. Du finner den her på Ravelry >>

preikestolen1

Tross det ødelagte benet, bet jeg tennene sammen og fullførte turen til Preikestolen. Det er en tur som anbefales på det varmeste. Fra toppen og ned til Lysefjorden er det et fritt fall på 604 meter. Det er ikke fritt for at det kiler i magen når man nærmer seg kanten.

Helt ut på kanten turte jeg ikke gå. Men som dere ser av bildet: Strikketøyet var med. Aldri ett skritt uten.

Hjertebank-trøye

Fra idé til ferdig oppskrift tar det laaaang tid. Det er evigheter siden jeg begynte på denne genseren, men endelig kan jeg legge ut oppskriften for salg på Ravelry. Der finner du den både på norsk og engelsk. Du kan også kjøpe norsk mønster her på min egen blogg >>.

hjertebanktrøye

Ideen til mønsteret fikk jeg fra noen gamle votter. Den store rosa som er brukt i mønsterborden nederst går igjen på mange selbuvotter. Det gjør også stjernemønsteret. Det brukes først og fremst inni loven på vottene, og kalles lokalt "spyttklysa".

vott

Vottene er strikket med tynt garn og tynne pinner. Når man velger annet garn og annen strikkefasthet, forandrer mønsteret seg ganske mye. Det må man selvfølgelig ta hensyn til.

Veldig mange strikkedesign har hovedborden øverst på genseren. Jeg hadde lyst til å plassere den nederst.

hjertebank start

Svært ofte tegner jeg en skisse før jeg begynner å strikke et nytt plagg. Denne gangen begynte jeg rett på. Vil ikke akkurat anbefale det, for veldig ofte må man da rekke opp. Her gikk det heldigvis bra.

Men så kom utfordringen: Hvordan fortsetter jeg? Jeg var lenge i tenkeboksen før jeg fant ut at jeg ville fylle hele bolen med "spyttklyser".

Først tenkte jeg at grå måtte være bunnfarge. Men da ville kanskje blomsterborden henge litt lite sammen med resten av genseren. Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg, begynte jeg å tegne striper på mønsterdiagrammet jeg hadde laget. Og det var jo ganske lurt. Jeg fikk en løsning jeg ble fornøyd med, og så er det ganske morsomt å strikke striper. Man bare MÅ strikke ferdig en rad til før man kan legge fra seg arbeidet.

Rundt halsen har jeg jobbet for å få frem den samme virkningen som er på vrangbordene.

Genseren er tradisjonell i formen med bol som er strikket nedenfra og opp. Ermene er også strikket nedenfra og opp. Det er sydd maskinsøm i sidene og så klippet opp for ermene. Jeg har også sydd og klippet for halsåpningen. Fremgangsmåten er beskrevet her: Slik kan du lage pen hals

hjertebank-tone

Kofta ble ferdig til koftefesten i Trondheim i april. Men så skulle det lages oppskrift. Å regne ut alle størrelsene er en stor utfordring hver eneste gang, synes jeg. Og det tar mange timer! Fordi jeg hadde litt vel mye å gjøre på jobben en periode, måtte arbeidet ligge. Men så endelig kunne jeg sette meg ned.

Hadde ikke lyst til å slippe mønsteret før genseren var teststrikket. Fire dyktige damer har hjulpet meg med å luke ut noen småfeil. Det setter jeg stor pris på. Men det tar jo også litt tid.

hjertebank-marianne

Garnet som er brukt i genseren er Sterk fra Du store alpakka.

Genseren finnes i størrelsene: S (M) L (XL) XXL (XXXL)

Brystvidde: 86 (96) 106 (110) 120 (130) cm

Garn:

Sterk fra Du Store Alpakka (40 % alpakka, 40 % merinoull, 20 % nylon)

Rød nr. 828: 250 (300) 300 (300) 300 (350) g

Lys grå nr. 822: 100 (100) 150 (200) 200 (200) g

Natur (hvit) nr. 806: 150 (200) 200 (250) 250 (250)g

Og har du lyst til å følge meg på Facebook, finner du meg på

Hjertebank Nina Granlund Sæther

Tips om metallknapper i kofter

Enten man velger sølvknapper, tinnknapper eller knapper av gamle mynter, kan de bli litt tunge. Vekten på knappene gjør det vanskelig å sy dem pent fast i kofta. Det kan derfor være lurt å bruke et bånd.

FanaHerreHvit

Det var da jeg hadde strikket hvit fanatrøye til min sønn jeg begynte å plundre. Jakken har hele 10 sølvknapper i fronten, og de ble ikke sittende pent. Men så leste jeg i boken Fanatrøyer fra Fana husflidslag at man kunne bruke et bånd.

Teknikken er ganske enkel. Man trykker knappen igjennom tekstilen der man vil ha den, og så trær man et bånd gjennom hullet på baksiden. Når man har fått på plass alle knappene, syr man fast båndet med små sting.

knapper

Teknikken har mange fordeler. Vekten fra knappene blir fordelt over et mye større område. Knappene blir derfor sittende penere. Og sjansen for å miste dem er langt, langt mindre. Det er jo en fordel når knappene er dyre.

FanaHerreHvit

I Bergens-området var hvit strikkejakke i rillestrikk søndagsplagg og stasplagg for menn fra midten av 1800-tallet og nesten frem til vår egen tid. Med broderte bukseseler til er den et fint alternativ til vanlig bunad. Oppskriften finner du på Ravelry >>

Knappene jeg har brukt her kalles Holbergknapper. Det er kopier av mynter fra 1700-tallet som er slått til knapper. De kan kjøpes på Husfliden i Bergen.

Stor var gleden før jul da jeg oppdaget at det var mulig å få knapper laget av mynter fra min egen barndom. Den lille bedriften Fat og fe utenfor Sandefjord lager og selger myntknapper. Toøringer, femøringer, femtiøringer og kronestykker er forvandlet til morsomme bruksgjenstander.

knapper

Knapper av gamle femtiøringer ble derfor det naturlige valget da jeg strikket Regine-kofta til min datter i jula. Dette mønsteret kan også kjøpes på Ravelry.

Reginekofte

Først sydde jeg knappene i på vanlig måte, men ble ikke særlig fornøyd. Så husket jeg hvordan jeg hadde gjort det på Fanatrøya til min sønn. Da var det bare å sprette opp igjen alle sammen og begynne på nytt.

knapperReginekofte

Knappene ble trykket på plass, og så var det bare å træ båndet igjennom hullene. Fordi det var juleferie og stengte butikker, brukte jeg et bånd jeg hadde liggende. Det var noen mm for bredt, men gjorde allikevel nytten. Når alle knappene er på plass, fester man båndet med knappenåler. Og så syr man det fast med små sting.

 

Slik kan du lage pen hals

Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser. Mønsteret er tilgjengelig på Ravelry >>

SetesdalLove

Først fant jeg frem en sommerkjole jeg liker utringningen på særdeles godt. Den er akkurat passe stor og passer min fasong. Så brettet jeg et  A3-ark dobbelt og la det inn i plagget - og tegnet av. Først foran, og så bak.

Hals1

Når man lager mønster på denne måten, er det viktig å kontrollere at det er blitt symmetrisk om midtaksen. Brett arket dobbelt, og klipp bort eventuelle ujevnheter. Marker "midt foran" og "midt bak", samt skuldersømmen. (Husk at mønstermalen kan brukes flere ganger.)

Hals2

Når du har presset genseren lett, må du finne midt foran på plagget og markere dette med en hjelpetråd.

Hals3

Legg så mønstermalen på strikkeplagget, og fest med knappenåler. Midt foran på malen må stemme over ens med midtmasken på genseren.

Hals 4

Sy forsting langs mønstermalen med en kontrastfarge.

Hals5

Når du er ferdig på forsiden, gjør du tilsvarende bak.

Hals6
Hals 6

Fjern papirmalen, og sy med symaskin oppå tråden, eventuelt helt inntil den. Jeg foretrekker flerstingssik-sak, og syr to sømmer oppå hverandre for å være helt sikker på at maskene ikke glir ut. Bruk eventuelt vliselin på baksiden.

Hals8

Hvis plagget har isatte ermer, slik som denne, syr du nå rundt ermehullene. Og så syr eller masker du sammen plagget på skuldrene.

Hals 9

Klipp så ut halsen etter den røde tråden.

Hals10

Neste oppgave er å plukke opp masker til vrangborden. Gjør det ca. 0,5 cm på utsiden av markeringstråden. Bruk en heklenål, og træ maskene inn på strikkepinnen etter hvert. Midt foran er det lett å se hvor man skal finne maskene, på sidene er det litt mer vrient. Det er vanlig å plukke opp tre masker pr. 4 rader i høyden. Bruk skjønn.

Hals11

Når du har plukket opp masker rundt det hele, må du kontrollere at det ser riktig ut. Strikk så halskant slik oppskriften sier.

Hals12

Kanten på denne genseren er dobbel. Da får man skjult sømmen og den frynsete klippekanten. Når kanten er ferdig strikket, syes den fast med løse sting slik at de ikke strammer når du trekker genseren over hodet.

Hals 13

Voila: Da gjenstår det bare å presse arbeidet lett en gang til.

Hals14